Fast jobb - noe du lurer på?

Artikkelen ble publisert i Forum 2/2015.

Alle stillinger for leger i spesialisering, med unntak av vikariater og øremerkede stillinger for leger i spesialiteter utenfor sykehus, skal utlyses som faste stillinger så tidlig som mulig og ikke senere enn 1.juli 2015.

Nei, det vil fremdeles være lovlig å ansette midlertidig i reelle vikariater, f.eks ved foreldrepermisjon. I tillegg skal det være øremerkede stillinger for spesialiteter utenfor sykehus. De mest vanlige av disse er allmennleger som trenger ett år på sykehus for å bli ferdig spesialist i allmennmedisin.

De stillingene som nå er faste, forblir faste. Alle stillinger for leger i spesialisering skal lyses ut som faste stillinger (det som nå er fire-, fem- og seksårsstillinger).

Da får du en hyggelig epost fra Helsedirektoratet som bekrefter dette, og arbeider videre i din faste stilling. Du vil da komme over i en ny lønnskategori: legespesialist. Legespesialistkategorien er «ment for en begrenset overgangsperiode», i følge avtalen. Det er partenes intensjon at denne perioden skal vare for en begrenset periode, før legespesialisten søker og får en overlegestilling.

Nei, ja og kanskje. Faste stillinger er en normalisering av arbeidslivet. Vi vet at ca 30% av dagens overleger vil gå av med pensjon i løpet av de neste 15 år. Disse overlegene må erstattes. I tillegg vil økt etterspørsel føre til et økt behov for overleger totalt sett. Sykehusene har en plikt til å utdanne spesialister, og må planlegge utdanningen for et fremtidig behov. Likevel vil det noen steder bli ferdige spesialister som ikke får overlegestilling. Noen vil ha mulighet til å flytte til et annet sted. Noen spesialiteter fins bare på universitetssykehusene, og det er trolig her disse problemstillingene vil oppstå.

RHFene må dimensjonere antallet stillinger for leger i spesialisering på nytt, slik at det er plass til alle som er fast ansatt på gruppe II avdeling, men som trenger gruppe I tjeneste. Dersom det gjøres en god jobb her, vil problemene med propper bli mindre enn etter dagens ordning. Fra 1. juli skal alle som nyansettes ha fast ansettelse ved et helseforetak.

Den skal inneholde en normert plan for utdanningen, som har med hvor spesialiseringen skal foregå. Eksempler på innhold kan være tidsplan for rotasjon til ulike avdelinger, og plan for gruppe I tjeneste.

Utdanningsplanen er ikke hugget i sten, og kan reforhandles. I tillegg er en fast jobb nettopp en jobb. Det er naturlig at du tar dette opp på intervjuet for stillingen. Ved endringer i løpet av ansettelsestiden, kan du også ha samtaler med arbeidsgiver slik at du kan ha gruppe-I tjeneste et annet sted enn det som er avtalt. Du kan også si opp stillingen, og kan søke en stilling ved det ønskede sykehuset.

Tja. Systemet og spesialiseringen blir mer forutsigbar, gir sterkere rettigheter for arbeidstaker, og er også mer forpliktende for arbeidsgiver.

Faste stillinger er normalen i norsk arbeidsliv. Legeforeningen ser dette som en god grunn i seg selv.

Faste stillinger er viktig fra et likestillingsperspektiv - Legeforeningen generelt, og Ylf spesielt, har alt for mange eksempler på leger som blir diskriminert ifm graviditet og foreldrepermisjon. Å uttale seg om uheldige forhold hos arbeidsgiver er lettere for fast ansatte - indirekte eller direkte trussel om å ikke forlenge vikariatet er en vanlig grunn til at man ikke sier ifra om korridorpasienter, uholdbar arbeidsbelastning, dårlige ledere, e.l.

Spesialistutdanningen kan gjerne bli bedre strukturert, og dette er lettere å planlegge med fast stilling. Arbeidsgiver får større ansvar for at legen faktisk får utført de prosedyrene hun/han trenger. Det er grunn til å anta at kvaliteten på spesialiseringen blir bedre når arbeidsgiver vet at legen skal bli værende. Tidshorisonten er lang - arbeidsgiver har interesse av å investere i arbeidstaker fordi denne skal være der i overskuelig framtid. Det samme gjelder for arbeidstaker (=legen): istedenfor å hele tiden holde et halvt øye på stillingsmarkedet kan man investere i det faglige miljøet på avdelingen.

Ved profesjonell arbeidsgiveroppførsel! Leger som ikke fungerer skal få veiledning og tilbakemelding, for å kunne forbedre seg. Dersom dette ikke nytter, bør legen veiledes ut av spesialiteten. Dersom legen ikke utfører det arbeidet som er forventet, eller har forventet progresjon, kan det i noen tilfeller være saklig grunn for å avslutte arbeidsforholdet (=oppsigelse).

Den som er best kvalifisert til stillingen får den. Legen som søker må kvalifisere som lege i spesialisering (LIS), man kan altså ikke være ferdig spesialist (med mindre man starter på en ny spesialitet). Dette følger det ulovfestede kvalifikasjonsprinsippet. Den nåværende ordningen der arbeidsgiver må velge blant de tre som har kortest tid igjen til spesialitet, faller bort.

Nei. Du er jo ferdig spesialist, og kan ikke søke stilling som lege i spesialisering.

Ved endringer vil noen grupper falle mellom to stoler. Det er viktig å understreke at denne gruppen er i samme situasjon som før vi fikk gjennomslag for faste stillinger. Heller ikke i dag kan man få stilling for lege i spesialisering dersom man er ferdig spesialist. Dette gjør selvsagt ikke at det føles mindre urettferdig.

Ja. Der stillingen har vært utlyst og du har fått den, er det grunn til å anta at du ville fått stillingen også dersom den hadde vært utlyst som fast stilling.

Arbeidsgiver må forholde seg til den avtalen som er inngått. Med mindre det er tatt forbehold i arbeidskontrakten om at ansettelsesforholdet varer til legen er ferdig spesialist, vil du ha rett til å jobbe i stillingen til 2018.

Hvilket vaktsjikt du går i endres ikke av om du blir ferdig spesialist, men av arbeidsgivers behov. Der du er fast ansatt vil det ikke være unaturlig at din stilling som LIS er knyttet til et for- eller mellomvaktsjikt. Ved konstituering som overlege vil du normalt følge bakvaktsjiktet.

Den nye spesialiststrukturen er ikke ferdig enda, så det vet vi ikke. Men her er det grunn til å tro at det kan bli endringer som har betydning for utdanningsplanen. I så fall må denne justeres.

Vi legger til grunn at ny spesialitetsstruktur vil ha de nåværende grenspesialitetene i kirurgi og medisin som selvstendige spesialiteter (hovedspesialiteter). Det vil likevel være lokale variasjoner i hvordan avdelingene er organisert, så det er umulig å gi et fasitsvar på dette.

Legeforeningen har i hele prosessen hatt fokus på at dette også må håndteres av arbeidsgiver i de samarbeidsavtalene som skal inngås mellom helseforetak for å sikre all nødvendig tjeneste for legene i spesialisering.

Du bør i så fall kontakte Legeforeningen for eventuelle råd, eller sette deg i kontakt med aktuelle tillitsvalgt.