Nyheter > Aktuelt

Vi spør fremtredende personer i helse-Norge om hva de ville endret på eller gjennomført dersom de fikk være helseminister for én dag. Denne gangen er det Bjørnar Allgot, generalsekretær i Diabetesforbundet, som får prøve seg i ministerstolen.

Bjørnar Allgot


Bjørnar Allgot har vært generalsekretær i Diabetesforbundet siden 1992. Han er utdannet lærer med videreutdanning i organisasjonsutvikling og personaladministrasjon. Han har vært leder i kontaktforum for brukere av helsetjenesten i HoD og har vært styreleder i Extrastiftelsen og visepresident i den internasjonale diabetesføderasjonen. Han var sentral i etablering av Læring og mestringssentra i Norge.

Hvis du fikk all makt som helseminister én dag, hva ville du gjennomført først?

Min første prioritering er en vesentlig satsing på læring og mestring. Den største gruppa med de som trenger helsehjelp er ikke de som er akutt syke, men de som lever med kroniske eller livslange sykdommer. Når man har en kronisk sykdom, er målet egentlig å aldri havne i en sykeseng, men forebygge dette så godt man kan ved å lære seg å mestre livet med sykdommen. Da trenger vi å styrke den enkeltes helseressurser.

Alle med livslange og kroniske sykdommer skal få et lærings- og mestringstilbud der de bor. Jeg vil øremerke penger til formålet, og sørge for god kompetanse og mer samarbeid med frivillige organisasjoner. Som helseminister vil jeg innføre sykepleiertakster i primærhelsetjenesten, som en støtte og tilleggsressurs på legekontorene og lærings- og mestringssentre.

"Jeg vil innføre sykepleietakster i primærhelsetjenesten."


Jeg vil invitere til større offentlig-frivillig samarbeid i kommunene. Stimulere til egenbehandling både ved satsing på læring og mestring, men også gi mer støtte til de store ressursene som finnes i frivilligheten. Det er også fremdeles altfor store sosiale forskjeller når det kommer til helse. Dette er et stort folkehelseproblem. Jeg vil samle alle statsrådene for å lage en forpliktende plan for å utjevne sosial ulikhet i helse.

Vi trenger bedre tilgang på tekniske hjelpemidler, og Norge bør være best og først på innovasjon. Vi må fjerne byråkratiske hindringer og ta i bruk ny teknologi raskere. I dag blir ting sittende fast i systemet, og innovasjoner rekker å bli utdatert før norske pasienter får nyte godt av det. Personer med diabetes har i over ett år hatt en flash glukosemålingssystem utenfor rekkevidde. Vi ser at andre land tar i bruk dette utstyret, men her hjemme trekker myndighetene vurderingen ut så lenge som mulig.

"Jo dårligere vi gjør det i dag, jo dyrere blir det i fremtiden."

Veldig mange pasienter behandles av flere i helsevesenet enn fastlegen. Disse må samhandle. Ett felles journalsystem er mye mer brukervennlig, og behandlerne slipper å sitte på hver sin tue.


Som Helseminister ville jeg kjempet for å implementere et «omvendt helseøkonomi»-perspektiv. Altså at jo dårligere vi gjør det i dag, jo dyrere blir det i fremtiden. 1000 nordmenn får diabetes type 2 hver måned. At disse får litt for dårlig behandling i dag, gjør at disse pasientene blir kjempedyre om 20 år, med dialyse, hjerte-kar sykdom og mye mer. Et løft for sekundærforebyggingen med læring og mestring, oppfølging i kommunen og mer innovativ behandling er på toppen av min agenda.

Kommenter gjerne denne artikkelen!

Kommentaren må diskutere eller kommentere innholdet i artikkelen på saklig vis og kan inneholde maksimalt 2000 tegn. Behandle andre debattanter med respekt og unngå personangrep. Kommentarer må undertegnes med fullt navn. E-postadressen brukes kun av redaksjonen ved behov for å kontakte innskriver. Alle kommentarer godkjennes av redaksjonen før de publiseres i kommentarfeltet (kan ta inntil ett døgn), og kommentarer som ikke møter retningslinjene vil bli slettet.

Kommentarer