Doktormiddag etter disputas? Myte eller sannhet?

Den avsluttende prøven for å oppnå en doktorgrad kalles disputas, der doktoranden (stipendiaten) offentlig forsvarer sin doktorgradsavhandling overfor opponenter og tilhørere. Det er tradisjon for at doktoranden inviterer til doktormiddag for å feire fullført disputas - en betydningsfull milepæl i akademisk karriere! Begrepet doktormiddag refererer til en formell middag som holdes samme dag som disputasen, og hvor det er vanlig å invitere disputasleder, bedømmelseskomité, veiledere, kollegaer fra fagmiljø, familie og venner.

Jo større middag, jo større kostnad. Flere av våre medlemmer gir tilbakemelding om at det oppleves utfordrende å skulle avslutte stipendiatperioden med en stor utgift, særlig etter flere år med stor lønnsnedgang for mange. Samtidig eksisterer det i dag mange myter og misforståelser rundt doktormiddag og praksis, og vi håper at denne artikkelen kan bidra til å skille myter fra sannhet.

Nei, det er helt frivillig å invitere til middag eller annen sosial samling etter at disputas er gjennomført. Det er nok likevel en fordel å gi beskjed til veiledere dersom man ikke ønsker å arrangere doktormiddag/sammenkomst slik at man får avklart forventninger.

Nei. Det er ingen klare regler for hvordan en doktormiddag skal være. Det er derfor mulig å feire fullført disputas på mange måter, og her er det opp til doktorandens egne ønsker og økonomiske handlingsrom. Det kan være en uformell sammenkomst rett etter disputas, en lunsj, en middag hjemme hos doktorand eller veileder, koldtbord i lånt lokale av universitet/sykehus, eller en mer formell middag på restaurant. Noen velger å arrangere en liten middag med få gjester og så arrangere fest med flere inviterte i etterkant for å redusere utgiftene.

Doktormiddag er ikke beskrevet i forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved verken Universitetet i Oslo (UiO), Universitetet i Bergen (UiB), Norges teknisk–naturvitenskapelig universitet (NTNU) eller Universitetet i Tromsø (UiT) per i dag. De ulike fakultetene kan dermed ikke legge formelle føringer for om doktoranden skal holde middag eller hvem doktoranden skal invitere til eventuelt arrangement. NTNU og UiB skriver likevel på sine nettsider at de forventer at disputasleder, bedømmelseskomite og veiledere inviteres om det skal holdes middag, og ved UiB forventes også at instituttleder inviteres. Selv om man ikke må, så er det mange stipendiater som synes det er en hyggelig og høytidelig tradisjon å invitere bedømmelseskomite, disputasleder og veiledere til feiringen med kutyme for taler og rekkefølge, og at det er en fin gest som takk for innsatsen.

I utgangspunktet regnes doktormiddag eller festlig markering av fullført doktorgrad som et privat arrangement, og dermed må man regne med å dekke kostnadene selv. Også her er det ulike praksiser og varianter, og vi nevner noen her:

• Ved NTNU dekkes middagsutgifter til bedømmelseskomité og disputasleder fra fakultetet. Det samme gjelder ikke ved UiO, UiB eller UiT (så vidt vi kjenner til).

• Ved Stavanger Universitetssykehus eksisterer det en raus ordning hvor alle ansatte som disputerer med doktorgradsarbeid tilknyttet sykehuset kan få inntil 25 000 i kostnadsdekning fra sykehuset til å arrangere doktormiddag.

• Dersom man arrangerer mer formell middag hvor nettverksbygging med forskere og fagmiljø er en del av pakken, kan man undersøke om avdelingen/forskningsgruppen eller forskningsprosjektets egne driftsmidler kan dekke noe av utgiftene.

• Det er også mulig å be gjestene om å dekke en egenandel eller å ønske seg penger i gave for å dekke noen av utgiftene til middagen (med unntak av komité, disputasleder og veiledere).

I slutten av februar 2024 kom nyheten om en endring i skatteloven med fjerning av fradrag for utgifter i forbindelse med doktorgrad fra og med inntektsåret 2023. Tidligere har man blant annet fått fradrag for utgifter til gjester på doktormiddag som er vitenskapelig tilsatt (for eksempel veiledere, opponenter og andre vitenskapelig ansatte gjester). En stipendiat kunne ifølge Skatteetatens gamle regelverk få skattefradrag for en viss sum for å arrangere doktormiddag. For inntektsåret 2023 utgjorde dette inntil 28 540 kroner, med en makspris på 1 427 kroner per kuvert. Gitt stipendiatlønn og vanlige skattetrekk, ville denne avskrivningen på skatten reelt sett utgjøre i overkant av 8 000 kroner hvis hele maksbeløpet ble brukt.

Endringen i skatteloven kom uten forhåndsvarsling, og kan medføre uforutsette utgifter for doktorgradsstipendiater som har belaget seg på refusjon ved planlegging av middag. Endringen skal skyldes at refusjon med begrensning til norske universiteter og høyskoler var i strid med EØS-reglene.

Etter at endringen i skatteloven ble kjent, har vi vært i kontakt med dekanene ved de medisinske og/eller helsevitenskapelige fakultetene ved UiO, UiB, NTNU og UiT, og invitert dem til dialog rundt praksis og forventninger rundt doktormiddag og utgifter. Vi har oppfordret dem til å informere alle sine stipendiater om endringen i skatteloven, og til å oppdatere sine nettsider. UiO har oppdatert sine nettsider og tydeliggjør nå at doktormiddag er privat og valgfritt, uten føringer for hvem som skal delta på middagen. Også UiB har tydeliggjort at doktormiddag er valgfritt.

Dekanene har blitt invitert til å dele noen tanker om doktormiddag og forventninger med yngreleger.no:

Ylf ønsker først og fremst at forskning forblir en attraktiv karrierevei for våre medlemmer, slik at leger som har lyst til å forske har mulighet til å gjøre det. Ylf ønsker at det skal være rom for å arrangere doktormiddag ut fra stipendiatens egne ønsker og muligheter, uten å kjenne press rundt dette. Vi mener at universitetene ikke kan legge føringer for private arrangementer, og at de bør bidra til å dekke middagsutgifter knyttet til invitasjon av bedømmelseskomite og disputasleder for å holde tradisjonen ved like. Vi vil oppfordre til bevissthet rundt forventninger til doktormiddag i forskningsmiljøene. Kanskje er du den beste til å ta temaet opp til refleksjon med dine kollegaer?

Ta kontakt med oss i Ylf eller Ylfs to landsrådsrepresentanter for stipendiatene – les mer om disse to i denne saken.

Les mer om hva to av Ylfs stipendiater tenker om doktormiddag i dette intervjuet.
"Hva mener Ylf om forskning?" - her kan du lese mer i dybden om hva Ylf mener om forskning.