Nyheter > Aktuelt

Foto: Hanne Valeur

Bent Høie, Torgeir Micaelsen og Kjersti Toppe var invitert til helsepolitisk debatt på Legeforeningens landsstyremøte. Engasjerte delegater utfordret helsepolitikerne på et bredt utvalg av saker.

– Den helsepolitiske debatten er kronjuvelen på landsstyremøtet – her er målet at vi skal skape politikk, sa Marit Hermansen da hun ønsket velkommen til årets debatt på landsstyremøtet på Soria Moria.

145 delegater og flere andre interesserte var samlet i salen for å høre hvordan politikerne ville svare på spørsmål om alt fra primærhelsemelding til tobakkspolitikk til arbeidsvilkår for leger på sykehus. Årets debatt var stramt regissert, og alle innlegg var nøye planlagt og koordinert på forhånd. Mye skulle rekkes over på to timer.

Ubesvarte spørsmål

– For meg er disse møtene en veldig viktig lyttepost, sa helseminister Høie i sin innledning, og takket samtidig for samarbeidet han har med Legeforeningen. Han nevnte samarbeid knyttet til spesialitetsstruktur og fryktkulturproblematikk som områder hvor samarbeidet med foreningen har vært viktig.

Og det ble mange engasjerte innlegg å lytte til for Høie og de andre politikerne i panelet. Ylf hadde fire innlegg i denne debatten med temaene åpenhetskultur og stillingsvern, spesialitetsstruktur og arbeidstidsbestemmelser. Dessverre var tiden for knapp til at politikerne fikk svart ut alle spørsmålene som ble stilt, men her gjengis innleggene fra Ylf. Toppe, Micaelsen og Høie er hjertelig velkomne til å svare og fortsette debatten her på yngreleger.no.

Henning Økland, Oslo universitetssykehus


Vi har mange eksempler på at det å påpeke kritikkverdige forhold i sykehusene kan få alvorlige konsekvenser for ansettelsesforhold for leger (f.eks Even Reinertsen og Olav Røise). Foretakstillitsvalgt Elisabeth Ofstad har vært under utilbørlig press fra ledelsen på UNN. Undertegnede som nå er foretakstillitsvalgt for Ylf på Oslo universitetssykehus mistet også sin stilling i medisinsk klinikk på Ullevål da han påpekte flere kritikkverdige forhold i klinikken.

Faste stillinger og ivaretagelse av arbeidsrettslige prinsipper er viktig for at legene skal kunne ivareta sin rolle som aktiv pådriver av forbedring på flere områder innad i sykehusene og for å ivareta forsvarlig pasientbehandling.

Legearbeid er ikke samlebåndsproduksjon, helse og behandling putter man ikke på syltetøyglass og skrur på lokket. Kravet til legene om å gjøre flere og flere oppgaver innenfor stadig trangere tidsrammer, er uforenlig med de støttefunksjoner og den bemanning som foreligger i sykehusene i dag.

Legene står personlig ansvarlig for det arbeidet de skal utføre i forhold til pasientene. Det er innlysende ut i fra legeyrkets karakter at man ikke kan avslutte sitt arbeid etter et stoppeklokke-prinsipp.

Ingen av mine kollegaer forlater en pårørendesamtale fordi klokken er blitt 16.00, ingen av mine kollegaer vil avbryte en samtale med en pasient som har gjort et suicidforsøk fordi man ikke har fått godkjent overtid på forhånd av en overordnet som gikk kl 16.00.

Ledelsen vet dette, de vet at vi er ansvarlige, de vet vi gjør et godt arbeide, de vet vi ikke forlater skuta før den er trygt i havn.

Denne vissheten ledelsen har om at vi gjør et godt arbeid og at vi har god arbeidsmoral, gjør at de trygt kan utelate å betale oss for den overtid vi jobber. Dette er et grovt tillitsbrudd og misbruk av oss som arbeidstagere.

