Samvittighet til besvær?

Tidlig i januar 2017 ble jeg invitert til å holde foredrag for videregåendeelever om temaet grenser og kropp. I forbindelse med det tok jeg opp noen begrep som man ikke automatisk tenker at faller inn under dette, som blant annet samvittighet. Den beste definisjonen jeg kunne finne var, fra Cambridge dictionary på det tilsvarende ordet på engelsk, conscience: «The part of you that judges how moral your own actions are and makes you feel guilty about bad things that you have done or things you feel responsible for». Jeg ba elevene komme med eksempler på hva som kunne gi dem dårlig samvittighet. Det verste jeg fikk frem var en gutt som sa han ville ha hatt dårlig samvittighet om han visste at kameraten hans hadde drept noen og ikke meldt seg til politiet.

Vincent van Gogh sa en gang: «Samvittigheten er menneskets kompass». Alle har forskjellig samvittighet, og det som utløser dårlig samvittighet hos noen trenger ikke gjøre det hos andre. Samvittighet regnes å være det som styrer våre handlinger ut ifra våre egne verdier, etikk og moral.

Arbeids- og sosialdepartementet satte i 2015 ned et utvalg som skulle utrede forhold rundt arbeidstakers samvittighetsfrihet ved utførelse av arbeidsoppgaver i norsk arbeidsliv. De gjorde et grundig arbeid hvor flere situasjoner og reservasjonsmuligheter ble tatt opp, gjerne sammenlignet med andre skandinaviske land og rettslig ellers i Europa. Dette er blitt sendt ut på høring og Legeforeningen er blant høringsinstansene. Yngre legers forening har bidratt med høringssvar.

I rapporten er det kommet frem til tre vilkår som burde stå sentralt i vurderingen av samvittighetsbasert fritak i arbeidslivet, der det første vilkåret er absolutt:

1. Bygger arbeidstakers ønske om reservasjon mot å utføre bestemte arbeidsoppgaver på en dyp og viktig samvittighetsoverbevisning?
2. Kan reservasjon finne sted uten at det er inngripende for tredjepart?
3. Er reservasjon gjennomførbart i praksis uten for store ulemper for arbeidsgiver og kollegaer?

Situasjoner i helsevesenet ble også sett spesielt på og vurdert i henhold til mandatet til utvalget, og om det bør eller ikke bør fastsettes reservasjonsrett ved gitte situasjoner.

Fra tidligere foreligger det reservasjonsrett for leger ved utførelse av abort. Det er noen leger som av egen samvittighetsoverbevisning i tillegg til ikke å henvise til abort, også ønsker å reservere seg mot innsetting av spiral eller utskriving av andre prevensjonsmidler. Katarzyna Jachimowicz, tidligere fastlege i Telemark, tapte nylig saken der hun gikk til søksmål mot Sauherad kommune grunnet oppsigelse da hun av samvittighetsårsak nektet å gi «abortliknende prevensjon» som for eksempel intrauterine innlegg (spiral). Saken er ikke rettskraftig og i følge NRK vurderer hun å anke. Lovgivningen om reservasjonsrett for leger som utfører abort er vurdert av utvalget til å være ikke ønskelig å endre, og Ylf støtter dette. Det foreligger i dag ingen mulighet til å reservere seg mot å skrive ut prevensjonsmidler.

Gynekologiske avdelinger har plikt å sørge for et forsvarlig tilbud for sine pasienter og kan allikevel la vær å ansette en lege som har reservert seg mot abort, dersom andelen leger som har benyttet seg av reservasjonsretten kan føre til problemer med driften.

Reservasjonsmulighet til forskning på fostervev er nedfelt i Bioteknologiloven. Utvalget har vurdert at denne muligheten er lite benyttet og dermed kan vurderes i henhold til den enkelte arbeidstaker og utvalgets tre spørsmål. De ønsker at reservasjonsmuligheten skal opp til vurdering nettopp fordi det ikke er en stor problemstilling.

Yngre legers forening har tidligere sagt at man prinsipielt er mot at rituell omskjæring av guttebarn skal være en oppgave for det offentlige helsevesenet. I Norge er dette et regionalt ansvar der det skal foreligge et tilbud i regionen, ikke nødvendigvis ved hvert sykehus. Det er ikke innført reservasjonsrett, men helsepersonell tilbys mulighet til å reservere seg mot inngrepet så lenge det ikke går ut over et forsvarlig tilbud for pasientene.  Ylf har i sitt høringssvar støttet muligheten til å reservere seg mot rituell omskjæring.

Slik det er i dag, er eutanasi og assistert selvmord ikke en del av helsetjenesten. I enkelte land i Europa er dette innført som en mulighet og ikke rett, og så lenge det ikke er en rettighet for pasienter kan leger nekte å utføre det. Utvalget har påpekt at dette nok er et tema som vil bli tatt opp i Norge i fremtiden, og at det bør innføres reservasjonsrett mot utførelse eller bistand ved aktiv dødshjelp dersom dette blir en mulighet eller pasientrettighet.

For mange leger i dag er det utenkelig at det skal innføres nye arbeidsoppgaver som går mot ens egen samvittighet i så stor grad som i sakene beskrevet over. Vi har av den grunn skrevet i vårt høringssvar at vurderingen ved reservasjonsmulighet på bakgrunn av utvalgets tre vilkår er en fornuftig fremgangsmåte. Det kan hende at rekrutteringen til helsevesenet i fremtiden vil svekkes dersom man for eksempel ikke kan reservere seg mot utførelsen av eller deltakelse i aktiv dødshjelp. I mellomtiden må vi andre kanskje jobbe mot vår samvittighet.

Det er derfor viktig at enhver lege setter seg ned og reflekterer over egen samvittighet og hvor langt man er villig til å gå på akkord med den. Som gruppe bør man ha en diskusjon på slike tema og sikre at medlemsmassen er godt forberedt når det blir dagsaktuelt.