Foto: Amalie Huth Hovland, UiO
Spalter > Mitt funn
Det har LIS-lege i kardiologi Lars Dejgaard forsøkt å finne ut i sitt doktorgradsarbeid. Les intervjuet her!
Navn: Lars Dejgaard
Universitet/avdeling/faggruppe du har vært tilknyttet: Kardiologisk avdeling og Center for Cardiological Innovation, OUS Rikshospitalet
Studieområde: Kardiologi; imaging/arytmi
Navn på prosjekt: "Cardiac diseases with risk of severe ventricular arrhythmias; risk stratification and impact of exercise"
Tid du har forsket: 2015- 2018
Hva slags stilling hadde du før du startet som stipendiat?
Jeg var LIS-lege på medisinsk avdeling på Drammen sykehus.
Hvordan ble du engasjert i prosjektet?
Jeg så en utlysning av en stipendiatstilling i Tidsskriftet. Temaet for prosjektet var ganske løst formulert, men det virket spennende. Veilederne i prosjektet var etablerte og aktive forskere med stor vitenskapelig produksjon og ledet en stor forskningsgruppe. Jeg ønsket helst å være del av et større forskningsmiljø, søkte stillingen og var på intervju. Det var det første skikkelige intervjuet jeg har vært på! Veilederne ga et veldig solid inntrykk på intervjuet, og da jeg fikk tilbud om stillingen takket jeg ja.
Hadde du dette som fulltidsstilling?
Jeg jobbet fulltid som stipendiat i 3,5 år, men tok en del vakter på kardiologisk avdeling underveis. En periode hadde jeg fast 0,5-vaktrotasjon. I tillegg hadde jeg kveldspoliklinikk på Drammen sykehus (hvor jeg jobbet før jeg begynte som forsker) med jevne mellomrom. For meg var det helt nødvendig å supplere den fattigslige stipendiatlønnen. Lønnsfallet fra kliniker til stipendiat er skandaløst!
Hva var bakgrunnen for prosjektet?
Vi var nysgjerrige på sammenhengen mellom mitralklaffsykdom og alvorlig ventrikulær arytmi/plutselig død, noe som la grunnlaget for det kliniske forskningsprosjektet som ble hovedfokus i min stipendiattid. Vi undersøkte pasienter med en tidligere lite beskrevet anomali i mitralklaffapparatet: mitral annulus disjunksjon. Vi gjorde omfattende beskrivelser av mitralklaffen hos disse pasientene og så på forekomst av alvorlig ventrikulær arytmi. I tillegg var jeg engasjert i prosjekter som tok for seg effekten av trening hos pasienter med hypertrofisk kardiomyopati og arytmogen (høyre ventrikkel) kardiomyopati. Begge disse tilstandene disponerer også for alvorlig ventrikulær arytmi.
Hva er ditt viktigste funn?
Mitral annulus disjunksjon forekommer uten samtidig prolaps i klaffen. Fravær av mitralprolaps var assosiert med økt risiko for livstruende hjerterytmeforstyrrelser. Trening var forbundet med negative utfall hos de med arytmogen kardiomyopati, mens det var forbundet med positive konsekvenser hos de med hypertrofisk kardiomyopati.
Hva har du tenkt til å gjøre videre?
Jeg er i sluttføringen av spesialiseringen i kardiologi, og jeg er aktivt med i forskningen ved siden av klinisk jobb. Jeg er spent på hva jeg gjør om ett år!
Kommentarer