Det norske Forsvaret har helt siden 1888 tatt inn leger etter endt turnus til tjeneste som vernepliktig akademisk befal (VAB). Hvert kull er på om lag 20 stykker, som etter et 8 ukers kurs i ledelse og militære ferdigheter blir beskikket som løytnanter. Deretter følger en fagperiode med flere kurs, før man sendes ut til sine respektive tjenestesteder utover hele landet i Sjøforsvaret og Hæren. Det utdannes to kull i året som starter opp i mars og september.
Tidspunkt for innkallingen varierer. Noen har mottatt innkalling så sent som omlag fire måneder før oppstart, mens andre fikk den i løpet av første studieår. Blant VAB regnes også noen jurister, prester, tannleger og musikere, men legene er den desidert største gruppen. Tjenestens innhold varierer svært mye avhengig av tjenestested. For noen vil det innebære monotont arbeid på sykestue, mens andre kan se frem til å fylle en operativ legevaktfunksjon i felt hvor man blir stilt ovenfor utfordringer og opplevelser man ikke finner andre steder. For VAB-legene i Sjøforsvaret innebærer tjenesten blant annet tokt med Kystvakt og Fregatt i inn- og utland.
Gulroten for mange av oss er at man får svært mange kurs i løpet av fagperioden, men per nå er det få av VAB-legene som får alle kursene. Advanced Trauma Life Support (ATLS), Advanced Medical Life Support (AMLS), flymedisin, petroleumsmedisin, sjømannsmedisin, dykkemedisin, transportmedisin, seleksjonsmedisin, idrettsmedisin, kurs i biologisk og kjemisk krigføring, prosedyretrening og stridsmedisin til nivå 6, er noe av det man kan få med seg avhengig av hvor man skal tjenestegjøre.
Kommentarer
Øyvind Erik Duguid Jensen
20.06.2016 01:05
Som yrkestilsatt militærlege med redusert bundet arbeidstid (100% lønn for 18 timers uke) og som tidligere VAB tillater jeg meg noen kommentarer. Jeg er så gammel at jeg hadde min VAB-tjeneste etter den opprinnelige ordningen, med 6 ukers "vanlig" rekruttskole den første sommeren på studiet, for så å ha 5-8 ukers offiserskurs etter turnus, og deretter ni måneders tjeneste som lege. Denne ordningen gav Forsvaret kortere tid fra hver av oss som lege, men vi oppnådde samtidig erfaring som lignet mer på hva den vanlige vernepliktige hadde, og hadde nok et noe bedre grunnlag i basale militære ferdigheter. Vi var vanlige rekrutter, med dagpenger som menige, under rekruttskolen og kurskorporaler ("K" som gradstegn) med dagpenger som korporal under offiserskurset. Jeg er en av de relativt få som fikk min militære førstegangstjeneste som lege godkjent som sideutdanning til spesialiteten. I psykiatri var det etablert en praksis på at tjeneste som militærpsykiater i førstegangstjeneste kunne godkjennes som valgfri sideutdannelse, forutsatt at man fikk klinisk veiledning av spesialist i psykiatri. Jeg tror jeg var den nest siste eller noe sånn som gjorde det på denne måten (i 1997/98). Ut 1997 var det for øvrig slik at VAB, selv om vi hadde offisers grad, fikk tjenestetillegg som korporaler, altså den ordningen som Fenrik Stjernen ønsker. Dette var en ordning som var blitt innført etter at noen leger med kone og mange barn (tror knekkpunktet var mellom tre og fire barn) kom økonomisk bedre ut som korporaler enn som løytnanter. For det store flertall var det ikke slik, og ordningen ble reversert i 1998. Ordningen med korporals lønn virket nok også kontrarekrutterende på mange - skulle man tjene så dårlig kunne man like gjerne bli militærnekter og selv skaffe seg mer attraktiv, potensielt meritterende legestilling i sentrale strøk, tror jeg mange tenkte.
Øyvind Erik Duguid Jensen
20.06.2016 01:03
Når det gjelder myten om at vi som er ansatt i 18-timers stilling har full lønn for halvt arbeid, som artikkelforfatteren hentyder til, så er det en sannhet med modifikasjoner. Vi får "full lønn" etter grad, men det er full offiserslønn, ikke full legelønn. Vi er stort sett direkteplassert i de lavere trinnene på stigene for major eller kaptein, med en årsinntekt på omkring 500.000. De fleste av oss har lite faste tillegg, eller øvelsestillegg. Time for time tjener jeg temmelig nøyaktig det samme i min militære stilling som jeg gjør i min halvstilling som overlege i et helseforetak. Så dårlig betalt er det ikke, men langt fra dobbel lønn, som det tilsynelatende kan se ut som utenfra.
Fenrik Stjernen
01.06.2016 14:09
Mye vil alltid ha mer. For de av oss som fullførte tjenesten til 120 kr dagen og under noe mer ubekvemme bo og arbeidsvilkår så fremstår dette noe sutrete tross et positivt syn på tjenesten over alt. Med økende antall nyutdannede leger og mulighet til å hente inn begge kjønn (her burde det absolutt være likestilte forhold ift "urettferdigheten" ved å tjenestegjøre med plikt) kunne vell forsvaret droppe forskjellsbehandlingen mellom en ferdigutdannet snekker, mekaniker, ingeniør vs. leger og droppet VAB ordningen med særskilt lønn utover vanlig tjenestegodtjørelse . Greit nok at man utfører arbeidsoppgaver som krever kompetanse, men det utføres og av andre vernepliktige uten at disse skal kompenseres. Tjenesten som lege har flere fordeler i form av rang som offiser, mye bekvemt kontorarbeid innen normal arbeidstid, samt et godt kurstilbud nevnt i artikkelen, som og veier opp ift andre vernepliktige. Grunnlønn er nå en ting, mer interessant hadde det vært å oppgitt totalinntekt etter øvelsestilegg, overtid, subsidiertbolig, reisetilskudd og lånskompensasjon samt mulighet for å gå legevakter på si. Vil tro at denne lønnen nok er minst fullt på høyde med hva en turnuslege sitter igjen med. Å gjennomføre førstegangstjeneste er fremdeles en plikt i Norge og vil for alle det innebærer kunne føles som en urettferdig ordning med tapt arbeidsinntekt, karriereavansement og penjonsrettigheter, men noen kommer betydelig bedre ut enn andre og VABleger må vell kunne sies å være blant dem! Hva forsvaret er villig til å betale leger som gjør dette frivillig blir en annen sak, men at de har gode ordninger er det lite tvil om. Mvh ferdigutdannet lege og tidligere fenrik.