Ny kompetansestige for LIS - Hva betyr det for meg?

Den gjeldende lønnsmodellen før årets forhandlinger ble opprettet i 2002. Modellen var bygget på lønnsøkning knyttet til økt kompetanse i form av "tellende tjeneste", med antatt kompetanseøkning hvert andre år i spesialiseringsløpet. Ylfs lønnsmodell har derfor vært en kompetansestige og ikke basert på antall år i arbeid på sykehus (f.eks. som pleiemedarbeider) som en tradisjonell ansiennitetsstige. Dette videreføres i den nye modellen.

I 2017 begynte det første kullet med LIS1 i ny spesialistutdanning. To år etter fulgte implementeringen for LIS2/3. Den nye utdanningsmodellen innlemmer LIS1 i spesialistutdanningen, legger opp til raskere opparbeidelse av kompetanse, og bygger ikke lengre på år i «tellende tjeneste». Ingen av disse endringene samstemte med den gjeldende kompetansestigen, som var basert på antall tellende år i spesialisering og et lengre utdanningsløp. På tariffkonferansen i 2019 vedtok derfor Ylf å jobbe for en ny kompetansestige i samsvar med den nye spesialistutdanningen.

Allerede i februar 2020 løftet Ylf ønsket om en ny kompetansestige til arbeidsgiversiden, og vi har hatt flere møter med Spekter om nettopp dette i forkant av forhandlingene nå i høst.

Derfor er Ylf veldig fornøyde med at vi, tross en spesiell tid med trange økonomiske rammer, klarte å enes om en ny kompetansestige i årets forhandlinger.

Ved første øyekast kan den nye lønnsstigen se svært lik ut som den gamle, ettersom den er bygget etter samme prinsipp. Modellen er basert på oppnådd kompetanse, med et lønnsopprykk etter antall år i spesialisering. Den er imidlertid ikke helt lik.

For det første er den ikke lengre basert på «tellende tjeneste», et begrep som ikke finnes i ny spesialistutdanning, men antall år man har arbeidet i den gjeldende spesialiteten. Det kan se ut som en ren endring av formalia, men det har betydning blant annet ved ansettelse i en ny spesialitet.

Videre er kompetansestigen komprimert og forkortet med ett år, sammenliknet med den tidligere kompetansestigen. Det betyr at det fjerde året i den nye kompetansestigen svarer til det tredje i den gamle ettersom LIS1-tiden på sykehus (et år) er inkludert i modellen. For den enkelte lege betyr det at man oppnår den høyeste lønnskategorien ett år tidligere enn før, noe som igjen betyr at man vil få flere år med høyere lønn enn tidligere. Dette svarer til kravet om raskere kompetanseutvikling i ny spesialistutdanning.

Endringene er forsøkt illustrert under:

For leger i dagens kategori A og B som leser protokollen mellom Legeforeningen og Spekter fra tariffoppgjøret, kan det se ut som om man ikke får lønnstillegg i år (teksten sier «ingen generelle tillegg, lokal minimumslønn lik tidligere LiS A/B»). Det man da må se på er at hver av legene i disse gruppene rykker opp et år tidligere i lønnskategori enn før.

• Endringene i kompetansestige fører til at en lege som nå er i andre året av LIS A, vil rykke opp til B med tilbakevirkende kraft fra 1. juli 2020.

• En lege som begynte i LIS A 1. september 2020 vil rykke opp til neste lønnskategori allerede 1. september 2021, istedenfor 2022 slik det ville vært ved den gamle kompetansestigen.

• De som er i LIS1 eller i LIS C vil ikke oppleve dette opprykket som følge av kategoriendring, og har derfor fått lønnstillegg som beskrevet i protokollen.

• Legespesialisten har også fått et lønnstillegg på vanlig måte, da de ikke omfattes av kategoristigen.

Alle minimumslønnssatser er fastsatt lokalt i det enkelte helseforetak. På hvert helseforetak må de nye minimumslønnssatsene fastsettes lokalt basert på tilleggene avtalt i den sentrale protokollen.

Eksempelet under viser ny minimumslønn ved to foretak (UNN og Østfold):

• Legespesialisten vil få kr. 15 000 i tillegg til nåværende grunnlønn.

• Noen sykehus har en lokal regulert kategori D for leger i spesialisering, disse vil få 1.7% i lønnsøkning.

• Medisinstudenter med lisens vil få 1,7% lønnsøkning

Noen sykehus har også en kategori D som gjelder midlertidig ansatte leger som blir ferdige spesialister. Leger i denne kategorien har etter forhandlingene rett til like lønnsbestemmelser som fast ansatt legespesialist, med tilbakevirkende kraft fra og med 8. mai 2016. Ylf vil komme tilbake med en egen sak som omhandler endringer for denne gruppen og hvordan man går frem for å få etterbetalt lønn.

Å endre en lønnsmodell med tidligere opprykk i lønn har sine kostnader. For å få til endringen i denne modellen, flyttet vi derfor virketidspunktet til 1. juli 2020. I praksis betyr det at man vil få etterbetalt lønn, inkludert vakt og UTA, fra og med 1. juli og ikke 1. januar.

Legespesialisten påvirkes ikke av endringene i den nye lønnsmodellen, og de får derfor tilbakebetaling fra 1. januar. Det samme vil gjelde lokal regulert LIS D for lege i spesialisering og medisinstudent med lisens.

Øvrige tillegg som er avtalt i protokollen har tilbakevirkende kraft fra 1. januar.

I forbindelse med omlegging av kompetansestigen, har vi avtalt noen andre endringer som også vil påvirke lønnsprogresjonen for leger i spesialisering.

Alle endringene vil gjelde for alle leger i spesialisering, både i ny og gammel ordning.

Å implementere en så stor endring i lønnssystemet vil ta tid. Legeforeningen sentralt vil ha dialog med Spekter. I tillegg vil foretakstillitsvalgte / hovedtillitsvalgte ha dialog med arbeidsgiversiden for sammen å bli enige om hvordan vi skal sikre at den nye modellen tas i bruk og at alle LIS får den lønnen de skal ha. Antakelig må den enkelte LIS fremme krav om opprykk basert på enigheten, men det vil dere får nærmere informasjon om.

Ylf vil følge opp med flere artikler som forklarer endinger i tariffavtalen som følge av hovedoppgjøret 2020. Neste sak vil handle om endringer som gjelder spesialisering og forskning. Følg med!