Tvungen lønnsnemnd – hva kan bli utfallet?

Akademikernes fem uker lange streik i sykehus ble avsluttet da regjeringen grep inn med tvungen lønnsnemnd 11. oktober. Den nye tariffavtalen i sykehus skal dermed fastsettes av Rikslønnsnemnda.

Det er knyttet stor spenning til nemndas kjennelse. Foreløpig er det ikke avgjort når Rikslønnsnemnda vil ha sitt møte, da regjeringen må få gjennom et forslag til lov om tvungen lønnsnemnd i Stortinget. Status medio november er at lovforslaget er oversendt Stortinget, men det er foreløpig ikke behandlet.

Rikslønnsnemnda består av en leder og åtte andre medlemmer. Lederen og fire av medlemmene er oppnevnt av regjeringen for en periode på tre år. To av disse medlemmene skal representere henholdsvis arbeidstaker- og arbeidsgiverinteresser. Partene i den enkelte tvisten utpeker i tillegg to medlemmer hver (men kun én av disse har stemmerett). Av nemndas ni medlemmer, er det altså syv som har stemmerett.

Rikslønnsnemndas oppgave er å fastsette tvisten. Deres avgjørelse vil få virkning som tariffavtale for neste periode, som i dette tilfellet varer frem til neste hovedoppgjør i 2018.

En analyse av Rikslønnsnemndas kjennelser viser at den tradisjonelt har et konserverende preg. I dette ligger det at nemnda er varsom med å innføre nye elementer i en tariffavtale, dersom partene ikke er enige. Noen tar dette til inntekt for at nemnda kommer til å videreføre den tariffavtalen som gjaldt før streiken. Dette har også vært Spekters argumentasjon under forhandlingene.

Akademikerne og Legeforeningen mener derimot at Rikslønnsnemndas kompetanse (dvs hva de har mulighet til å bestemme) vil være begrenset i gjeldende sak. Sykehusdriften i Norge er helt avhengig av legenes unntak fra arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Et slikt unntak kan ifølge loven kun gis av en landsomfattende fagforening med minst 10.000 medlemmer. Rikslønnsnemda kan altså ikke pålegge arbeidstakere å jobbe ut over lovens grenser. Etter Akademikernes syn vil dette være i strid med både lovens regler og EUs arbeidstidsdirektiv.

Begge parter får anledning til å levere inn skriftlige innspill og krav. Det vil deretter være en muntlig behandling i Rikslønnsnemnda, der begge parter får legge frem sine krav og sin argumentasjon. Kjennelsen vil antakelig ikke foreligge før etter jul. 

Partene er enige om en ramme for oppgjøret i samsvar med hva som er avtalt for frontfagene (konkurranseutsatt industri). Rammen for årets oppgjør kan derfor forventes å ligge på 2,4 prosent. Erfaringen er at nemnda ikke fraviker en slik ramme. I Rikslønnsnemndas praksis er det imidlertid slik at etterbetaling som hovedregel gis fra det tidspunkt streiken ble avsluttet. Det er mest sannsynlig at Spekter vil argumentere for et virkningstidspunkt i samsvar med tidligere praksis. Akademikerne og Legeforeningen mener det foreligger særlige grunner til å fastsette et lønnsoppgjør i samsvar med det ordinære virkningstidspunktet, som for leger er 1. januar, og vil prosedere på det overfor nemnda.