De 924 årsverk som legene utfører gratis, bruker våre ledere og politikere til å dekke over underskudd i budsjetter og altfor trange økonomiske rammer for bemanningen av leger i sykehusene. Anne Karin Bratten sier: «Ingen jobber gratis».

Turnusleger, leger i spesialisering og legespesialister frykter for sine ansettelsesforhold dersom de konfronterer ledelsen med denne ukulturen og misbruket av oss som arbeidstagere.

Veien til utgangsdøren er kort for leger som ytrer seg kritiske til denne praksis.

Hvorfor lar dere politikere dette fortsette?

Elisabeth Olstad har også fått føle manglende åpenhetskultur på kroppen

Elisabeth Olstad, Universitetssykehuset Nord Norge (UNN)


Kjære politikere!

Jeg er tillitsvalgt for Yngre legers forening ved Universitetssykehuset i Nord-Norge.

I debatten om åpenhetskultur har mitt helseforetak vært spesielt trukket fram i negativ retning. I pasientsikkerhetskulturundersøkelsen «I trygge hender», kom UNN dårligst ut i landet; ved UNN oppleves det ikke trygt å si ifra om uønskede hendelser. Samtidig avfeier direktøren eksistensen av en fryktkultur.

Jeg spør meg selv hvordan vi skal få bukt med et problem når de som er ansvarlig for problemet ikke anerkjenner at det eksisterer. Det er krevende og belastende å være tillitsvalgt i et slikt klima, og å være medlemmenes stemme er en byrde som kan være tung å bære. Jeg har ikke alltid klart å stå oppreist ned den byrden på skuldrene det siste året.

Helseministerens engasjement og støtte til oss tillitsvalgte generelt og til meg spesielt har vært viktig. Det du gjorde med din støtteerklæring til meg var helt unikt og betydde utrolig mye; Tusen takk, Bent Høie!

Vi ønsker som leger og tillitsvalgte å bruke vår kunnskap og våre ressurser til beste for pasientene, og det er uhyre viktig at du fortsetter å verne om oss på veien videre. Bare slik kan pasientenes helsetjeneste få vokse fram med pasienter som er «i trygge hender» i framtiden, også i UNN.

Utfordringen ligger i at den planen du har bedt helseforetakene om, ikke bare blir fagre ord, men omsettes til handling og fører til reell endring. Mitt spørsmål er derfor hva vi sammen kan gjøre for å sikre at det skjer og hvordan du som helseminister vil følge det opp?

Alle de tre politikerne kommenterte det vanskelige ytringsklimaet i helsevesenet.

– Jeg har vært opptatt av dette siden jeg var lokalpolitiker i Bergen. Jeg la frem en interpellasjon til Bent Høie i 2013 om temaet. Det gjøres ikke nok fra politisk hold, sa Kjersti Toppe og mente også at det problematiske ytringsklimaet må ses i sammenheng med foretaksorganiseringen.

– Jeg kommer fra en partikultur i Arbeiderpartiet som har tett kontakt med tillitsvalgtgrupper. Dette opprører meg. Det er veldig utfordrende når vi har en situasjon med så ulike virkelighetsoppfatninger, og jeg tror ikke vi kommer oss ut av denne situasjonen uten enda tydeligere politiske signaler, svarte Torgeir Micaelsen.

Bent Høie takket for tilbakemeldingen fra Elisabeth og forsikret at han kommer til å fortsette å være tydelig. – Jeg tror ikke det er noen foretaksstyrer som er i tvil om hva jeg mener på dette området, sa han. 



Clara Bratholm, Vestre Viken


I England har de yngre legene vært i konflikt og streiket flere ganger denne våren. Konfliktens kjerne har vært utvidet ordinær arbeidstid frem til kl 22 på hverdager og til kl 17 på lørdager. Ønsket om økt elektiv virksomhet på kveld og helg har ført til steile fronter og migrasjon av leger til andre land.

