Påske i pandemi

For mange leger er påskeferien avlyst, og de som har noen dager fri tilbringer disse hjemme. Ylfs medlemmer trengs på jobb nå. Vi kommer til å mangle personell og sengeplasser, og utstyrsleveransene er usikre i et presset globalt marked.

Mange sykehus har ikke kapasitet til å håndtere pasientstrømmen i det daglige, med over 100% belegg i normaldrift. I nåværende situasjon medfører dette et behov for hard prioritering. Nødvendig, men brutalt.

Vi vet at vi har sagt ifra, lenge og i mange kanaler. Vi har uttalt oss tydelig om trange sykehus, overbelegg, små marginer, ostehøvelkutt og manglende investeringer. Nasjonen har ikke tatt seg råd til utstyrslagre og har hatt manglende fokus på generell helseberedskap.

Når denne krisen er over, vil etterslepet på elektive prosedyrer og poliklinikker vil være enormt. Vi vil bes «vise dugnadsånd» ved å bidra til å minimere problemene som følger av mange måneder med nedtrekk i drift. Men det vil ikke være anledning til beordring av personell til hoftepoliklinikken når krisen er over. Da må vi, som så ofte ellers i helsevesenet, belage oss på frivillighet.

I denne situasjonen er det en del ting som er svært lite lurt. Det er blant annet å presse helsepersonell på lønnsbetingelser og forsvarlige arbeidsvilkår under pandemien.

Beredskapsavtaler og -planer skal brukes til å dekke personell ved akutt behov når det er strengt nødvendig, og bør ikke benyttes, som enkelte tillitsvalgte melder om, til å spare lønnskostnader i påskeferieavviklingen. Og dette ved sykehus uten en eneste innlagt koronapasient.

Det har aldri vært viktigere med god dialog, involvering av tillitsvalgte og tillit til at arbeidsgiver tar legenes sikkerhet og helse på alvor. Det forventer jeg at lederne ved landets sykehus forstår.

Jeg vil avslutte med å sitere kollega Hanne Edøy Heszlein-Lossius: «Vi tar denne vakten også, selvsagt gjør vi det». Men vi har en del å snakke om når dette er over.