Lederkandidat for Akademikerne med god møtekondis

Hun ønsker nå ledervervet i en av de fire hovedorganisasjonene på arbeidstakersiden. Akademikerne har 194 000 medlemmer, flere enn noen gang. Vi møter henne ikke hjemme på Gjøvik, der hun bor sammen med datteren og ektemannen Terje Methi, bassist i Vazelina Bilopphøggers. Vi er på Legenes Hus, der hun i åtte år har vært sentralstyremedlem. I tillegg har Kari Sollien, spesialist i allmennmedisin, vært leder for Allmennlegeforeningen i de siste tre årene. Det er lenge siden hun jobbet som fastlege ved Kapp legesenter. 

Du har lang fartstid som tillitsvalgt i Legeforeningen. Hvilken betydning har det for ledervervet du nå ønsker? 

– Det har gitt meg verdifull kunnskap om ledelse, organisasjonsarbeid og fagutvikling. Jeg har betydelig erfaring med forhandlings- og påvirkningsarbeid. Vi jobber bredt med tradisjonelle fagforeningsaktiviteter og med fagutvikling. Hovedorganisasjonen må gjøre begge deler, svarer Sollien. 

De 13 ulike yrkesorganisasjonene som utgjør Akademikerne, består av yrkesutøvere med mastergrad (hovedfagsnivå) eller tilsvarende utdanning. Legeforeningen er den nest største medlemsorganisasjonen etter Tekna. Vi finner Norsk psykologforening, Norges Juristforbund og Veterinærforeningen blant de andre medlemmene. 

– Det er mer makt bak kravene hvis det er en bred sammenslutning i stedet for en enkeltorganisasjon. Hvis man står alene i forhandlinger, er det lett å bli marginalisert og avskrevet som bare en aktør som representerer særinteresser. Jeg trives med å arbeide for medlemmers faglige, sosiale og økonomiske interesser, og jeg ønsker å jobbe for et enda bredere faglig fellesskap, sier Sollien.

Lønns- og rammevilkår, kunnskaps- og næringspolitikk, forskning og høyere utdanning er bare noe av det Akademikerne tar opp. Akademikerne er den minste hovedorganisasjonen på arbeidstakersiden i Norge. De tre andre er LO, YS og Unio. Akademikerne har kontakt med øverste politiske ledelse, og har regelmessig møter med regjeringen som del av trepartssamarbeidet. Hovedorganisasjonen er part i en rekke tariffavtaler i privat og statlig sektor, og er en av hovedsammenslutningene i kommunal sektor. I Spekter-området er Akademikerne part i hovedavtalen.

Forhandlingsmodellen i Spekter har flere trinn. Først forhandler Spekter og Akademikerne på nasjonalt (A-)nivå om grunnlaget for og gjennomføringen av forhandlingene. Samme parter inngår avtalen Overenskomsten Del A1 om sosiale bestemmelser. Avtalen Del A1 er lik for alle foreningene. Dette gjelder kriterier for lønnsdannelsen i helseforetakene, likestilling og sosiale bestemmelser, inkludert lønn under sykdom, svangerskap og fødsel, forsikring ved dødsfall/yrkesskade, ferie og pensjonsbestemmelser. A2 er det første nivået som forhandles mellom Spekter og den enkelte forening. 

– For et Ylf-medlem er en av hovedgevinstene ved å være del av hovedorganisasjonen at Akademikerne håndterer forhandlingene i de første trinnene i Spekter-området. Som part i de sentrale lønns- og tarifforhandlingene er det Akademikerne som forhandler blant annet pensjonsrettigheter og andre sosiale rettigheter. Den historiske bakgrunnen for sentral lønnsdannelse på nasjonalt nivå for yngre leger er at de har blitt ansett som en svakere forhandlingspart lokalt, forklarer Sollien. 

Hovedorganisasjonens operative forhandlingsarbeid er organisert ved å ha utvalg for de ulike tariffområdene. Legeforeningen har representanter i alle utvalgene. Kari Sollien har sittet som Legeforeningens representant i utvalget Akademikerne næringsdrivende i åtte år og ble nylig valgt inn i utvalget Akademikerne kommune. 

Hvordan vil du få til et sterkere Akademikerfellesskap hvis du blir leder? 

– Samarbeidet mellom foreningene, og bruken av kompetansen foreningene har på de ulike fagområdene kan bli bedre. Min erfaring er at dette har vært variabelt, særlig på utforming av politikk. Utforming av hovedorganisasjonens politikk bør være mer proaktiv. Det er viktig med enda større fokus på å kombinere kunnskapen fra ulike akademikergrupper. Et eksempel er utvikling av medisiner og medisinskteknisk utstyr. I dette arbeidet trenger vi for eksempel kunnskap fra leger, fysikere og ingeniører. Jeg ønsker å involvere foreningene i enda større grad.

Hvordan vil du få til dette?

– Ledelsen må ha regelmessige møter med medlemsorganisasjonene. Hvis jeg blir valgt som leder, er noe av det første jeg vil gjøre å besøke alle. Forventningsavklaring for veien videre er viktig. I det politiske arbeidet ønsker jeg å bruke mer ressurser på å involvere de aktuelle medlemsforeningene i hele prosessen. For eksempel ved at de bør være med i møter internt, og eksternt med politisk ledelse, sier Sollien.  

– Medlemsorganisasjonene i Akademikerne har svært ulikt medlemstall. I en sammenslutning er det viktig at alles interesser ivaretas. De store må forvalte sin makt klokt. 

Hvilke ledere ser du opp til?

– Håndballtrener Marit Breivik. Jeg vil nemlig være en leder som slipper andre til. Marit Breivik gir alle spillerne oppgaver og ansvar, og hun får det beste ut av hver enkelt. Hver får sin definerte rolle, og alle er like viktige. Helheten blir bedre enn summen av hver enkelt spiller. Autonomi og ansvar for egen yrkesutøvelse er en tilnærming jeg har som leder, og det vil gjelde også hvis jeg blir leder for hovedorganisasjonen. 

Er det andre egenskaper du tenker er ekstra nyttige i en slik lederrolle?

– Utholdenhet og det å ikke unnvike motstand. Jeg tror det ofte er når man møter motargumenter at man finner de beste løsningene. Alle de lange møtene har gitt meg god møtekondis. 

Hva er interessene dine?

– Du tenker fritidsinteresser? Jeg jobber jo så mye, så det begrenser seg litt for tiden. Min skjønnlitteratur er som oftest sakspapirer. Men vi har prioritert å reise. Jeg er interessert i kunst og kultur, og vi har besøkt mange gallerier i Europa. Ellers liker jeg å holde på med praktiske ting når jeg har fri. Mannen min og jeg har bygd hytte sammen, med litt dugnadshjelp fra familien. Der bruker vi det flotte turterrenget sommer og vinter. Og så strikker jeg. Det er mentalhygiene, sier Kari Sollien. 

– Planen i unge år var å bli arkitekt...

Arkitekt ble med tanken. Men hvis Kari Sollien blir ny leder for Akademikerne, vil Arkitektenes Fagforbund være en av foreningene hun jobber for.