Lønn som fortjent?

Sist oppdatert januar 2021.

Har du spørsmål om lønn? Send en mail til ylf@legeforeningen.no.

Lønn er en godtgjørelse, vanligvis i form av penger, vi mottar for å ha utført en gitt mengde arbeid. For leger som arbeider i sykehus, er det flere elementer som inngår i beregningen av lønn. Derfor kan det være vanskelig å holde rede på hva man faktisk skal ha betalt. Lønnslippen gir en oversikt over lønnsutbetalingen hver måned, men den kan være forvirrende og vanskelig å forstå.

Arbeidsgiver og arbeidstaker har begge en plikt til å kontrollere at utbetalt lønn faktisk er korrekt. For å kunne gjøre det, må man forstå lønnssystemet og vite hva korrekt lønn skal være. Dersom man har fått utbetalt for høy lønn, kan det føre til krav om tilbakebetaling av det overskytende beløpet. Det finnes også eksempler på leger som har fått utbetalt for lite lønn over tid, og som har fått etterbetalt store summer. Det er tre års foreldelsesfrist på slike lønnskrav, så det er en fordel å sjekke lønnslippen regelmessig!

Lønnssystemet for leger i sykehus er et kompetanselønnssystem, og ikke et system basert på ansiennitet. Det er flere elementer som bidrar til sluttsummen på lønnslippen, ref. A2: § 5.2 Lønnsdefinisjoner.

Elementene ovenfor er elementene som inngår i lønnssystemet for oppsatt arbeidsplan (tidligere kalt tjenesteplan). Utover dette kommer lønnskompensasjon utenfor tjenesteplan, det vil si overtidselementer for tilfeldig overtid, utrykning på vakt og uforutsette vakter (vakanser).

Deltidsansattes lønn regnes ut i forhold til vedkommend deltidsprosent og den faktiske deltakelse i vaktarbeid og annet arbeid. Dette gjelder likevel ikke uforutsette vakter som lønnes fullt ut også for deltidsansatte.

Minimumslønn er det som utbetales for en vanlig arbeidsuke, inkludert 2,5 timer pålagt utvidet arbeidstid (PUA), jf A2 § 3.3, første ledd. En vanlig arbeidsuke (inkludert PUA) er 38 timer dersom man i arbeidsplanen har vakt i tidsrommet mellom kl. 20.00 og 06.00. For leger som ikke har vakt i denne tiden, er en arbeidsuke 40 timer. Minimumslønnen forhandles i det sentrale lønnsoppgjøret og fremgår av A2 §5.3. Annethvert år er det mellomoppgjør, hvor det i utgangspunktet kun forhandles om lønnstillegg. Under hovedoppgjøret i 2018 ble satsene for minimumslønnen fastsatt lokalt, noe som førte til lokale forskjeller mellom foretakene.

Lokale B-delsavtaler finner du her.

I hovedoppgjøret i 2020 ble lønn forhandlet i sentrale forhandlinger mellom Legeforeningen og Spekter helse og kompetansestigen for lønnsopprykk i spesialisering ble lagt om, med raskere opprykk til øverste lønnskategori. Lønnstilleggene fra årets oppgjør ses i faktaboksen under. Årets tillegg er like for hele landet, men fordi det er ulike minimumssatser ved sykehusene er sluttlønnen ulik mellom helseforetakene. I ny kompetansestige er sykehuseåret i LIS1 inkludert og utgjør første trinn i lønnsstigen. Les mer om ny kompetansestige her.

Doktorgradstillegg: Doktorgradstillegg er en godtgjørelse til leger med doktorgrad som Dette tillegget er for tiden på minimum 42.500kr, jf. A2 § 5.3.7. Flere steder er høyere tillegg avtalt lokalt (jf lokal B-delsavtale).

Kollektive tillegg: Enkelte helseforetak har avtalt kollektive tillegg. Dette kan for eksempel være rekrutteringstillegg eller foretakstillegg.