Vi ser at det er politiske ambisjoner om å innføre tilsvarende ordninger for sykehus i Norge. Vi legene opplever allerede at forventingene til hva vi skal levere på jobb ikke samsvarer med de ressursene som tilføres av arbeidsgiver.

Mer enn 50% av norske sykehusleger mener at arbeidspresset er for høyt, men Spekter hevder på sin side at vi aldri jobber gratis overtid. Vi får beskjed om at vi «ikke skal løpe raskere, bare løpe smartere». Virkelighetsoppfatningen mellom oss og arbeidsgiverorganiasasjonen er dessverre svært ulik.

Å tøye strikken for arbeidsbelastningen hos norske leger kan svekke pasientsikkerheten, og British Medical Association sammenfatter dette godt i slagordet: «Tired doctors are dangerous doctors».

Hvordan vil dere som politikere sørge at vi ikke får en lignende situasjon som i England, der legers arbeidsbelastning blir tøyd utover det forsvarlige og vi får trøtte, farlige leger? 


Claras spørsmål ble stående ubesvart i denne omgang.

Christer Mjåset, Ylf-leder


Det planlegges nå en total omlegging av spesialistutdanningen av norske leger. Denne omleggingen ble ikke tilført noen midler i høst, noe som gjorde at legeforeningen måtte ta ansvar. Spesialitetskomiteene våre gjør nå en formidabel innsats med å utarbeide læringsmål for sine spesialiteter. Dette gjøres på dugnad. Det er helt gratis for myndighetene.

I oppdragsdokumentet fra HOD leser vi at spesialistutdanningen skal bli

  • mer effektiv og kortere enn hva som tidligere har vært normert tid
  • samtidig skal den være ”innenfor sykehustjenestens daglige virksomhet men ikke gå på bekostning av pasientbehandling og tjenesteytingen overfor pasientene”.

Det er ikke bare overleger som leverer denne ”tjenesteytingen overfor pasientene” som her er nevnt. Leger i spesialisering står i dag for store deler av driften på norske sykehus. Så det er ingen av oss i Ylf som tror at dette regnestykket går opp uten at kvaliteten på spesialistutdanningen kommer til å gå ned. 

Så kjære  politikere - er en underfinansiert og dugnadsbasert spesialistutdanning deres svar på å møte fremtidens spesialistbehov?

Kjersti Toppe kommenterte at ny spesialitetsstruktur ikke har vært behandlet i Stortinget, selv om hun ønsket seg en slik behandling. Hun mente derfor Høie måtte ta ansvar og svare på Christers spørsmål. Høie på sin side fant ikke plass til å kommentere spesialitetsstruktur i sitt svar.


Vi fortsetter gjerne debatten her på yngreleger.no, og Toppe, Micaelsen og Høie oppfordres herved til å svare i kommentarfeltet under! sier Ylf-leder Christer Mjåset.

Helsepolitikerne lyttet konsentrert til innspill og spørsmål fra Legeforeningens landsstyremøte.

Kommenter gjerne denne artikkelen!

Kommentaren må diskutere eller kommentere innholdet i artikkelen på saklig vis og kan inneholde maksimalt 2000 tegn. Behandle andre debattanter med respekt og unngå personangrep. Kommentarer må undertegnes med fullt navn. E-postadressen brukes kun av redaksjonen ved behov for å kontakte innskriver. Alle kommentarer godkjennes av redaksjonen før de publiseres i kommentarfeltet (kan ta inntil ett døgn), og kommentarer som ikke møter retningslinjene vil bli slettet.

Kommentarer

  1. Virker ikke som politikerne prioriterer utdanning og faglig kvalitet for å styrke faget, men kun at det skal bli billigere å produsere "spesialister". Det eneste som teller er å få "spesialister" hurtig på plass til eldrebølgen kommer. Hvor ble det av den nye, oppgraderte indremedisinske hovedspesialitet som kunne ta hånd om disse pasienter ved lokalsykehus nær pasienters hjemsted? Må skaffes tilstrekkelig med ressurser på flere plan, innen ny struktur kan fungere!!