Arbeidsliv

Foto: iStock.com/kokouu

Forskningskarrieren ender ikke med PhD, ofte er det bare første steget. Man kan gå videre i forskningskarrieren ved å bli postdoktor og deretter etter hvert gå i gradene opp mot professorkompetanse. Oppnådd PhD gir også noen ekstra fordeler når man evt er tilbake i jobb som lege, som det kan være greit å være klar over.

Sist oppdatert april 2016.

Postdoktor

Postdoktor eller post-doc er egentlig en stilling som forsker med doktorgrad. Postdoktor og stipendiat er begge åremålsstillinger, det vil si at de er midlertidige. Lengden på stillingen kan variere mellom 6 måneder til 5 år, hvor 3-4 år er vanligst. Bruk av stilling som postdoktor er begrenset til institusjoner som har rett til å tildele doktorgrad. Formålet med å bli postdoktor er at man kan fortsette å forske etter at doktorgrad er oppnådd slik at man kan kvalifisere seg for arbeid i vitenskapelige toppstillinger. I praksis vil det si å oppnå nok publikasjoner og erfaring til å få professorkompetanse.

For å bli postdoktor må man ofte søke på tilsvarende vis som PhD-kandidater, gjerne gjennom universitet eller det regionale helseforetak. Ved søknaden må forskningsprosjekt inklusive fremdriftsplan vedlegges. Det forutsettes at søkeren vil kunne gjennomføre prosjektet i løpet av ansettelsesperioden. Lønnssatsene ligger naturlig nok noe høyere enn PhD-stipendene, men ikke mye. I løpet av postdoktor-perioden er det ofte obligatorisk at man utfører en del av tiden ved en relevant forskningsinstitusjon i utlandet. Ved ansettelser som går over to år kan arbeidsgiver pålegge pliktarbeid i form av for eksempel undervisningsarbeid.

Til grunn for ansettelse i postdoktorstilling skal det utarbeides en plan for gjennomføring av det aktuelle prosjektet. Denne planen skal også inneholde prosjektbeskrivelse og framdriftsplan og inngå som del av eller vedlegg til arbeidskontrakten. Planen skal videre inneholde omfang av eventuelt pliktarbeid samt opplysninger om hvem som har plikt til å følge opp postdoktoren med faglig rådgivning. 

Bli professor

Professor (av latin «profiter» - offentlig fremføre, en som hevder offentlig å være ekspert) er den høyeste tittelen man kan oppnå som forsker eller underviser. Etter fullført PhD og postdoktor-periode kan dette være en naturlig vei å gå for mange, og det er mulig å bli professor mens man ennå er medlem av Ylf, selv om det vanligste er å bli det som overlege.

For å bli professorkompetent må man i følge forskrift være på et vitenskapelig nivå som er i samsvar med etablerte internasjonale eller nasjonale standarder og i tillegg ha en viss pedagogisk kompetanse. I praksis betyr det at man bør oppfylle følgende punkter:

  • Vitenskapelig kompetanse: Minst 15 publikasjoner publisert i internasjonale tidsskrift med fagfellevurdering. Man skal være førsteforfatter eller sisteforfatter på minst halvparten av publikasjonene, hvorav minst fem som førsteforfatter og minst to som sisteforfatter. Antall av artikler er noe avhengig av kvalitet på tidsskriftet. Det er i tillegg naturlig at man selv har en PhD.
  • Pedagogikk: Dokumentert pedagogisk basiskompetanse samt dokumentert undervisnings- og veiledererfaring på relevant nivå i stort nok omfang. Man bør ha vært veileder for en PhD-kandidat.
  • Formidlingsvirksomhet: Innsats for å spre kunnskap om forskning, gjerne i form av populærvitenskapelige artikler og bøker.
  • Administrative kvalifikasjoner: Dokumentert utdanning og praksis i administrasjon og ledelse. Erfaring fra andre relevante verv tillegges også vekt, likeledes administrasjon av egen forskningsgruppe, etablering av vitenskapelig miljø og arbeid som sakkyndig.
  • Annen kvalifiserende virksomhet: Spesialistgodkjenning i det relevante fagområdet.

Dersom man mener man er professorkompetent, kan man søke om opprykk til å bli professor. Mer om dette kan leses i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger

Goder til forskere i overenskomsten A2

§ 5.3.7 Tillegg for doktorgrad

Dr gradstillegg for leger som driver forskning: kr 42.500

Noen gode b-dels-ordninger for forskere (til inspirasjon og glede)

Nordlandssykehuset: 

  • Leger med professorkompetanse gis et tillegg på: kr 10.000  
  • Det gis et tillegg på inntil kr. 10.000 pr år for leger som driver aktiv forskning. Med aktiv forskning menes:
  • Forfatter / medforfatter på artikkel publisert i tidsskrift for Den norske legeforening eller utenlands refereebasert vitenskapelig tidsskrift. Det utbetales kr. 10.000 hver til inntil fem leger pr artikkel.
  • Tillegget er individuelt og utbetales etterskuddsvis på bakgrunn av dokumentasjon.

