Adventskalender: Forsvarlighet i arbeidsplaner

Både arbeidsmiljøloven og tariffavtalen inneholder tydelige bestemmelser om at arbeidslivet skal være forsvarlig. Det blir ofte sagt at arbeidsmiljøloven ikke gjelder for leger. Det er ikke riktig. Vi har et unntak fra en bestemmelse om arbeidstid, men det er ikke riktig at leger er unntatt fra hele arbeidsmiljøloven.

Forsvarlighet og lovlighet er ikke det samme. Lovlighet vurderes ut ifra hva som fremgår av loven, tariffavtalen eller andre fastsatte regler. Forsvarlighet er en vurdering ut ifra en rekke forhold, og der mange faktorer er subjektive. Det er altså ikke en klart objektiv grense, men handler først og fremst om arbeidsbelastning.

Noen steder er en arbeidsplan som er lovlig, og godt innenfor tariffavtalens bestemmelser, uforsvarlig. Andre steder er en arbeidsplan som ikke er lovlig, altså utenfor tariffavtalens bestemmelser, fullt ut forsvarlig. Det handler om hvor arbeidsintensiv arbeidshverdagen og vakten er, og muligheten for hvile i løpet av og etter vakten. Arbeidstid er en viktig faktor, men alene ikke nok til å sikre forsvarlighet.

Legers unntak fra arbeidsmiljøloven handler om arbeidstid. Tariffavtalen beskriver vernebestemmelser for leger i sykehus. Det er avtalt yttergrenser for arbeidstiden: Maks 19 timer per arbeidshverdag, maks 60 timer per arbeidsuke, minimum 10 timer hvile mellom to aktive arbeidsperioder eller 8 timer ved hjemmevaktordninger, minimum 8 timer hvile per døgn og minst 28 timer sammenhengende hvile per uke.

Bestemmelsen om døgnhvile kan være litt vanskelig å forstå. 8 timer hvile per døgn betyr at selv om vi er på jobb skal vi være sikret minimum 8 timer hvile per døgn. Hvis en vakt er 19 timer lang så har vi fri 5 timer det aktuelle arbeidsdøgnet. Da gjenstår 3 timer hvile som det skal være mulig å ta ut i løpet av vakten, men ikke nødvendigvis sammenhengende. Hvile er ikke klart definert, men vi forstår det som å kunne trekke seg litt tilbake, ta en spisepause eller legge seg nedpå – altså en pause fra det aktive arbeidet.

Merk at arbeidsbestemmelsene er yttergrenser. Det må gjøres en vurdering for hver enkelt arbeidsplass hva som fremstår forsvarlig og fornuftig. Derfor er det viktig at tillitsvalgte er involvert når det utarbeides arbeidsplaner. I enkelte tilfeller ønsker vi å jobbe utenfor disse grensene, og da kan det avtales unntak hvis det vurderes å være forsvarlig og gi bedre arbeidstidsordninger. Mange steder vil yttergrensene imidlertid være for mye. Det er en vanlig misforståelse at yttergrensene forstås som en fasit som passer alle steder.

Vi er dagarbeidere med vakttjeneste. Arbeidstiden fastsettes vanligvis i en rullerende arbeidsplan. Husk at dette først og fremst gjelder vaktfordelingen slik at den belastningen fordeles jevnt og rettferdig. Det er innenfor tariffavtalens bestemmelser om det gjøres tilpasninger til plassering av fridager eller type arbeidsoppgaver ulike dager for å kunne tilrettelegge for ulike behov. Alle trenger heller ikke å jobbe like mye UTA. Det er også mulig at to leger kan dele en vaktlinje mellom seg hvis avdelingen har nok leger.

Både forventninger og krav vi møter fra arbeidsplassen, samfunnet, hverandre og oss selv bidrar til opplevelsen av belastning, og tilsvarende i våre egne liv. Målet er ikke at vi skal bli uthvilt av å være på jobb, men at vi ikke skal bli utslitt. Vi kan hjelpe hverandre med å møte kollegaer med forståelse for ulike behov, og at det er hver sin gang å ha behov for litt tilpasninger. Vi har alle i ulike perioder ulike behov. Det som er viktig for deg, er kanskje ikke viktig for en kollega, mens det som er viktig for en kollega er ikke alltid viktig for deg. Men det er likevel viktig. Kulturen på arbeidsplassen kan vi selv være med på å gjøre god.