Nyheter > Fra foreningen

Nå som majoriteten av medisinstudentene er kvinner, når vi har en kvinnelig statsminister og flertallet av de som tar høyere utdanning er kvinner … trenger vi fortsatt kvinnedagen?

Svaret er JA! For fremdeles tjener kvinner dårligere, får sjeldnere lederstillinger og mister svangerskapsrettigheter de tidligere hadde, også i helsevesenet.

Tidligere jobbet kvinnene tradisjonelt som pleiepersonell på sykehusene, mens de nå er i flertall på medisinstudiet og som doktorgradsstipendiater.

Det er over 100 år siden Norge fikk sin første kvinnelige lege, Marie Spångberg. Norge var sist i Norden, for mens Spångberg ble uteksaminert i 1893, utdannet Sverige sin første kvinnelige lege i 1888, Danmark i 1885, og Finland allerede i 1878 (1).

Flere kamper å kjempe

Heldigvis har mye skjedd på 100 år, men det er fremdeles kamper å kjempe. Kvinner føler seg ikke trygge på å spørre om ammefri, de forhandler mindre om lønn enn gutta, og de føler seg fremdeles ofte diskriminert i forbindelse med svangerskap og fødsel. I fjor gikk hundrevis av mennesker i 8. mars-tog under parolene «Vaktfritak – ikke sykemelding» og «Vaktfritak for høygravide leger». Dette viser at det heldigvis er engasjement når rettigheter blir fratatt kvinner, slik som vaktfritaket høygravide leger mistet i 2016.

Også Marie Spångberg møtte på hindringer, og ble ferdig utdannet spesialist i utlandet. For da hun var ferdig på studiet og ville begynne å jobbe innen gynekologi og obstetrikk, ble hun forbigått av en mannlig kandidat med mindre ansiennitet enn henne selv. Hun fullførte derfor spesialiseringen sin i Tyskland. Spångberg selv fremsto ikke som en tradisjonell kvinnesakskvinne, men hennes handlinger banet vei for andre kvinner som ville bli leger.

Jobbe dobbelt så hardt?

Dessverre møter dagens kvinnelige leger på spørsmål om hvordan de kombinerer familieliv og vakter – noe våre mannlige kollegaer nok sjeldnere blir konfrontert med. For kvinner er det viktig å belyse situasjoner der vi står i fare for å bli forbigått og diskriminert, ikke får ammefri eller får for lite lønn. Det er kun ved å bringe disse situasjonene frem i lyset at de kan endres på.

Heldigvis har ikke alle det like tøft som Norges få kvinnelige thoraxkirugrger. I et intervju med VG tidligere i vinter uttalte en av dem at «som kvinne må du jobbe dobbelt så hardt». La oss håpe Spångberg, thoraxkirurgene, og dagens kvinner ikke kjemper forgjeves, og at vi alle behandles likt en dag.


Gratulerer med dagen!

Referanser

  1. Janbu T. Er flere kvinner i legeyrket en berikelse? Tidsskr Nor Legeforen 2000; 120:85-7

Kommenter gjerne denne artikkelen!

Kommentaren må diskutere eller kommentere innholdet i artikkelen på saklig vis og kan inneholde maksimalt 2000 tegn. Behandle andre debattanter med respekt og unngå personangrep. Kommentarer må undertegnes med fullt navn. E-postadressen brukes kun av redaksjonen ved behov for å kontakte innskriver. Alle kommentarer godkjennes av redaksjonen før de publiseres i kommentarfeltet (kan ta inntil ett døgn), og kommentarer som ikke møter retningslinjene vil bli slettet.

Kommentarer