Hva taper vi på IKKE å skrive overtid?

«Det er det samme i år som i fjor», klaget en tillitsvalgt til meg i høst. «De nye LIS1-legene vises rundt på sykehuset og blir i forbifarten fortalt at registrering av overtid ikke aksepteres. Samtidig understrekes det grundig at det er forventet at LIS-legene gjør seg ferdig med arbeid som påbegynnes – selv om det betyr at de jobber utover fastsatt arbeidstid.»

Slik informasjon gis over hele Norge. Og det gis på alle nivåer i sykehusene. Ofte er det våre egne kolleger som står bak normen som gjerne kan sammenfattes i imperativet «Her på avdelingen skriver vi ikke overtid!»

Andre ganger er det HR-avdelingens ansatte som kommer med kommentarer som «Jeg ser at du skriver mye overtid». Det den HR-ansatte egentlig mener er at du bør registrere færre ekstratimer – på tross av at du faktisk registrerer det du jobber. En foretakstillitsvalgt for Ylf fortalte meg nylig hvordan hun opplevde dette som en dårlig skjult trussel. Ledelsen fulgte med – og en dag ville de nok ha noe på henne!

At uregistrert overtid er et vesentlig problem i norske sykehus er godt dokumentert. Legeforeningen har gjort beregninger, både 2014 og 2016, for å kartlegge hvor mye gratisarbeid norske sykehusleger faktisk utfører. Resultatene fra 2016 viste at arbeidet årlig tilsvarer 972 årsverk, omtrent det samme som to år før. 972 er et ganske abstrakt tall. Legeforeningen har derfor vist til at dette antallet årsverk tilsvarer den legearbeidskraften som må til for å drifte et middels stort norsk sykehus, for eksempel Akershus universitetssykehus, et helt år – og dette skjer altså gratis!

Det er mulig å være enda mer konkret, og jeg vil gjerne ha deg med på et regnestykke:

La oss anta at de ikke-registrerte overtidstimene skulle vært avlønnet med 0,08% av basislønn, slik det er tariffavtalt. Gjennomsnittlig vektet basislønn for norske sykehusleger var 742.000 kroner i 2017. Hvis vi tar utgangspunkt i 39-timers-uker, slik beregningene i 2014 og 16 også gjorde, gir det 2.028 timer per år per årsverk. For 972 årsverk får vi 1.971.216 overtidstimer. Hver overtidstime avlønnes i gjennomsnitt med 594 kroner. 1.971.216 overtidstimer skulle derfor gitt et overtidshonorar som samlet sett lå på 1.179.902.000 kroner – altså nesten 1.2 milliarder kroner.

• Lønnsmassen i Spekter-området var i 2017 på 12.413.656.000 kroner.
• Lønnsmassen pluss overtid var på 13.224.024.000 kroner.
• Lønnsmassen pluss både registrert og uregistrert overtid var på 14.394.926.000 kroner.

Vi kan altså anslå at norske sykehusleger jobber gratis i ca. 8,14% av arbeidstiden. Vi kan også anslå at de kun får betalt for 40 % av overtidstimene de arbeider.

Under streiken i 2016 kom jeg i snakk med en sivilingeniør som jobbet i en ikke-klinisk stilling ved et av helseforetakene. Han fortalte at han hvert år tok ut flere uker ekstra ferie ved å stemple seg inn og ut hos arbeidsgiver når han jobbet hjemmefra på kveldene. Jeg lurte på om arbeidsgiver var positiv til denne formen for jobbing og viste til argumentene legene ofte møtes med. Han fortalte at det var godt akseptert. Et stemplingsur var koblet til påloggingen på sykehusnettet, og slik var jobbøkten lett å dokumentere – enten han var hjemme eller på sykehuset. Han hadde aldri opplevd at noen stilte spørsmål ved overtidsregistreringen i etterkant. «Det hadde jeg i så fall reagert på,» sa han og nikket bestemt.

Noen dager senere spurte jeg noen leger ved samme sykehus om de var blitt tilbudt tilsvarende ordning. De hadde ikke hørt at det var mulig å foreta den type overtidsregistrering. Var det tilfeldig eller ikke?

Under lønnsoppgjøret i 2018 oppnådde norske leger et resultat som lå noen desimaler over frontfaget – som i år landet på 2.8%. Samtidig gikk de glipp av nesten fire ganger så mye lønnsmidler for sitt gratis overtidsarbeid. Det har sykehuslegene gjort hvert år i mange år – med alt det har å si for renters rente og egen lønnsmasse. Jeg tror ikke at det finnes en eneste yrkesgruppe i noen statlig virksomhet som ville funnet seg i noe tilsvarende. Er det fordi leger er for naive?

Noen jeg har snakket med hevder innstempling og utstempling vil føre til mindre fleksibilitet i hverdagen. Det er ikke så lett å stikke seg unna noen timer tidlig en dag, for så å ta igjen de samme timene senere – uten at noen merker det. Et motargument er at slik fleksibilitet er mulig å avtale med arbeidsgiver. Spørsmålet er vel uansett om det på årsbasis er verdt 1,2 milliarder kroner – eller fire ganger et vanlig lønnsoppgjør.

Jeg tror norske leger må slutte å fjerne kjeppene i helseforetakenes hjul og kreve betalt for det vi faktisk jobber. Det har ikke bare med lønn å gjøre, det har med arbeidsmiljø og kontroll over antall timer man tilbringer på arbeidsstedet. Våre tjenesteplaner er – som vi alle vet – langt utover Arbeidsmiljølovens grenser. Det burde derfor være i arbeidsgivers interesse å få oversikt over sykehuslegenes reelle arbeidstid.

En mulighet kunne være at Ylf frontet stempling for en gruppe med leger i første omgang, for eksempel LIS1. De er sårbare for arbeidsgiverpress og ender fort opp med å la være å skrive overtid når de blir fortalt at «Slikt gjør vi ikke her». Verktøyet har sykehusene allerede, nå er det på tide at også legene tar det i bruk.