Individuelle tillegg: Noen leger har også avtale om individuelt tillegg. Dette er særlig aktuelt for leger som har tilegnet seg en spesiell kompetanse som arbeidsgiver er avhengig av eller som har mulighet til å forhandle dette ved tilsetting.

Basislønn: Minimumslønn pluss doktorgradstillegg og kollektive tillegg utgjør til sammen basislønnen. Individuelle tillegg kan inngå i basislønnen, men dette varierer og må avtales spesifikt. Disse elementene utgjør den faste lønnen man får for en vanlig arbeidsuke på henholdsvis 38 eller 40 timer. Basislønn er et viktig begrep i lønnssammenheng. Dette fordi kompensasjon for blant annet vakt, utvidet arbeidstid, tilfeldig overtid og utforutsette vakter regnes ut som en prosentsats av basislønn.

I tillegg til basislønnen som er omtalt over, kommer lønnselementer som er avhengig av den enkeltes arbeidsplan. Det er viktig å vite at de ulike elementene blir gjennomsnittsberegnet (for eksempel vaktlønn og UTA) ved bruk av arbeidsplaner, slik at man normalt har en fast utbetaling hver måned til tross for at det faktiske antall arbeidede timer kan variere fra uke til uke og måned til måned.

Vaktlønn: Vaktlønn er en kompensasjon for utøvelse av vakttjeneste mellom kl. 17.00 og kl. 07.00, i tillegg til lørdag, helge- og høytidsdager. Kompensasjonen utbetales som et tillegg per vakttime (aktive og omregnede passive timer). Antall beregnede vakttimer skal være angitt i den enkeltes arbeidsplan. Satsen for vaktlønn er en prosentandel av basislønn, for tiden minimum 0,027%, jf. A2 § 5.6. Det kan være avtalt høyere vaktlønn i enkelte B-deler.

Utvidet arbeidstid: Utvidet arbeidstid (UTA) er de timene i arbeidsplanen som det er avtalt at den enkelte lege skal arbeide utover vanlig arbeidstid (altså utover henholdsvis 38 eller 40 timer per uke, se over). Dette avtales mellom arbeidsgiver og den enkelte lege. Som tidligere nevnt er man pålagt 2,5 timers utvidet arbeidstid per uke, men det kan avtales ytterligere utvidelse av arbeidstiden. Det er viktig å understreke at denne arbeidstiden er frivillig, og hver enkelt kan når som helst si opp denne arbeidstiden dersom det ikke lenger er ønskelig. UTA kompenseres med en timesats som utgjør en prosentandel av basislønnen. Satsen varierer lokalt, og står angitt i de lokale B-delsavtalene, men er vanligvis 0,08%, lik satsen for overtid.

Kompensasjon for ambulerende tjeneste/rotasjon eller andre særlige aktiviteter: Kompensasjon for ambulerende tjeneste/rotasjon eller andre særlig aktiviteter skal avtales i det enkelte helseforetak, eller mellom arbeidsgiver og den enkelte lege.

Variable lønnselementer: I tillegg til de faste lønnselementene som er omtalt over, skal man ha betaling for arbeidstid som ikke fremgår av arbeidsplanen, dvs. arbeid som ikke er planlagt eller er mulig å forutse.

• Tilfeldig overtid: Tilfeldig overtid er alt arbeid som utføres utenfor avtalt arbeidstid. Det er to alternative vilkår her. Enten pålegg fra arbeidsgiver i henhold til bestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Eller når legen selv finner at pågående arbeid av forsvarlighetshensyn ikke kan utsettes til neste dag. Slik overtid kompenseres med minimum 0,08% av basislønnen per time for leger i spesialisering, jf A2 § 5.8.
  For leger med passiv vakt skal utrykning på vakt kompenseres med minimum 0,08% av basislønnen, da dette er tilfeldig overtid. Noen steder får legene en fast sats for utrykning på vakt, basert på en gjennomsnittsberegning av utrykningsmengde. Dette forutsetter selvsagt at gjennomsnittsberegningen er realistisk, og utgjør et tillegg som er på minst 40 %. Fordelen med et slikt system er at dette beløpet vil være en del av pensjons-, feriepenge- og sykelønnsgrunnlaget. Enkelte foretak har lokalt avtalt en egen sats for utrykning på uforutsett vakt på 0,13%.
• Uforutsett vakt: Uforutsett vakt (UF) defineres som vakter som ikke fremgår av den enkeltes arbeidsplan, og skal kompenseres med minimum 0,13% av basislønn per vakttime, jf A2 § 5.7.

