Kartlegging av hviletid i Helse Møre og Romsdal

Det begynner å bli en stund siden doktoren jobbet 24/7 i nesten året rundt. Han hadde sjeldent annet ansvar enn selve jobben, da hans hustru var hjemmeværende og oppdro barna. Til tross for det, ville nok doktoren sagt at han synes arbeidet var tungt, hvis han ble spurt.

Med teknologisk utvikling kommer også medisinsk utvikling. Prosedyrer og pasientbehandling blir mer og mer avansert, og kravene som stilles til legene blir også høyere. Selv om det er flere leger i arbeid på sykehus enn før, opplever vi at belastningen er stor, og at den stadig øker.

Per i dag finnes det ingen gode metoder for å måle arbeidsbelastning. Det eneste som beskytter legene mot uforsvarlig arbeidsbelastning, er arbeidsmiljølovens Kapittel 4 og vernebestemmelsene som er tariffestet i Overenskomstens del A2 mellom Legeforeningen og Spekter. Vernebestemmelsene er svært utvidede i forhold til arbeidsmiljølovens rammer for forsvarlig arbeidstid.

I tillegg står det i vernebestemmelsene:

Dersom det jevnlig (over 20 % av vaktene) har vist seg umulig å overholde kravet til forsvarlig hvile i løpet av vakten (8 timers hvile i gjennomsnitt pr. døgn), skal arbeidsplanen endres for å korrigere for dette forhold.

I samme paragraf i B-delsavtalen mellom Helse Møre og Romsdal HF og Legeforeningen er følgende lagt til:

Under forutsetning at det foreligger reelle muligheter for hvile kan kravet om maksimum 19 beregnede timer i en arbeidsperiode fravikes etter avtale med den enkelte lege. Dette er særskilt aktuelt for hjemmevaktordninger der en erfaringsmessig får nok hvile og søvn gjennom vaktperioden. En må også ta hensyn til vaktbelastning. For leger som har tilstedevakt kan avvik bare avtales der det erfaringsmessig er lavere aktivitet, som f.eks. helg og høytidsdager. Pålagt fri som følge av denne vernebestemmelsen skjer uten trekk i lønn. 

Så er det slik at alle og enhver som jobber etter vernebestemmelsene (eller jobber generelt) er pliktig til å si ifra når de føler at de ikke lenger er kapable til å utføre jobben i sin helhet. Da blir spørsmålet: Hvor mange yngre leger sier ifra til sin bakvakt eller overordnede når de er våkne på den 19. timen (eller 24. timen for noen av oss) og kjenner at synapsene i hjernen ikke er like kjappe som de var for 18 (eller 23) timer siden? Hvor mange sier i fra at de ikke føler at de er skikket til å ta beslutninger som gjelder liv og død, når man så vidt klarer å holde øynene åpne? Er det forsvarlig?

I 2014 hadde Arbeidstilsynet tilsyn i Helse Møre og Romsdal. Det ble avdekket en del avvik, blant annet manglende vurdering av forsvarlighet ved utarbeidelse av arbeidsplaner for leger og spesialsykepleiere. I arbeidet med lukking av dette avviket ble det presisert at det ikke finnes mange måter å vurdere arbeidsbelastning på, annet enn vernebestemmelsene for leger som regulerer arbeidstid.

Som del av arbeidet med lukking av avvik, så man at det forelå et behov for kartlegging av hviletid for leger i spesialisering (LiS) i vakt. Som foretakstillitsvalgt (FTV) i Yngre legers forening valgte jeg derfor å gjennomføre en hviletidsundersøkelse i Møre og Romsdal for alle LiS i vakt, både tilstedevakt og hjemmevakt. Personaldirektør ble informert om saken og oppfordret Ylf til å gjennomføre et slikt arbeid.

I september 2015 gikk vi i gang med å utforme skjema for registrering av hviletid i samråd med hovedtillitsvalgte (HTV), vara FTV og vara HTV i Møre og Romsdal. Definisjoner av «hviletid», «samtidskonflikt» og «tilkalling av bakvakt» ble diskutert. Vi valgte også å legge til en subjektiv parameter, «grad sliten etter vakt». Det ble utarbeidet ett skjema for LiS med tilstedevakt, og ett skjema for LiS med hjemmevakt. Arbeidsgiver deltok ikke i utarbeidelse av skjema og definisjoner.

Registreringsperioden ble satt fra 01.10.15-31.12.15. Det ble sendt ut mail til medlemmene via de tillitsvalgte. I tillegg tok HTV direkte kontakt med tillitsvalgte og medlemmer på sitt sykehus og informerte og forklarte, og svarte på spørsmål vedrørende skjema og registrering. Alle vakter over 16 timer skulle registreres, både tilstede- og hjemmevakt. Etter endt periode ble skjemaene samlet av tillitsvalgt/ansvarlig ved avdeling og sendt til FTV.

Et halvt år etter at registreringen ble gjennomført, har vi fortsatt ikke fått inn registreringer fra alle avdelinger. Av de som er kommet inn, er det variasjon mellom fagområdene om man ved vakter over 16 timer har nok hvile. Det er også variabelt hvor mange vakter som er registrert fra avdeling til avdeling. Ved enkelte avdelinger har det blitt vist at hviletidkravet ikke oppfylt. I slike tilfeller har tillitsvalgt og ledelse blitt informert, og de er blitt bedt om å utforme løsninger for å forbedre situasjonen. Man ønsker lokale løsninger og har derfor i denne omgang ikke ført bruddprotokoll. En «tiltakspakke» skal foreligge for FTV før sommerferien begynner, og den skal implementeres senest etter sommerferiens slutt. Man vil så gjennomføre en ny hviletidsregistrering ved de aktuelle avdelingene i tidsperioden 01.10.16-31.12.16. Noen steder har de valgt å endre vaktlengden som følge av resultatene; fra døgnvakter til delte vakter i helg. Det er viktig at arbeidet med løsningene går på LiSene sine premisser, i og med at det er de som faktisk går vaktene.

Man kan altså ikke konkludere noe på generell basis ut i fra registreringene vi har gjennomført, men det er nok enkelte fagfelt som har mindre hviletid og dermed mindre forsvarlige arbeidsvilkår enn andre fagfelt. Arbeidsoppgavene på vakt er mange, og arbeidsbelastningen er stor. Dersom arbeidsbelastningen reduseres, vil hviletiden øke, og man vil kunne kalle det «forsvarlig arbeid» etter lovverket. Men er det virkelig «forsvarlig» å jobbe i 19 eller mer timer?