Helseminister for én dag: GISKE URSIN

Jeg starter dagen med å låse alle RHF-lederne inn på ett rom, og sier at de ikke får komme ut igjen før de har blitt enige om én felles, nasjonal IKT-løsning. Alle RHF-ene må bli ENIGE om ETT EPJ-system, ETT patologi-system, ETT laboratorie-system, osv. Og de systemene, de skal være strukturerte!

Deretter lager jeg tidenes satsing på forebygging av kroniske sykdommer. Denne satsingen vil spare oss for mye sykelighet og lidelse, og mange milliarder kroner i løpet av bare få år. Den fulle røykestoppen alene vil innen 2027 stå for besparelser i størrelsesorden fire milliarder kroner – bare på kreftfeltet.

Så fikser jeg litt på Helseregisterloven, sånn at alle sentrale helseregistre får både lov og plikt til å rapportere tilbake data til hvert HF på pasientnivå. Altså, at hvert HF får individdata tilbakerapportert på egne pasienter, også data som andre HF har meldt inn. Slik får sykehusene vite hvordan det har gått med egne pasienter – og for pasientene styrker dette den sømløse pasientreisen.

Jeg tar en arbeidslunsj, der finansministeren og jeg endrer Statistikkloven. Denne loven er i dag altfor streng. Informasjon om hvor vi er født i verden, og hvorvidt inntekten og utdannelsen vår er lav, middels eller høy, er rikets best bevarte hemmelighet, og nesten umulig å få fatt i.  Samtidig deler svært mange samme informasjon helt frivillig - via Facebook. Dette er absurd. Helseregistrene og forskere trenger enkel tilgang til noe sosioøkonomiske data for å kartlegge sosiale ulikheter i diagnostikk og behandling, slik at disse fjernes.

Dersom RHF-direktørene nå er ferdige med IKT-systemene, får de slippe ut, med melding hjem om at hver HF-ledelse skal utpeke en ansvarlig for innrapportering til nasjonale helseregistre, en som følger opp hver avdeling og sørger for kontorpersonale til innrapportering. I dag blir selv lovpålagt klinisk innrapportering skulket. Vi bruker for mye penger på dyr behandling vi ikke vet om virker. Verktøyene vi har, kvalitetsregistre og helseregistre, kan gi oss svarene, men HF-ledelsen må fikse rapporteringen!

Beslutningsforum skal endre praksis, og det forteller jeg dem til to-kaffen. Dyre kreftlegemidler med EMA-godkjenning skal innføres umiddelbart. Legemiddelprodusentene får tidsbegrenset godkjenning, og må innen to-tre år vise at legemiddelet er kostnadseffektivt i Norge. Hvordan?  Ved å bruke kvalitetsregistrene selvsagt! I dag bruker vi millioner årlig – UTEN å sjekke om behandlingen virker!

Resten av dagen bruker jeg på min aller viktigste oppgave – nemlig å reise rundt til hele HelseNorge – gi alle en klem, og takke dem for den fenomenale innsatsen de gjør!