Det er altså flere av lønnselementene som beregnes som en prosentandel av basislønnen. Økt basislønn fører dermed til økt lønn for disse elementene. Isolert sett vil en økning av basislønnen på noen tusen kroner tilsynelatende gi minimale utslag på satsene til de ulike lønnselementene, men i løpet av et år kan det utgjøre en betydelig sum.

Lønnsslippen kan være vanskelig å forstå. De fleste har ikke noe forhold til kodene og beløpene som står oppført. Da kan det være lurt å først kontrollere de store viktige elementene, og deretter lære seg noen viktige sjekkpunkter. Minimumslønnen skal fremgå tydelig av lønnsslippen, slik at det skal være enkelt å kontrollere at man er plassert i rett lønnskategori. Arbeidsplanen skal inneholde opplysninger om hvor mange vaktlønnstimer du har, og alle med UTA skal ha en skriftlig avtale som angir antallet UTA-timer. Vaktlønnstimer og UTA-timer blir gjennomsnittsberegnet per uke og per måned (Timetall per måned beregnes som timer per uke x 52 uker/12 måneder, det vil si 4,33 uker per måned). Tallene for gjennomsnittlig vaktlønnstimer og UTA-timer bør man gjenfinne på lønnslippen. Det kan være en god idé å sammenlikne sin egen lønnslipp med en kollega som går i samme arbeidsplan. Da kan man enkelt kontrollere at man får betalt for samme antall timer vaktlønn, UTA osv.

Avtalte tillegg, kollektive eller individuelle, er normalt avtalt som årsbeløp, men vil på lønnsslippen angis som månedsbeløp. De kan derfor være litt vanskelige å gjenkjenne. Har man for eksempel et individuelt tillegg på 15.000 kr per år, vil det angis som 1250 kr på lønnsslippen som sendes ut hver måned. Et doktorgradstillegg på 42.500 kr per år vil stå som 3541,67 kr per måned. De som har slike tillegg skal kunne gjenfinne disse beløpene på lønnsslippen hver måned, slik eksemplene over illustrerer.

Det er viktig å merke seg at satsene for vaktlønn, UTA-tid, overtid, uforutsett vakt osv. som er angitt her er minimumssatser. Ved enkelte helseforetak har man forhandlet seg frem til høyere prosentsatser av basislønn som kompensasjon for disse timene. Noen foretak har også ulike satser for turnusleger, LIS og overleger. Hvilke satser som gjelder for hvert enkelt foretak finnes i den gjeldende B-delsavtalen. Dette er også noe den lokale tillitsvalgte kan svare på.

På lønnsslippen skal det føres oversikt over faktisk utført overtidsarbeid akkumulert i kalenderåret. Dette kan brukes som kontroll i forhold til Arbeidsmiljølovens begrensninger av hvor mye overtid det lov til å arbeide (AML §10-6).

I tillegg til alle lønnselementene vil du finne noen trekk på lønnsslippen. Disse beløpene angis med minus (-) etter beløpet. De viktigste trekkene er:

• Skatt: Hvilket beløp som trekkes i skatt er avhengig av hva som er angitt på skattekortet. Tidligere måtte man levere skattekort, men nå skal arbeidsgiver hente dette elektronisk hos Skatteetaten.

• OU-fond: Et lite beløp, ca. 14 kr, trekkes hver måned fra alle lønnsmottakere til et såkalt Opplysnings- og utviklingsfond. Det kan søkes om midler og stipender fra disse fondene til arbeid som faller innenfor fondets vedtekter. Vedtektene er ulike innen de forskjellige organisasjonene (Spekter, Virke og Oslo Kommune). Alle ansatte betaler omtrent samme beløp, og beløpet vil vanligvis være avhengig av stillingsstørrelsen man har, ikke av samlet lønn.

