Hva skjer på Legeforeningens landsstyremøte 2016?

Sakslisten til landsstyret inneholder noen faste punkter, slik som årsmelding og godkjenning av regnskap og budsjett. I tillegg suppleres det med en rekke aktuelle vedtaks- og diskusjonssaker. Her får du et raskt innblikk i noen av sakene som skal diskuteres i år:

På hvert landsstyremøte inviteres det til helsepolitisk debatt. I år er helseminister Bent Høie (H), Kjersti Toppe (Sp) og Torgeir Micaelsen (Ap) invitert som innledere, og president Marit Hermansen kommer til å utfordre dem på hvor de politiske og ideologiske skillelinjene i helsepolitikken egentlig går.

– Helsepolitisk debatt er noe av det jeg gleder meg mest til på Landsstyremøtet. Møtet mellom fag og politikk er spennende - og ikke minst må det være viktig for politikerne å få møte oss som kjenner helsevesenet, står i utfordringene og har klare ideer om hvor vi vil. Jeg forventer temperatur, vidd og klokskap - og håper at vi, både politikere og Legeforeningen, kan bevege oss et hakk videre, sier Marit Hermansen.

Helsepolitikerne blir tidvis kritisert for at det er vanskelig å se forskjell på hva de ulike partiene mener, og noen mener helsepolitikken forenkles til et spørsmål om hensiktsmessig og effektiv administrasjon. Har skillelinjene mellom de ulike partiene blitt for utydelige?

– På noen områder er det faktisk viktig at det er konsensus og samråd - ikke skillelinjer. Vi har sett tidligere at store reformer og store endringer er avhengige av at man finner løsninger som vi er enige om. Det er politiske skillelinjer også i helsepolitikken, og de kan du dra langs de ideologiske skillelinjene. Jeg tror nok du vil gjenfinne de samme ideologiske skillelinjene også innen Legeforeningen. Det er jo derfor vi får spennende debatter også internt, svarer presidenten.

Ylf kan forsikre om at de komme til å utfordre helsepolitikerne på saker som er viktige for foreningens medlemmer for tiden, for eksempel hvordan politikerne vil håndtere beskrivelsene av fryktkultur ute på sykehusene og hva de vil gjøre med situasjonen for gravide leger i siste trimester.

Sentralstyret vedtok for to år siden å iverksette et utredningsarbeid om den medisinske grunnutdanningen. En prosjektgruppe ledet av Marit Halonen Christiansen har nå levert en rapport som bla tar opp kjønnsbalansen på medisinstudiet, dimensjonering av antall utdanningsplasser, innhold og pedagogiske virkemidler i utdanningen og undervisningens status. Rapporten skal danne grunnlag for Legeforeningens fremtidige politikk omkring grunnutdanningen. Du kan lese mer om hva prosjektgruppen foreslår i denne artikkelen.

Det er ikke usannsynlig at diskusjonene i forbindelse med dette temaet også vil svinge inn på spørsmålet om det er riktig og hensiktsmessig å innføre en nasjonal eksamen felles for de fire studiestedene i Norge. Norsk medisinstudentforening har tidligere uttalt seg positivt til å innføre en nasjonal prøve, og argumenterer i sitt høringssvar for at en slik prøve vil kunne sette i gang en nasjonal diskusjon om hva studenter skal lære i grunnutdanningen. Dette mener de vil kunne heve kvaliteten på norsk legeutdanning. Universitetene har allerede begynt planleggingen av en nasjonal delprøve i slutten av femte studieår, så det er på tide at foreningen tar denne diskusjonen.

Foretaksreformen ble innført i 2002. Reformen og den nye styringsformen ble kritisert allerede før den ble innført, og kritikken har ikke stilnet etter 14 år med foretaksorganisering. Et offentlig utvalg (Kvinnsland-utvalget) utreder nå alternative modeller til dagens styringsform, og Legeforeningen lar ikke muligheten til å si sin mening gå fra seg. Foreningen har allerede gitt omfattende, foreløpige innspill til utvalgets arbeid, hvor det pekes på behov for en endring i dagens styringsmodell. I sine innspill ber Legeforeningen utvalget vurdere å kutte ett nivå i dagens modell – enten RHFene elle HFene. Men hva er den beste løsningen? På årets landsstyremøtet skal dette og andre alternative modeller drøftes.

