Arbeidsliv

iStock.com/malexeum

Noen lever for jobben, andre jobber for å leve. Uansett hvor idealistiske vi er eller hvor moro vi har det på jobben, liker vi å få betalt for jobben vi gjør. I denne artikkelen forsøker vi å gi en innføring i hva som inngår i lønnsberegningen for leger ansatt i sykehus, og dermed gjøre det lettere å forstå lønnsslippen.

Sist oppdatert januar 2021.

Har du spørsmål om lønn? Send en mail til ylf@legeforeningen.no.

Lønn er en godtgjørelse, vanligvis i form av penger, vi mottar for å ha utført en gitt mengde arbeid. For leger som arbeider i sykehus, er det flere elementer som inngår i beregningen av lønn. Derfor kan det være vanskelig å holde rede på hva man faktisk skal ha betalt. Lønnslippen gir en oversikt over lønnsutbetalingen hver måned, men den kan være forvirrende og vanskelig å forstå.

Gjensidighet

Arbeidsgiver og arbeidstaker har begge en plikt til å kontrollere at utbetalt lønn faktisk er korrekt. For å kunne gjøre det, må man forstå lønnssystemet og vite hva korrekt lønn skal være. Dersom man har fått utbetalt for høy lønn, kan det føre til krav om tilbakebetaling av det overskytende beløpet. Det finnes også eksempler på leger som har fått utbetalt for lite lønn over tid, og som har fått etterbetalt store summer. Det er tre års foreldelsesfrist på slike lønnskrav, så det er en fordel å sjekke lønnslippen regelmessig!

Lønnsbegreper

Lønnssystemet for leger i sykehus er et kompetanselønnssystem, og ikke et system basert på ansiennitet. Det er flere elementer som bidrar til sluttsummen på lønnslippen, ref. A2: § 5.2 Lønnsdefinisjoner.


Lønn består av følgende:

  • Basislønn. Dette er minimumslønnen, og eventuelle andre tillegg som for doktorgrad og andre kollektivt avtalte tillegg i det enkelte helseforetaket.
  • Individuelle tillegg. Kan inngå i basislønn.
  • Vaktlønn.
  • Tillegg for utvidet tjeneste/arbeidstid i henhold til A2 § 3.3, annet ledd.
  • Kompensasjon for ambulerende tjeneste/rotasjonsordning.
  • Kompensasjon for særlige aktiviteter.

Elementene ovenfor er elementene som inngår i lønnssystemet for oppsatt arbeidsplan (tidligere kalt tjenesteplan). Utover dette kommer lønnskompensasjon utenfor tjenesteplan, det vil si overtidselementer for tilfeldig overtid, utrykning på vakt og uforutsette vakter (vakanser).


Deltidsansattes lønn regnes ut i forhold til vedkommend deltidsprosent og den faktiske deltakelse i vaktarbeid og annet arbeid. Dette gjelder likevel ikke uforutsette vakter som lønnes fullt ut også for deltidsansatte.


Faste lønnselementer

Minimumslønn er det som utbetales for en vanlig arbeidsuke, inkludert 2,5 timer pålagt utvidet arbeidstid (PUA), jf A2 § 3.3, første ledd. En vanlig arbeidsuke (inkludert PUA) er 38 timer dersom man i arbeidsplanen har vakt i tidsrommet mellom kl. 20.00 og 06.00. For leger som ikke har vakt i denne tiden, er en arbeidsuke 40 timer. Minimumslønnen forhandles i det sentrale lønnsoppgjøret og fremgår av A2 §5.3. Annethvert år er det mellomoppgjør, hvor det i utgangspunktet kun forhandles om lønnstillegg. Under hovedoppgjøret i 2018 ble satsene for minimumslønnen fastsatt lokalt, noe som førte til lokale forskjeller mellom foretakene.


I hovedoppgjøret i 2020 ble lønn forhandlet i sentrale forhandlinger mellom Legeforeningen og Spekter helse og kompetansestigen for lønnsopprykk i spesialisering ble lagt om, med raskere opprykk til øverste lønnskategori. Lønnstilleggene fra årets oppgjør ses i faktaboksen under. Årets tillegg er like for hele landet, men fordi det er ulike minimumssatser ved sykehusene er sluttlønnen ulik mellom helseforetakene. I ny kompetansestige er sykehuseåret i LIS1 inkludert og utgjør første trinn i lønnsstigen. Les mer om ny kompetansestige her.

