Generellkirurgen er død, leve generellkirurgen

Initialt tenkte jeg at overskriften var noe dramatisk, men etter hvert så finner jeg den svært passende. I mange år har vi utdannet spesialister i generellkirurgi. For mange spesialiteter har generellkirurgi vært en obligatorisk del av videre grenspesialisering, og mange har derfor endt opp med to spesialiteter. Den kirurgiske virkelighet er en helt annen enn for bare 15 år siden. Økende grad av minimalt invasiv teknikk og medikamentell behandling gir mindre volum. Stadig mer spesialiserte behandlingstilbud fører til sentralisering. Slik må det være, vi skal alltid tilby det beste for våre pasienter. Med dette i tankene besluttet Legeforeningens landsstyremøte i 2013 og 2014 å legge ned spesialiteten generellkirurgi; fremtiden ville trenge grenspesialister fremfor generalister. Men trakk vi denne slutningen litt for raskt?

I dag jobbes det på spreng med å få på plass en ny utdanningsmodell for kirurger. Ønsket fra Helsedirektoratet er at det skal ta kortere tid å utdanne spesialister. Det planlegges å dele utdanningsløpet i 3 deler. Del 1 tilsvarer dagens turnustjeneste, og de første LiS i Del 1 starter allerede høsten 2017. Forskjellen fra dagens turnus blir at det teller som en del av spesialisering. Del 2 skal være 2 år og felles for flere spesialiteter, hvilke spesialiteter er ikke fullstendig klart, men i grove trekk de samme som har generellkirurgi i bunn idag. Det er laget et forslag til utdanningsplan og prosedyreliste. Forening for unge, norske kirurger - FUNK, uttrykte sin bekymring ved flere sider av denne nye planen. Deriblant økende bruk av diffuse begreper som «kjennskap til» og «erfaring med», som vil kunne tillate individuelle tolkninger av måloppnåelse. Det planlegges mer bruk av simulatortrening, hvor FUNK mener at dagens simulatorer er dyre og ikke gode nok til å erstatte bortfall av prosedyrer. Det er et solid og omfattende arbeid som er lagt ned i disse nye læringsmålene og prosedyrelistene, men hvis vi zoomer litt ut, hva ønsker vi oppnå? Det har blitt nevnt at etter Del 2 skal man inneha en generellkirurgisk vaktkompetanse. Slik FUNK ser det, er dette fullstendig urealistisk.  Del 3 skal være grenspesialiseringen.

Så, når ingen etter Del 2 vil være bakvaktkompetente, hvem skal da gå vaktene? Dette vil jo ikke være et problem ved større sykehus som allerede har flere spesialiteter i vakt, men på grunn av de geografiske forhold er vi avhengig av de omlag 30 små og mellomstore sykehusene her til lands har kirurgisk akuttfunksjon. Hvem skal ha vakt ved disse sykehusene? Urologene? Kar-kirurgene? Gastrokirurgene? Alle sammen?  At ikke alle landets sykehus kan ha et utall av grenspesialister i vakt, sier godt seg selv av økonomiske og faglige/elektive grunner. Mye av den tradisjonelle vaktkirurgien faller inn under gastrokirurgien, men noen inngrep er ikke like lette å fordele. Eksempelvis dekubitalsår, pilonidalsinus, hidrosadenitt, enkle brokk - skal dette også inn i gastrokirurgien? Kanskje ja, men skal gastrokirurgen gå vaktene, bør de også kunne legge suprapubisk-kateter, Ellick-skylle og legge en JJ-stent. Spesielt viktig er det at vakthavende kirurg har traumatologi som en del av sin kompetanse.

Det begynner å bli ganske så generelt hva gastrokirurgen skal kunne. Problemet er at gastrokirurgi, i likhet med andre spesialiteter, er blitt mer spesialisert og subspesialisert med økte krav til teknikker og ferdigheter. Er det derfor realistisk å tro at en fremtidig gastrokirurg med utdannelse rettet inn mot øvre GI kommer til å være interessert i å arbeide ved et lite sykehus hvor de ikke gjør øvre GI, kanskje ikke GI-cancer i det hele tatt? Jeg vet ikke, men jeg synes det er betimelig å reise spørsmålet, og frykter at bortfallet av generellkirurgi kan gjøre det vanskelig å rekruttere til mindre sykehus med akuttfunksjon og primær generellkirurgisk elektiv drift.

Kanskje det er dags for en liten tenkepause? Har generellkirurgen, i en revidert form, en plass i fremtiden allikevel? En spesialitet rettet inn mot det generelle. Spesialister som er vaktkompetente og kan ta unna den store massen med generelle elektive prosedyrer som i dag er belemret med lange ventelister. Eksempelvis brokk, galle, hemoroider etc. Hvis du bare ønsker å bli boende i hjemtraktene og arbeide ved ditt lokalsykehus med nevnte drift, er det da nødvendig med en omfattende spesialisering i gastrokirurgi? Og, er det formålstjenlig?

Vi i FUNK frykter at denne prosessen med ny spesialiststruktur og nedlegging av generellkirurgi går for raskt til at vi får overveid alle aspekter det fører med seg. Vi er ikke alene om å mene dette, og derfor er det på fredagen under årets høstmøte arrangert et symposium for å diskutere nettopp dette. Vi håper mange kommer slik at alle røster blir hørt i denne viktige prosessen.

Dette, og mye mer er temaer som også skal adresseres på FUNK sitt årsmøte onsdag 26/10 kl. 18.00  ved Hotel Oslo Plaza. Det er satt opp buss fra Holmenkollen, det blir bevertning, det blir god stemning og det blir mye viktige saker for deg som LiS i kirurgiske fag, om du bryr deg om generellkirurgi eller ikke.

Er du LiS i ortopedi, generell kirurgi, gastroentrologisk kirurgi, kar kirurgi, urologi, thorax kirurgi, plastikk kirurgi, barnekirurgi eller bryst/endokrin kirurgi, så håper jeg vi sees på årsmøtet.

 

Vel møtt!