Sørlandet sykehus

§ 5.1.3.1

  • Leger uten doktorgrad som driver aktiv forskning, gis et tillegg på kr 12 500 
  • Med aktiv forskning menes med forfatterskap i publikasjon "peer-reviewed" tidsskrift i løpet av siste tre år, eller pågående prosjekter med prosjektbeskrivelse. Forskningen må være godkjent av helseforetakets forskningsutvalg.
  • For leger ansatt i SSHF utbetales et engangsbeløp på kr 100 000 ved avleggelse av doktorgrad. Beløpet er ment å dekke kostnader pådratt i forbindelse med doktorgrad ved norsk universitet eller høyskole og omfatter blant annet: 
  • Trykkekostnad
  • Reisekostnad i forbindelse med avleggelse av prøve
  • Kostnader til middag for opponenter, veiledere mv. Engangsbeløpet innberettes etter gjeldende skatteregler.
  • Forutsetningen er at legen binder seg for arbeid i minst et år arbeid i SSHF etter avlagt doktorgrad. Dersom legen selv velger å avslutte arbeidsforholdet ved SSHF før et år er gått, må legen tilbake betale beløpet.  

Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN):

§ 4.2.7

  • Det gis individuelt kompetansetillegg til overleger med professorkompetanse på kr 30.000,- på årsbasis i hel stilling. Tillegget inngår ikke i basislønn.

  § 12     

  • Partene erkjenner at UNN HF ifølge lov om spesialisthelsetjenester har et særskilt ansvar for å bidra til å legge til rette for forskning. Man bør således arbeide for rekruttering av spesialister med forskerkompetanse samt gi avdelingene arbeidsvilkår for videreutdanning og forskning i samarbeid med universitet og høgskoler.    

Oslo universitetssykehus (OUS)

§ 5.5.1

  • Leger i klinisk arbeid (herunder også 
  • leger ved rutinelaboratorier) uten dr.grad som driver aktiv forskning gis et tillegg på kr. 10.000,-. Tillegget inngår ikke i basislønn.
  • Med aktiv forskning menes medforfatterskap i publikasjon i ”peer-reviewed” tidsskrift i løpet av siste 3 år, eller pågående prosjekter med prosjektbeskrivelse registrert i henhold til gjeldende retningslinjer.
  • Når leger i forskerstillinger som lønnes av UiO eller annen forskningsinstitusjon, og som har arbeidssted ved OUS påtar seg vakter ved foretaket, gis en kompensasjon på 0,08% av basislønn pr. arbeidet vakttime samt vaktulempetillegg iht. 5.7. Det utbetales ikke godtgjøring for uforutsette vakter iht. 5.8.  

§ 5.13.1       

  • Når leger i forskerstillinger som lønnes av UiO eller annen forskningsinstitusjon, og som har arbeidssted ved OUS påtar seg vakter ved foretaket, gis en kompensasjon på 0,08% av basislønn pr. arbeidet vakttime samt vaktulempetillegg iht. 5.7. Det utbetales ikke godtgjøring for uforutsette vakter iht. 5.8.  

Sunnaas

§ 5.6.2        

  • Stipendiater gis en generell lønnsøkning tilsvarende sentralt eller lokalt tillegg gitt den stillingskategori den enkelte stipendiat er innplassert i.

§ 5.7 

  • Doktorgradstillegg for leger som driver forskning: 45 000 per år

Vestre viken

§ 4.1

  • Leger som disputerer for sin doktorgrad innvilges 2 uker permisjon med lønn etter tjenesteplan til forberedelse for avhandling.

Helse Førde

§ 5.3.7

  • Det blir gitt et tillegg på kr 30.000 pr år inkl i basislønn (100% stilling) utover doktorgradstillegget.  

Kommenter gjerne denne artikkelen!

Kommentaren må diskutere eller kommentere innholdet i artikkelen på saklig vis og kan inneholde maksimalt 2000 tegn. Behandle andre debattanter med respekt og unngå personangrep. Kommentarer må undertegnes med fullt navn. E-postadressen brukes kun av redaksjonen ved behov for å kontakte innskriver. Alle kommentarer godkjennes av redaksjonen før de publiseres i kommentarfeltet (kan ta inntil ett døgn), og kommentarer som ikke møter retningslinjene vil bli slettet.

Kommentarer