Lønnstillegg/modell etter hovedoppgjøret 2020:

  • Medisinstudenter med lisens + 1.7% av lokal sats
  • 1. år i spesialisering + kr 16 700
  • Andre år i spesialisering kr lønn som i tidligere kategori B
  • Tredje og fjerde år i spesialisering lønn som tidligere kategori C
  • Over fire år i spesialisering + kr 10 000
  • Lokal kat. D for leger i spesialisering + 1.7% av lokal sats
  • Legespesialist + kr 15 000
  • Overleger + kr 17 000
  • Stipendiater + kr 17.000

Lønnstillegget blir etterbetalt til høsten med virkningstidspunkt fra 01.01.2020 for stipendiater, legespesialister, overleger og andre grupper.

Lønnstillegget blir etterbetalt fra 01.07.20 for leger som inngår i kompetansestigen

Doktorgradstillegg: Doktorgradstillegg er en godtgjørelse til leger med doktorgrad som Dette tillegget er for tiden på minimum 42.500kr, jf. A2 § 5.3.7. Flere steder er høyere tillegg avtalt lokalt (jf lokal B-delsavtale).

Kollektive tillegg: Enkelte helseforetak har avtalt kollektive tillegg. Dette kan for eksempel være rekrutteringstillegg eller foretakstillegg.

Individuelle tillegg: Noen leger har også avtale om individuelt tillegg. Dette er særlig aktuelt for leger som har tilegnet seg en spesiell kompetanse som arbeidsgiver er avhengig av eller som har mulighet til å forhandle dette ved tilsetting.

Basislønn: Minimumslønn pluss doktorgradstillegg og kollektive tillegg utgjør til sammen basislønnen. Individuelle tillegg kan inngå i basislønnen, men dette varierer og må avtales spesifikt. Disse elementene utgjør den faste lønnen man får for en vanlig arbeidsuke på henholdsvis 38 eller 40 timer. Basislønn er et viktig begrep i lønnssammenheng. Dette fordi kompensasjon for blant annet vakt, utvidet arbeidstid, tilfeldig overtid og utforutsette vakter regnes ut som en prosentsats av basislønn.

Tjenesteplanavhengige lønnselementer

I tillegg til basislønnen som er omtalt over, kommer lønnselementer som er avhengig av den enkeltes arbeidsplan. Det er viktig å vite at de ulike elementene blir gjennomsnittsberegnet (for eksempel vaktlønn og UTA) ved bruk av arbeidsplaner, slik at man normalt har en fast utbetaling hver måned til tross for at det faktiske antall arbeidede timer kan variere fra uke til uke og måned til måned.

Vaktlønn: Vaktlønn er en kompensasjon for utøvelse av vakttjeneste mellom kl. 17.00 og kl. 07.00, i tillegg til lørdag, helge- og høytidsdager. Kompensasjonen utbetales som et tillegg per vakttime (aktive og omregnede passive timer). Antall beregnede vakttimer skal være angitt i den enkeltes arbeidsplan. Satsen for vaktlønn er en prosentandel av basislønn, for tiden minimum 0,027%, jf. A2 § 5.6. Det kan være avtalt høyere vaktlønn i enkelte B-deler.

Utvidet arbeidstid: Utvidet arbeidstid (UTA) er de timene i arbeidsplanen som det er avtalt at den enkelte lege skal arbeide utover vanlig arbeidstid (altså utover henholdsvis 38 eller 40 timer per uke, se over). Dette avtales mellom arbeidsgiver og den enkelte lege. Som tidligere nevnt er man pålagt 2,5 timers utvidet arbeidstid per uke, men det kan avtales ytterligere utvidelse av arbeidstiden. Det er viktig å understreke at denne arbeidstiden er frivillig, og hver enkelt kan når som helst si opp denne arbeidstiden dersom det ikke lenger er ønskelig. UTA kompenseres med en timesats som utgjør en prosentandel av basislønnen. Satsen varierer lokalt, og står angitt i de lokale B-delsavtalene, men er vanligvis 0,08%, lik satsen for overtid.

