Blogg > Yngreleger-bloggen

Henry Ward Beecher skrev en gang: "Mennesker er de eneste vesen på jorden som kan smile. Det er et lys i vårt ansikts vindu, som hjertet bruker til å vise at det er hjemme." Det har ofte slått meg hvor rart det er, at vi mennesker – som har denne fantastiske evnen - ikke benytter oss av den oftere.

Et smil - vennlig, trøstende, omsorgsfullt, medfølende, oppløftende og beroligende. Et smil mellom to mennesker vil sjelden misforstås. Det signaliserer noe godt. Er jeg alene på et fremmed sted eller i et ukjent rom, vil et smil straks få meg til å føle meg sett og mer ”hjemme”. Et smil gir energi. Får jeg et smil fra en forbipasserende på vei ned til sykehusgarderoben, klarer jeg å yte mer for både kolleger og pasienter den dagen. Ikke minst; et smil skaper trygghet. Dersom jeg ankommer akuttmottaket vettskremt etter et høyenergi-traume, vil et beroligende smil fra den fremmede hvitkledde være avgjørende for at jeg ikke freaker ut og disloserer min udisloserte bekkenfraktur.

Jeg har tenkt mye på dette med smilets betydning, spesielt nå som lege. Om jeg stiller spørsmålet; bør et helsepersonell - i tillegg til å være kunnskapsrik og dyktig - også være vennlig, skape trygghet og gi energi til å løfte de som er nede? Svaret er ja. Hvorfor er da smil en sjelden vare i helsevesenet? 

Hver dag møter man mennesker - noen er kjente, andre fremmede. Man møter dem i heisen, på akuttstua og i kantinekøen. De kjente fjesene smiler man som oftest til. Men hva med de ukjente? Vil ikke de også føle seg trygge og fylt med energi? Hvorfor gjør fremmedes fjes at terskelen for å trekke på smilebåndene høynes?

Jeg har hørt at noen synes det rett og slett er unormalt å smile til en man ikke kjenner. Andre har sagt at de finner det flaut eller på linje med galskap. Men hva er egentlig det verste som kan skje? Ja, du kan bli beskyldt for å skape såkalt ”klein stemning” i den evig lange heisturen opp til 6.etasje.. Og ja, du kan bli årsaken til at noens kjæreste blir hakket mer paranoid den kvelden. Du kan til og med bli anklaget for å ha rømt fra en psykiatrisk institusjon...men heldigvis skjer dette kun unntaksvis. For, som oftest vil et smil fra en fremmed være forbundet med noe positivt. Det kan gi pappaen til 12-åringen med femurfraktur en følelse av at gutten hans er i trygge hender. Det kan på den andre siden av døren, få den samme 12-åringen til å være litt mindre bekymret for faren sin som måtte ta enda en fridag fra jobben. Et smil kan hindre den gamle damen på rom 5B i å ha mareritt om at bioingeniører er årelatere i forkledning, og det kan få en fersk lege til å føle seg verdifull – selv om hun ”bare er en turnuslege....”. 

Av og til kan et smil bety en hel verden... som for ei lita jente som besøker sin syke mor på intensivavdelingen. Et smil til denne jenta, og det kan få henne til å føle seg litt mindre livredd i det store hav av hvit- og grønnkledde. Et lite smil – og du oppnår mye – og det er gratis!

Jeg tror det handler om kultur. La oss si du er på vei inn i en heis. I heisen står en portør. Du smiler til portøren i heisen. Dere kjenner ikke hverandre, men du smiler likevel. Den fremmede portøren smiler tilbake – for et smil kommer sjelden alene. Det oppstår en tradisjon. Hver gang du møter denne portøren, utveksles smil. Kanskje vil portøren føre stafettpinnen videre og smile til neste fremmede i heisen. Kanskje vil denne fremmede ha hatt en dårlig dag. Kanskje vil nettopp smilet fra en portør, være alt som skal til for at vedkommende forlater sykehuset med håp om at dagen er i ferd med å lysne.

Jeg synes livet er bedre med flere smil omkring. Sykehus er også bedre med flere smil omkring. Sykehus bør signalisere trygghet, vennlighet og omsorg – både for pasienter og for sykehusansatte. 

Jeg håper derfor at nettopp du vil smile til et ukjent ansikt - og det som er kjent - i morgen. Vis at hjertet ditt er hjemme. For om du tenker deg om...Hvor mye koster egentlig et smil?