– Det er en helt klar oppfatning i Ylf om at vi trenger en ny styringsmodell for sykehusene. Derfor blir denne debatten spesielt spennende, sier Ylf-leder Christer Mjåset.

En av de store utfordringene i dagens helsetjeneste, er uønsket/uberettiget variasjon i forbruk av helsetjenester. Legene må ta en god del av ansvaret for at det praktiseres ulikt i ulike deler av helsetjenesten, og Legeforeningen har derfor prioritert denne tematikken. En arbeidsgruppe fikk i april 2015 mandat til å utrede hvordan Legeforeningen kan bidra med egnede tiltak for å motvirke overforbruk, underforbruk og uberettiget variasjon mellom ulike tjenestetilbydere. Rapporten oppsummeres i denne artikkelen.

På landsstyremøtet skal de foreslåtte tiltakene diskuteres. I tillegg ønsker man en diskusjon rundt hvordan man kan sikre at fagmiljøene har tilstrekkelig kunnskap om den variasjonen som finnes innen eget fagfelt, og hvordan Legeforeningen kan arbeide for å dreie overdrevne forventninger blant pasienter til hva helsetjenesten kan bidra med i mer realistisk retning.

De senere årene har man hatt en stor vekst i antall registrerte saker i Legeforeningens avdeling for Jus og arbeidsliv (JA). Både medlemmer og tillitsvalgte ser ut til å ønske mer juridisk bistand innen enkelte områder, og kapasiteten i JA-avdelingen er utfordret. Samtidig får foreningen stadig flere medlemmer. Et utvalg har vurdert hvordan Legeforeningens tilbud til medlemmene skal være når det gjelder juridiske tjenester, og de har kommet med en klar anbefaling om at den juridiske bistanden bør styrkes betydelig. Det foreslås å styrke JA-avdelingen med tre jurister og én sekretær fra 2017.

– En styrking slik vi foreslår, vil bety at Legeforeningen skal kunne svare på medlemmenes og tillitsvalgtes juridiske spørsmål uten lang svartid. Satsingen skal også gi Legeforeningen bedre mulighet til å ta flere større rettssaker når det blir nødvendig, sier Torstein Schrøder-Aasen, som har representert Ylf i utvalget.

I år skal regionsutvalgene diskuteres. Troms legeforening har fremmet et forslag om en lovendring som skal sikre representasjon fra hvert enkelt foretak inn i regionsutvalgene, en FTV enten fra Overlegeforeningen eller Ylf. Lovendringsfremlegget inneholder dog ingen vurdering av hvordan regionsutvalgene fungerer i dag. Hvilken gjennomslagskraft har de i forhold til RHFet? Hvordan fungerer de opp mot konserntillitsvalgte? Og hvordan fungerer de opp mot ansatte-styrerepresentanten i RHF-styret?

Arne Refsum fra Overlegeforeningen mener saken er for dårlig forberedt, og at lovendringsforslaget bør forkastes:

«Dersom forslaget allikevel skal realitetsbehandles av Landsstyret bør det endres, slik at også de private ideelle sykehusene som deltar i RHFenes «sørge-for»-ansvar blir representert i regionsutvalget. Det er avtalene mellom RHFet og disse sykehusene som avgjør rammebetingelsene for de ansatte legene ved disse sykehusene. Disse legene er også medlemmer av Legeforeningen, og bør ivaretas av Legeforeningens lovfestede organisasjonsledd, og de bør ha påvirkningsmulighet på disse organisasjonsleddene», skriver Refsum i en kommentar til yngreleger.no. 

Med alt dette på sakslisten og mere til, er det i hvert fall sikkert at det blir mange interessante diskusjoner på årets landsstyremøte. Vil du vite mer om hva som har blir diskutert og vedtatt av Landsstyret denne uken – følg med på yngreleger.no!