Kompensasjon for ambulerende tjeneste/rotasjon eller andre særlige aktiviteter: Kompensasjon for ambulerende tjeneste/rotasjon eller andre særlig aktiviteter skal avtales i det enkelte helseforetak, eller mellom arbeidsgiver og den enkelte lege.

Variable lønnselementer: I tillegg til de faste lønnselementene som er omtalt over, skal man ha betaling for arbeidstid som ikke fremgår av arbeidsplanen, dvs. arbeid som ikke er planlagt eller er mulig å forutse.

  • Tilfeldig overtid: Tilfeldig overtid er alt arbeid som utføres utenfor avtalt arbeidstid. Det er to alternative vilkår her. Enten pålegg fra arbeidsgiver i henhold til bestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Eller når legen selv finner at pågående arbeid av forsvarlighetshensyn ikke kan utsettes til neste dag. Slik overtid kompenseres med minimum 0,08% av basislønnen per time for leger i spesialisering, jf A2 § 5.8.
    For leger med passiv vakt skal utrykning på vakt kompenseres med minimum 0,08% av basislønnen, da dette er tilfeldig overtid. Noen steder får legene en fast sats for utrykning på vakt, basert på en gjennomsnittsberegning av utrykningsmengde. Dette forutsetter selvsagt at gjennomsnittsberegningen er realistisk, og utgjør et tillegg som er på minst 40 %. Fordelen med et slikt system er at dette beløpet vil være en del av pensjons-, feriepenge- og sykelønnsgrunnlaget. Enkelte foretak har lokalt avtalt en egen sats for utrykning på uforutsett vakt på 0,13%.
  • Uforutsett vakt: Uforutsett vakt (UF) defineres som vakter som ikke fremgår av den enkeltes arbeidsplan, og skal kompenseres med minimum 0,13% av basislønn per vakttime, jf A2 § 5.7.

Det er altså flere av lønnselementene som beregnes som en prosentandel av basislønnen. Økt basislønn fører dermed til økt lønn for disse elementene. Isolert sett vil en økning av basislønnen på noen tusen kroner tilsynelatende gi minimale utslag på satsene til de ulike lønnselementene, men i løpet av et år kan det utgjøre en betydelig sum.

Lønnsslippen

Lønnsslippen kan være vanskelig å forstå. De fleste har ikke noe forhold til kodene og beløpene som står oppført. Da kan det være lurt å først kontrollere de store viktige elementene, og deretter lære seg noen viktige sjekkpunkter. Minimumslønnen skal fremgå tydelig av lønnsslippen, slik at det skal være enkelt å kontrollere at man er plassert i rett lønnskategori. Arbeidsplanen skal inneholde opplysninger om hvor mange vaktlønnstimer du har, og alle med UTA skal ha en skriftlig avtale som angir antallet UTA-timer. Vaktlønnstimer og UTA-timer blir gjennomsnittsberegnet per uke og per måned (Timetall per måned beregnes som timer per uke x 52 uker/12 måneder, det vil si 4,33 uker per måned). Tallene for gjennomsnittlig vaktlønnstimer og UTA-timer bør man gjenfinne på lønnslippen. Det kan være en god idé å sammenlikne sin egen lønnslipp med en kollega som går i samme arbeidsplan. Da kan man enkelt kontrollere at man får betalt for samme antall timer vaktlønn, UTA osv.


Avtalte tillegg, kollektive eller individuelle, er normalt avtalt som årsbeløp, men vil på lønnsslippen angis som månedsbeløp. De kan derfor være litt vanskelige å gjenkjenne. Har man for eksempel et individuelt tillegg på 15.000 kr per år, vil det angis som 1250 kr på lønnsslippen som sendes ut hver måned. Et doktorgradstillegg på 42.500 kr per år vil stå som 3541,67 kr per måned. De som har slike tillegg skal kunne gjenfinne disse beløpene på lønnsslippen hver måned, slik eksemplene over illustrerer.


Det er viktig å merke seg at satsene for vaktlønn, UTA-tid, overtid, uforutsett vakt osv. som er angitt her er minimumssatser. Ved enkelte helseforetak har man forhandlet seg frem til høyere prosentsatser av basislønn som kompensasjon for disse timene. Noen foretak har også ulike satser for turnusleger, LIS og overleger. Hvilke satser som gjelder for hvert enkelt foretak finnes i den gjeldende B-delsavtalen. Dette er også noe den lokale tillitsvalgte kan svare på.

