Uthuling av streikeretten

Om en streik setter liv, helse og personlig sikkerhet i fare for hele eller deler av befolkningen, kan myndighetene vedta tvungen lønnsnemnd. Da avblåses streiken, og det blir Rikslønnsnemndas oppgave å gjøre et vedtak i konflikten som er bindende for begge parter.

Arbeidsgiversiden ved Spekter har fra start kjørt hard linje på at de ikke kommer til å søke om dispensjoner for å forhindre at streiken rammer liv og helse. Bruk av dispensasjoner har vært en fast praksis i helseforetakene ved tidligere streiker, og er vesentlig for at streikeretten i sykehus skal være reell. For noen uker siden fikk vi et eksempel på Spekters nye praksis: Ved St. Olavs hospital fikk en 13 år gammel pasient avlyst operasjonen sin da arbeidsgiver nektet å benytte seg av en innvilget dispensasjon for en streikende legespesialist som skulle delta under operasjonen. Dette var en utilsiktet konsekvens av streikeuttaket. Dispensasjonen var i utgangspunktet søkt om og godkjent lokalt, men ble stoppet fra sentralt hold av Spekter.

Leder i konfliktberedskapsutvalget, Christer Mjåset, forteller at Legeforeningen og Akademikerne i utgangspunktet har planlagt streikeuttaket nøye med tanke på å unngå at det oppstår fare for liv og helse, og for å skjerme barn og pasienter innen kreft og psykiatri. Men nå som streiken har vart over noe tid, er det nesten umulig å unngå at noen av legene som er tatt ut i streik etter hvert skal ha vakter. Disse vaktene blir stående ubesatte og må dekkes som overtid av legene som ikke er tatt ut i streik.

– Våre medlemmer som ikke er i streik har strukket seg langt for å sikre at vakter dekkes og behandling som ikke kan utsettes gjennomføres. Belastningen kan på noen avdelinger nå bli for stor for legene som ikke er i streik, og vaktene kan dermed bli stående ubesatte. Vi mener det først og fremst er arbeidsgivers ansvar og sørge for at disse vaktene blir dekket, men vi vil være villig til å hjelpe til ved å gi streikende leger dispensasjon til å dekke vakter ved behov for å unngå at streiken går utover liv og helse. Her registrerer vi at arbeidsgiver ikke kommer oss i møte, men heller ønsker å presse streiken mot et punkt hvor det i større grad går ut over pasientene, og etter hvert liv og helse. Dermed tvinger de frem en tvungen lønnsnemnd i stedet for å finne en løsning gjennom reelle forhandlinger, sier Mjåset.

– For sykehusansatte vil det være så å si umulig å opprettholde en streik over noe tid når arbeidsgiver nekter å benytte seg av dispensjoner. Dermed uthules våre muligheter til å bruke streik som et legitimt virkemiddel i konflikt med arbeidsgiversiden, sier Mjåset.

At arbeidsgiver nekter å søke om dispensasjoner, og dermed presser en streik over i en situasjon hvor det blir fare for liv og helse, er kjent også fra streiker i andre sektorer.

Da vaskeriansatte streiket i 2014, endte streiken i tvungen lønnsnemnd etter fem dager. Fagforbundet til de vaskeriansatte, Industri Energi, hevdet at arbeidsgiverne representert ved NHO-foreningen Norsk Industri, hadde forsøkt å presse fram bruk av tvungen lønnsnemnd ved å holde tilbake søknader om dispensasjon som skulle hindre at streiken rammet leveranser til helse- og omsorgssektoren. Helsetilsynet konkluderte raskt med at manglende og usikker tilgang på rent tøy til sykehus og sykehjem ga en uoversiktlig og uforutsigbar situasjon som representerte en fare for liv og helse. Regjeringen, representert ved daværende arbeidsminister Robert Eriksen, mente den ikke hadde noe annet valg enn å vedta tvungen lønnsnemnd.

Utfallet av denne saken ble av Industri Energi klaget inn til ILO (International Labour Organization), som er FNs organ for arbeidslivsspørsmål. Industri Energi anklaget Norge for å innskrenke streikeretten. I juni 2016 kom ILO frem til en kjennelse i saken. Kjennelsen avsluttes med denne anbefalingen:

«Observing that the issue of the use of compulsory arbitration by the Government to end a legitimate strike and impose the terms of collective agreement in order to safeguard public health and safety has arisen in the country on various, while exceptional, occasions as attested by the previous complaints, the Committee encourages the Government to discuss with the social partners possible ways of ensuring that basic services are maintained in the event of a strike, the consequences of which might endanger the life or health of the population.»

– ILO konkluderer i denne sak, i tråd med vår påstand. I slike tilfeller der en streik kan føre til fare for liv og helse, skal myndighetene, i samråd med partene komme frem til etableringen av en minimumstjeneste. På den måten unngår man at streikeretten blir uthulet, samtidig som man unngår fare for liv og helse, uttaler juridisk rådgiver i Industri Energi, Magnus Moen, på foreningens hjemmesider i forbindelse med at kjennelsen ble offentliggjort.

Også under hotellstreiken våren 2016 mellom arbeidstakere representert ved Fagforbundet og arbeidsgivere ved NHO Reiseliv, var arbeidsgivers restriktive holdning til bruk av dispensjoner for å fremprovosere tvungen lønnsnemnd et tema. 

NRK meldte i dag om at det ved Nordlandssykehuset nå er ubesatte vakter som følge av streiken. Fylkeslegen i Nordland har meldt til Helsetilsynet om at det fra i ettermiddag og kveld kan bli en uforsvarlig bemanning ved sykehuset. Dermed nærmer vi oss et punkt hvor streiken kan gå ut over liv og helse.

Forhandlingssjef i Legeforeningen, Hanne Gillebo-Blom, forventer at myndighetene tar kjennelsen fra ILO til følge:

– Norge har gjentatte ganger blitt kritisert av ILO for bruken av tvungen lønnsnemnd – en praksis som undergraver streikeretten. Kjennelsen fra ILO i Vaskeristreiken forutsetter at myndighetene i dialog med partene finner andre, mindre inngripende virkemidler enn tvungen lønnsnemnd for å hindre at streiken går ut over liv og helse. Regjeringen må stille tydelige krav til arbeidsgiversiden om at alle andre virkemidler – herunder dispensasjoner – er utprøvd, før de vurderer bruk av tvungen lønnsnemnd, sier forhandlingssjef Hanne Gillebo-Blom i Dnlf.