Den siste måneden har det daglig dukket opp påminnelser på facebook om hva vi holdt på med på dagen for to år siden. Utallige avisartikler ble delt høyt og lavt. Personlige innlegg der kolleger fra sykehus over hele landet forklarte sine egne om hvorfor feeden var litt ensformig akkurat da. Bilder fra streikemøter. Fra sprengfulle auditorier. Rakryggede refleksvestkledde akademikere stadig mer komfortable med hjemmesnekrede plakater. Frustrasjon og yrkesstolthet.
Det ble ingen streik på meg eller de fleste andre som personlig ville berøres av arbeidsgivers iver etter å ensidig styre hver og ens lange arbeidsuker.
For egen del var det vanlige arbeidsdager. Og vakter. Lange vakter som arbeidsgiver nå ville flytte rundt på uten at vi skulle ha noe å si for hvor ofte de skulle dukke opp i arbeidsplanen. Vakter man nå risikerte å måtte ta igjen hvis man skulle ut i foreldrepermisjon, ferie eller obligatoriske kurs. Streikekravene føltes nære. Og surrealistiske. Det er slitsomt for alle å stå i streik, mest for dem som er tatt ut selvfølgelig, men det var også frustrerende å ikke få være med å streike.
For mange av dere som var tatt ut i streik føltes nok ikke kravene like nære, men dere streiket solidarisk for oss. Uten det som skjedde for akkurat to år siden hadde mange i dag vært maktesløse flyttbare ruter i et excelark underlagt arbeidstidsbestemmelser langt ut over arbeidsmiljølovens grenser. Det kan høres pompøst, men det er helt reelt.
-Konflikten avblåses og de ansatte går tilbake på jobb, sa arbeidsminister Haugli den 11.oktober 2016. Konflikten var ikke avblåst. Den fikk ikke sin løsning før i januar 2018 da en ny tariffavtale ga sykehuslegene rett til kollektive, rullerende arbeidstidsplaner, 15 måneder etter streiken. Femten måneder etter at vi som den største akademiske yrkesgruppen i sykehusene trengte hjelp fra dere som er langt færre.
Uten solidarisk støtte fra akademikerfellesskapet hadde ikke dette vært mulig. Så ta en titt på gjenblikkene som i disse dager popper opp på facebook og vit at vi er tusenvis hvitfrakker med kollektivt vern som er evig takknemlig!
Kommentarer