Eksempel

En LIS-lege i kategorien for 2-4 års spesialisering uten andre tillegg har en arbeidsplan som viser at vedkommende jobber gjennomsnittlig 5,2 UTA-timer og 12,3 vakttimer per uke. I dette eksemplet sier vi at kategorien har en basislønn på 642.000 kr. Legen jobber i et foretak som ikke har tillegg ut over minimumsatsene.

Basislønn:

  • 642.000 kr
  • 642.000 kr / 12 = 53.500 kr pr mnd.

Vaktlønn:

  • 642.000 kr x 0,00027 (0,027%) = 173,34 kr pr vakttime
  • 173,34 kr x (12,3 timer x 4,33 uker) =9231,91 kr = vaktlønn pr mnd.

UTA:

  • 642.000 kr x 0,0008 (0,08%) = 513,60 kr pr UTA-time
  • 513,60 kr x (5,2 timer x 4,33 uker) = 11564,22 kr = UTA pr måned

Disse beløpene skal føres på egen linje på lønnsslippen hver måned. Så lenge man arbeider etter samme arbeidsplan og satsene ikke endres, skal ikke disse beløpene endre seg.

Eventuelle uforutsette vakter og annen tilfeldig overtid føres på lønnslippen på egne linjer, med antall timer og sats på henholdsvis 0,13% og 0,08%. I dette eksempelet tenker vi oss at legen denne måneden har jobbet 15 timer uforutsett vakt og to timer tilfeldig overtid.

Lønnslippen bør vise følgende:

  • 642.000 kr x 0,0013 (0,13%) = 834,60 kr pr uforutsette vakttime
  • 834,60 kr x 15 timer = 12.519 kr

Tilfeldig overtid:

  • 642.000 kr x 0,0008 (0,08%) = 513,60 kr pr overtidstime
  • 513,60 kr x 2 timer = 1027,2 kr

På lønnsslippen skal det føres oversikt over faktisk utført overtidsarbeid akkumulert i kalenderåret. Dette kan brukes som kontroll i forhold til Arbeidsmiljølovens begrensninger av hvor mye overtid det lov til å arbeide (AML §10-6).

På lønnsslippen skal det føres oversikt over faktisk utført overtidsarbeid akkumulert i kalenderåret. Dette kan brukes som kontroll i forhold til Arbeidsmiljølovens begrensninger av hvor mye overtid det lov til å arbeide (AML §10-6).

Lønnstrekk

I tillegg til alle lønnselementene vil du finne noen trekk på lønnsslippen. Disse beløpene angis med minus (-) etter beløpet. De viktigste trekkene er:

  • Skatt: Hvilket beløp som trekkes i skatt er avhengig av hva som er angitt på skattekortet. Tidligere måtte man levere skattekort, men nå skal arbeidsgiver hente dette elektronisk hos Skatteetaten.
  • OU-fond: Et lite beløp, ca. 14 kr, trekkes hver måned fra alle lønnsmottakere til et såkalt Opplysnings- og utviklingsfond. Det kan søkes om midler og stipender fra disse fondene til arbeid som faller innenfor fondets vedtekter. Vedtektene er ulike innen de forskjellige organisasjonene (Spekter, Virke og Oslo Kommune). Alle ansatte betaler omtrent samme beløp, og beløpet vil vanligvis være avhengig av stillingsstørrelsen man har, ikke av samlet lønn.
  • Pensjon: Offentlig ansatte leger betaler inn til en pensjonskasse, normalt 2-2,5% av lønnen. Som lønnsmottaker har man liten innvirkning på dette lønnstrekket. Hvilken pensjonskasse man er medlem i, er avhengig av hvor man er ansatt og fremgår av lønnslippen. Enkelte pensjonskasser tilbyr gunstige forsikringer og boliglån, så dette kan være verdt å sjekke.

