Kan antall blodkar i ulike brystkreftsubtyper si noe om pasientens prognose?

Foto: Privat

Hva slags stilling hadde du før du startet som stipendiat?

- Jeg begynte rett i en stipendiatstilling etter at jeg var ferdig med medisinstudiet på NTNU.

Hvordan ble du engasjert i dette prosjektet?

- Jeg var interessert i brystkreft og tok kontakt med Anna Bofin, som er professor i patologi og en av to ledere av gruppen «Breast Cancer Subtypes Research Group». Etter å ha diskutert prosjektets målsetninger og formål, ble jeg svært inspirert og overbevist om at dette var noe jeg ville være en del av.

Hadde du dette som fulltidsstilling, og hadde du eventuelt noe annet arbeid ved siden av?

- Først hadde jeg forskning i tillegg til medisinstudiet. Da jeg startet som stipendiat etter endt studium, hadde jeg en bistilling som tilkallingsvikar ved avdeling for nevrologi og klinisk nevrofysiologi på St Olavs Hospital.

Hva var bakgrunnen for prosjektet?

- Brystkreft er en heterogen gruppe sykdommer som kan deles inn i subtyper med ulik biologi og prognose. Tilgang til det vaskulære nettverket er en forutsetning for videre tumorvekst og spredning. Vi ønsket å undersøke om det var ulikheter i forekomst av blodkar og angiogenese i de ulike brystkreftsubtypene, og om disse faktorene kunne bidra med informasjon om pasientens prognose.

Hva er ditt viktigste funn?

- Mengden blodkar i en kreftsvulst tilfører informasjon om pasientens prognose for enkelte subtyper av brystkreft, men ikke for andre. Vi fant også at det er store variasjoner i antall blodkar mellom ulike subtyper innad i de trippel negative svulstene. Det kan være at man får mest nøyaktig prognostisk informasjon hvis man inkluderer et mindre synsfelt når man bestemmer mengden blodkar i en svulst.

Hva har du tenkt til å gjøre videre?

- Nå har jeg nettopp startet som LIS1 på Ahus. I fremtiden håper jeg på å kunne kombinere klinikk og forskning, for jeg synes det virker ekstra spennnende å kunne delta i både utbedringen og utøvelsen av medisinfaget.