Nyheter > Aktuelt

I Danmark møter yngre leger på utfordringer knyttet til «femårsfristen», som krever at du må ha påbegynt din endelige spesialistutdanning innen fem år etter turnusstart. Les Alexander Aalberg, norsk medisinstudent i Danmark, sine betraktninger og sjekk ut danskenes rap om valg av spesialitet.

I denne spalten retter vi blikket utover mot Europa og ser på hvilke utfordringer som finnes for yngre leger. Ylf engasjerer seg aktivt i internasjonale fora for yngre leger. Det er lærerikt å følge utviklingen i andre land, både for å sette våre egne utfordringer i perspektiv, og for å se hva som fungerer godt andre steder og hva vi kan ta lærdom av mtp hvordan andre foreninger løser utfordringer de møter.

Denne gangen skal vi se nærmere på Danmark. Danmark er et av landene med flest norske medisinstudenter (419 stk i 2015/2016). Også i Danmark er det for tiden flere utfordringer innenfor spesialisering og turnus (KBU) for yngre leger. Vi har invitert Alexander Aalberg, som studerer medisin på Syddansk Universitet i Odense, til å skrive om noen av disse utfordringene. Han har erfaring fra jobb både i Danmark og Norge, og jobber nå som legevikar på ortopedkirurgisk avdeling ved Sydvestjysk Sygehus Esbjerg, i tillegg til å ta 12. semester på medisinstudiet. I sommer jobbet han som turnuslegevikar ved medisinsk og kirurgisk avd Nordlandssykehuset Lofoten.

Alexander Aalberg er sisteårs medisinstudent i Danmark.

«Hellere gulerod end pisk»

Mens debatten blant norske sykehusleger går om arbeidstider og helt basale rettigheter som arbeidstagere, er også yngre leger under press lenger syd i Europa. For noen uker siden fikk vi innblikk i hvordan det står til i Kroatia, men i mitt studieland, Danmark, opplever våre danske kolleger også utfordringer av ulik karakter. Temaet legespesialiteter og frister har vakt såpass stort engasjement at det blant annet er blitt laget en rap om emnet, som i skrivende stund er sett av over 200.000 mennesker (se rap-videoen øverst i denne artikkelen).

I bidraget rappes det om «femårsfristen», som nå er blitt gjort om til en «seksårfrist». Spesielt denne regelen om at danske leger skal ha startet i sin hovedutdannelse (spesialisering) innen seks år fra de ikler seg legefrakken som ekte lege første gang, vekker stort engasjement blant våre danske kolleger. Regelen så sitt lys første gang i 2008, og ble endret til en femårsfrist i 2014. Den sier at leger som ikke er i gang med sin spesialisering senest fem (nå seks) år etter første dag i klinisk basisutdannelse, KBU (turnustjeneste), mister retten til å bli spesialist.

For en måned siden skrev Dagens Medicin at minst 150 leger har falt for regelen, og nå ikke kan bli spesialleger. Da er det ikke tatt høyde for de som aldri startet i KBU, eller de som flyttet før de offisielt falt for fristen. Samtidig er det legemangel i de danske distrikter på lik linje som i Norge. Spesialleger til utkantsykehusene rekrutteres fra utlandet, og unge lovende leger flykter i stedet landet.

Den danske legeforeningen og Foreningen af Danske Lægestuderende (FADL) ønsker å fjerne regelen helt. De mener at å tvinge yngre leger inn i spesialiteter for å dekke spesialistmangelen er feil vei å gå. Begrepet «hellere gulerod end pisk» blir flittig brukt blant både legeforeningen og FADL, og forskning og gode arbeidsvilkår blir trukket fram som gode gulrøtter for å lokke yngre leger ut i distriktene. De frykter at økt bruk av tvang skremmer yngre leger utenlands, og at ressurser brukt på danske medisinstudenter og leger, derved går tapt.

Selv er jeg medisinstudent på tolvte og siste semester, og har naturlig nok enda ikke merket noe særlig til dette «utenfrapresset» om å bli spesialist. Den dagen vil nok komme. Det jeg dog kan merke, er at det er mange, særlig blant mine danske medstudenter, som spekulerer i måter å utsette fristen på, eller måter å få jobb innenfor sin spesialitet hurtigst mulig. Metoder for å unngå å falle for fristen er blant annet å utsette sin turnus eller ta en PhD.

Men er det så vanskelig å få seg jobb innenfor sin drømmespesialitet innen seks år, undrer du kanskje? Vel, både ja og nei. Som i Norge og kanskje alle andre steder i verden, ønsker folk flest å bo i byen, og yngre leger flest ønsker å være der andre yngre leger flest er, det vil si i universitetsbyene. Der er utfordring nummer én. Den andre utfordringen er at noen spesialiteter er mer populære enn andre. I praksis vil det bety økt konkurranse om de mest populære spesialitetene i det største byene, her ment København, Aarhus og Odense spesielt. Med økt konkurranse øker kravene, og i de førnevnte eksempler er det i dag nesten obligatorisk med en PhD for å bli vurdert. Derfor stresser yngre leger med å skaffe seg doktorgrader, eller man går i vikariater mens man søker jobb innenfor drømmespesialiteten. Hele tiden hører man klokka tikke i bakhodet. I verste fall løper tiden ut og man må ta til takke med en spesialitet man kanskje ikke ønsker å være i. Eller så «kan man jo bare flytte på bygda», vel?

 

Det er utfordrende tider vi yngre leger går i møte. Om det er kamp for basale arbeidsrettigheter, gode muligheter for forskning og utdanning, eller bare å ikke ha en frist hengende over hodet. En vis bakvakt fortalte meg i sommer, da jeg arbeidet som turnuslegevikar på et lite lokalsykehus i Norge, at han var glad han var på tampen av karrieren, og ikke i begynnelsen, slik som vi er. Om det snakk om Danmark eller Norge, det er nok av utfordringer å ta tak i.

Alexander Aalberg

Kommenter gjerne denne artikkelen!

Kommentaren må diskutere eller kommentere innholdet i artikkelen på saklig vis og kan inneholde maksimalt 2000 tegn. Behandle andre debattanter med respekt og unngå personangrep. Kommentarer må undertegnes med fullt navn. E-postadressen brukes kun av redaksjonen ved behov for å kontakte innskriver. Alle kommentarer godkjennes av redaksjonen før de publiseres i kommentarfeltet (kan ta inntil ett døgn), og kommentarer som ikke møter retningslinjene vil bli slettet.

Kommentarer