Feriepenger

Feriepenger beregnes fra inntekten i kalenderåret før ferien skal avvikles (= feriepengegrunnlaget) og utgjør 12% av feriepengegrunnlaget. Det vil si at du får utbetalt 12% av inntekten du hadde i kalenderåret før ferien avvikles (fjoråret). Det foretas en engangsberegning av feriepenger i juni måned. Den del av feriepengene som overstiger lønn for vanlig arbeidstid under ferien (ferielønnstillegget), utbetales sammen med lønn for juni måned.


Alle arbeidstakere plikter i utgangspunktet å ta ut ferie, og dermed blir alle i utgangspunktet trukket for fem uker ferie. I praksis fungerer det slik at man er satt opp med vanlig lønn denne måneden. Deretter blir man trukket for fem uker ferie, før man legger til feriegodtgjørelsen. Trekket for fem ukers ferie utgjør mer enn en ordinær månedslønn (som tilsvarer lønn for ca. 4,33 uker). Denne måneden står derfor de vanlige lønnselementene oppført på lønnsslippen, men med påfølgende trekk for ferie.


Det trekkes ikke skatt den måneden feriepengene utbetales. Feriepengene inngår imidlertid i skattbar inntekt, slik at beløpet blir beskattet de øvrige månedene i året.


For nyutdannede leger kan det være nyttig å merke seg at dette innebærer at man kan komme svært dårlig ut første året man jobber dersom man ikke har opparbeidet seg feriepengegrunnlag året før ferien. Velger man da å ta ut mer ferie enn det man har opparbeidet grunnlag for, kan man ende opp uten lønn i juni måned eller med lønnstrekk den måneden man tar ferie. I en slik situasjon er det viktig å merke seg at loven åpner for at man ikke plikter å avvikle mer ferie enn det man har opptjent grunnlag for. Man må gi beskjed til lønns-/personalkontoret om at man ikke ønsker å avvikle full ferie. Frist for å gi beskjed om dette varierer lokalt.


Videre er det lurt å merke seg at man må dekke opp vakter for sine kollegaer under ferieavviklingen de fleste steder. Det finnes flere lokale avtaler for hvordan dette gjennomføres og avlønnes, men fra 2018 har man fått inn en minimumsbestemmelse om hvordan ferieperioden skal planlegges, gjennomføres og avlønnes i A2 § 3.4.6.

Kategoriopprykk og fravær ved svangerskaps-, foreldre- og adopsjonspermisjon

Som nevnt under avsnittet Faste lønnselementer – basislønn, er det slik at leger i spesialisering som er borte fra arbeidet med rett til foreldrepenger, svangerskapspenger og adopsjonspenger etter bestemmelsene i folketrygdloven. I etterkant av forhandlingene i 2020 teller permisjonstiden til lønnstillegg på lik linje med å være i jobb, bestemmelsen gjelder fra og med 01.juli 2020. Tidligere ble det gitt et individuelt lønnstillegg tilsvarende det kategoriopprykk legen ville fått dersom hen var i jobb. Tillegget ble gitt som et personlig tillegg, og man beholdt tillegget under permisjonen og når man tilbake i jobb frem til man hadde «tatt igjen» kategoriopprykket. Mange leger vil har hatt foreldrepermisjon før første juli, og vil derfor ha individuelt tillegg er periode fremover.

Eksempel:

Før forhandlingene i 2020:

Du har 21 måneder tellende tjeneste når du går ut i permisjon. Etter tre måneder får du et individuelt tillegg slik at du kommer opp ttl ny kategori. Dette tillegget får du gjennom resten av permisjonen, og de tre første månedene du er tilbake i jobb.

På det tidspunktet har du reelt sett 24 måneder tellende tjeneste, og rykker opp til kategori B. Det individuelle tillegget forsvinner på det tidspunkt. Så må du jobbe videre i 24 nye måneder før du rykker opp til kategori C.

Dersom du får et nytt barn før det har gått 24 måneder får du igjen et individuelt tillegg på det tidspunkt du skulle rykket opp til neste kategori. På samme måte som du måtte jobbe tre måneder etter permisjonen for å rykke opp til forrige kategori, må du igjen jobbe videre etter permisjonen til du tar igjen denne kategorien.

Husk du må fremme krav om kategoriopprykk - det er ingen automatikk i dette.