• Pensjon: Offentlig ansatte leger betaler inn til en pensjonskasse, normalt 2-2,5% av lønnen. Som lønnsmottaker har man liten innvirkning på dette lønnstrekket. Hvilken pensjonskasse man er medlem i, er avhengig av hvor man er ansatt og fremgår av lønnslippen. Enkelte pensjonskasser tilbyr gunstige forsikringer og boliglån, så dette kan være verdt å sjekke.

Feriepenger beregnes fra inntekten i kalenderåret før ferien skal avvikles (= feriepengegrunnlaget) og utgjør 12% av feriepengegrunnlaget. Det vil si at du får utbetalt 12% av inntekten du hadde i kalenderåret før ferien avvikles (fjoråret). Det foretas en engangsberegning av feriepenger i juni måned. Den del av feriepengene som overstiger lønn for vanlig arbeidstid under ferien (ferielønnstillegget), utbetales sammen med lønn for juni måned.

Alle arbeidstakere plikter i utgangspunktet å ta ut ferie, og dermed blir alle i utgangspunktet trukket for fem uker ferie. I praksis fungerer det slik at man er satt opp med vanlig lønn denne måneden. Deretter blir man trukket for fem uker ferie, før man legger til feriegodtgjørelsen. Trekket for fem ukers ferie utgjør mer enn en ordinær månedslønn (som tilsvarer lønn for ca. 4,33 uker). Denne måneden står derfor de vanlige lønnselementene oppført på lønnsslippen, men med påfølgende trekk for ferie.

Det trekkes ikke skatt den måneden feriepengene utbetales. Feriepengene inngår imidlertid i skattbar inntekt, slik at beløpet blir beskattet de øvrige månedene i året.

For nyutdannede leger kan det være nyttig å merke seg at dette innebærer at man kan komme svært dårlig ut første året man jobber dersom man ikke har opparbeidet seg feriepengegrunnlag året før ferien. Velger man da å ta ut mer ferie enn det man har opparbeidet grunnlag for, kan man ende opp uten lønn i juni måned eller med lønnstrekk den måneden man tar ferie. I en slik situasjon er det viktig å merke seg at loven åpner for at man ikke plikter å avvikle mer ferie enn det man har opptjent grunnlag for. Man må gi beskjed til lønns-/personalkontoret om at man ikke ønsker å avvikle full ferie. Frist for å gi beskjed om dette varierer lokalt.

Videre er det lurt å merke seg at man må dekke opp vakter for sine kollegaer under ferieavviklingen de fleste steder. Det finnes flere lokale avtaler for hvordan dette gjennomføres og avlønnes, men fra 2018 har man fått inn en minimumsbestemmelse om hvordan ferieperioden skal planlegges, gjennomføres og avlønnes i A2 § 3.4.6.

Som nevnt under avsnittet Faste lønnselementer – basislønn, er det slik at leger i spesialisering som er borte fra arbeidet med rett til foreldrepenger, svangerskapspenger og adopsjonspenger etter bestemmelsene i folketrygdloven. I etterkant av forhandlingene i 2020 teller permisjonstiden til lønnstillegg på lik linje med å være i jobb, bestemmelsen gjelder fra og med 01.juli 2020. Tidligere ble det gitt et individuelt lønnstillegg tilsvarende det kategoriopprykk legen ville fått dersom hen var i jobb. Tillegget ble gitt som et personlig tillegg, og man beholdt tillegget under permisjonen og når man tilbake i jobb frem til man hadde «tatt igjen» kategoriopprykket. Mange leger vil har hatt foreldrepermisjon før første juli, og vil derfor ha individuelt tillegg er periode fremover.

Denne teksten er en gammel Ylf-klassiker, og flere tidligere forfattere har oppdaget feil i egne lønnsslipper og for lite vaktlønn gjennom lang tid! Oppfordringen er herved overlevert: Se nøye over lønnsslippen din!