Leger og lærere – vi må stå sammen!

Er det tilfeldig at arbeidsgiverorganisasjonene Spekter og KS går til frontalangrep på legenes og lærernes arbeidstidsordninger i sykehus og skoler, under dekke av at etablerte arbeidstidsordninger hverken gir tilstrekkelig fleksibilitet eller bidrar til god kvalitet på de helse- og utdanningstjenestene som vi står ansvarlige for som profesjonsutøvere? Man kan spørre hvilke hensyn som egentlig rår når arbeidsgiverorganisasjonene setter så mye inn på å underslå behovene for forutsigbare rammevilkår for profesjonsutøvelsen, stikk i strid med det legene og lærerne selv mener vil ivareta pasientsikkerheten og elevenes læring?

«Verdiene i sykehusene skapes i pasientmøtene», skrev legen Lars Kåre Kleppe ved Stavanger Universitetssykehus i Stavanger Aftenblad, da sykehuslegene streiket i høst. Verdiene i skoler og barnehager skapes på samme vis i lærerens møte med barn og unge. Arbeidstidsordningene vi skal ha fremover i både helse- og utdanningssektoren må legge til rette for nettopp det. Dette er en verdikamp som lærerne står sammen med sykehuslegene om!

For når stod kollektivt avtalte arbeidstidsordninger i veien for en faglig forsvarlig yrkesutøvelse? Når stod partssamarbeid og innflytelse over egen arbeidssituasjon i veien for måter å organisere arbeidet på som kommer ‘dem vi er der for’ til gode, enten de er elever eller pasienter?

Da lærerne streiket for en hensiktsmessig og kollektiv arbeidstidsavtale i 2014, var det egentlig mer enn bare arbeidstiden kampen handlet om. Lærerne stod opp for profesjonen sin og var villige til å kjempe mot et styringshysteri som har preget utdanningssektoren i et par ti-år nå. Det var mange elementer som hadde gnaget i stykker tilliten mellom lærerne og kommunene, og som kom til overflaten i lærerstreiken. «Eierskapsfanatismen er sterk i KS», uttrykte pedagogikkprofessor Gunn Imsen i forbindelse med streiken. Hun sa videre: «Konflikten med lærerne fortoner seg mer som et behov for å skape en boltreplass for styring og ledelse i seg selv enn å skape en god skole for barna våre.» Skolestreiken varte i to hele måneder, før arbeidsgiverforeningen KS måtte gjøre tilbaketog. Etter at Akademiker-streiken endte med tvungen lønnsnemnd, må medlemmene i Yngre legers forening forberede seg på at det kan ta tid å få gjennomslag på en arena der arbeidsgiveren i prinsippet har høy troverdighet. En nemndsbehandling er gjerne en sånn arena. Tvisten påkaller imidlertid et sterkt medlemsengasjement og en profesjonsforening med evne til å stå imot uvettig styring, både på kort og på lengre sikt.

Lærerprofesjonens etiske plattform pålegger alle lærere å stå imot press fra aktører som vil gjøre barnehagebarn og elever til midler for å nå sine mål. Samtidig uttrykker plattformen at etisk bevissthet og høy faglighet er kjernen i lærerprofesjonens integritet og avgjørende for å skape gode vilkår for lek, læring og danning. Samfunnsmandatet som er gitt til lærerne i barnehager og skoler handler om å skape best mulig forutsetning for utvikling og læring. Disse skapelses-øyeblikkene, for å uttrykke meg litt bibelsk, foregår først og fremst sammen med barna og elevene.

Det ble dermed maktpåliggende for våre medlemmer å si nei til en arbeidstidsavtale som ville flytte læreren bort fra elevene. I denne sammenhengen skal man så visst ikke forveksle personlig egeninteresse med profesjonell egeninteresse. Medlemmene i Utdanningsforbundet viste seg både fagforeningsbevisste og fremviste høy faglig integritet da de sa ‘nei’ til den avtalen som KS hadde tenkt å tilby dem.

Sykehuslegene har lange tradisjoner for en profesjonsfaglig etikk der det er hensynet til den som er syk som skal stå i sentrum for yrkesutøvelsen. En uforsvarlig turnus for sykehusleger har også etiske implikasjoner, fordi det vil kunne gå på akkord med pasientsikkerheten. Legene sin profesjonelle egeninteresse er derfor nært knyttet sammen med hensyn som skal ivareta pasientene.

Lærerne uttrykker solidaritet og støtte i arbeidet for å bevare en kollektiv arbeidstidsregulering for sykehuslegene, som både tar hensyn til pasientsikkerheten og til god yrkesutøvelse og profesjonsfaglige behov.

Støtten til lærernes arbeidstidskamp kom fra ulike hold i samfunnet. Det var kanskje den manglende troen på at det ville skje som gjorde at et samlet sentralstyre i Utdanningsforbundet i utgangspunktet valgte å anbefale den arbeidstidsavtalen som KS ville tilby? Men støtten var altså likevel ikke for god til å være sann: Foreldre til elever i skolen forstod ikke hvorfor den hardtarbeidende læreren de kjente ble så hardt presset av arbeidsgiveren sin. Lokalpolitikere over det ganske land kom i stuss om hvorvidt KS hadde sørget for å innhente forhandlingsmandatet sitt på adekvat vis. Andre profesjoner som opplever å komme i skvis på grunn av detaljstyring ovenfra uttrykte også sin støtte. Ikke minst ble et mer eller mindre samlet pressekorps mer og mer kritiske til hva arbeidsgiverne egentlig hadde tenkt å bruke lærernes arbeidstid til.

For oss i Utdanningsforbundet er det dere – sykehuslegene – som har høyest troverdighet i kampen for en kollektiv arbeidstidsregulering som også skal ivareta dere som fagpersoner gjennom et helt yrkesliv.

Kjennetegnet på norsk arbeidsliv har lenge vært godt partssamarbeid som både forener kravene til profesjonell yrkesutøvelse av høy kvalitet og hensynet til arbeidstakernes mulighet for å påvirke sin egen arbeidssituasjon. Det er fagfolkene – både i helse- og utdanningssektoren – som kjenner hvor skoen trykker. Derfor gjennomskuer vi også dårlig skjult management-retorikk når byråkratene vil fortelle oss hvordan vi jobber best og skaper mest mulig fleksibilitet ved å innrette oss – aller helst individuelt.

I en kronikk i Dagens Næringsliv (29.11.2006) skriver Tor Grenness ved Institutt for kommunikasjon, kultur og språk, Handelshøyskolen BI, at: «(..) morgendagens konkurransefortrinn skapes i høy grad gjennom at kompetente medarbeidere vises tillit - og at denne tilliten er gjensidig.» Men gjensidig tillit kan bli vanskelig tilgjengelig valuta i både helse- og utdanningssektoren dersom arbeidsgiverforeningene Spekter og KS fortsetter sine angrep på legenes og lærernes arbeidstidsordninger. Kampen om hensiktsmessige, kollektive arbeidstidsavtaler er en felles verdikamp, og vi er sterkere når vi står sammen og knytter bånd over profesjonsgrensene.