Eksempel etter forhandlingene i 2020:

Samme lege vil rykke opp til neste kategori etter 3 måneder og tiden i permisjon teller også til neste opprykk.

Sjekk lønnsslippen!

Denne teksten er en gammel Ylf-klassiker, og flere tidligere forfattere har oppdaget feil i egne lønnsslipper og for lite vaktlønn gjennom lang tid! Oppfordringen er herved overlevert: Se nøye over lønnsslippen din!

Kommenter gjerne denne artikkelen!

Kommentaren må diskutere eller kommentere innholdet i artikkelen på saklig vis og kan inneholde maksimalt 2000 tegn. Behandle andre debattanter med respekt og unngå personangrep. Kommentarer må undertegnes med fullt navn. E-postadressen brukes kun av redaksjonen ved behov for å kontakte innskriver. Alle kommentarer godkjennes av redaksjonen før de publiseres i kommentarfeltet (kan ta inntil ett døgn), og kommentarer som ikke møter retningslinjene vil bli slettet.

Kommentarer

  1. Sykepleier i tyskland:  300.000 NOK Sykepleier i norge 450.000 NOK 50% mer i norge Overlege i tyskland:  1.260.000 Overlege i norge: 1.130.000 ~ 10% mindre i norge

  2. Hei Elisabeth. Lønnskategori bestemmes etter tellende tjeneste til den spesialiteten du skal oppnå, ikke etter hvilken avdeling du jobber på (forutsatt at du får tellende tjeneste til din spesialitet i avdelingen). For din del betyr det at du skal lønnes i kategori C også når du tar sideutdanning i nevrologi. Lykke til! Hilsen Guro-Marte

  3. Hei, jeg har jobbet snart 8 år på fysikalsk medisinsk avdeling, de siste årene som LIS C med en del tid avsatt til forskning. Er for øvrig på vei til å fullføre en PhD. Jeg trenger 1 år sidegren for å bli ferdig spesialist og skal etterhvert begynne på nevrologen. Blir jeg da kategori C på nevrologen også, eller kategori A (siden jeg ikke har noen erfaring i nevrologi)?

  4. Hei, Det er noen foretak som har avtale om bedre avlønning av utrykning på vakansvakt, men som du selv er inne på; dette er noe som må på plass i forhandlinger ettersom arbeidsgiver ikke er enige i logikken om at utrykning på vakansvakt også bør honoreres med vakanssats. Og i en forhandlingssituasjon er det mange momenter å ta hensyn til, og man får ikke automatisk gjennom det man ønsker, men vi gjør så godt vi kan! Som sagt; noen steder har de fått til bedre avlønning av utrykning, og vi håper å få til det stadig flere steder. Hilsen Guro-Marte

  5. Hei Jeg har et spm rundt vakansvakter for de oss som går deler av døgnet aktivt og deler passivt. Hvis vi får utrykning på en en vakansvakt får vi kun betalt 0.08% for denne tiden. Altså ikke 0.13% som man får på tilstede tiden. Vi får altså ikke vakansbetalt for uttrykning. Hvordan er det mulig at dette ikke er korrigert i avtalen med spekter. Det fremstår komplett urimelig slik jeg ser det.

  6. Jeg var ferdig med turnustjenesten for mange år siden, og er nå nærmere pensjonsalderen. Er det noen som vet om tid i sykehus og eller distrikts turnus teller i forhold til kommunal eller stats pensjon?

  7. Hei. Om man som nyutdannet går rett inn i et LIS-vikariat, skal man da lønnes som lis-lege?

  8. Hei! Du skal alltid være kategoriplassert etter den spesialiteten du jobber for å oppnå. Når du nå skal bli radiolog, vil du måtte forholde deg til spesialistreglene i radiologi (se https://helsedirektoratet.no/autorisasjon-utdanning-og-godkjenning/spesialistgodkjenning/lege/radiologi#merknader for detaljer) Du får godkjent inntil 1 års sideutdannelse i relevant spesialitet, og indremedisin teller der. Så du starter da i kategori A med 12 mnd tellende tjeneste, og kan kreve kategori B når du har jobbet 12 mnd til. Ang lønnskategori etter foreldrepermisjon kommer jeg tilbake med en kommentar etter at den er kvalitetssikret av jurist :) Det er uansett ikke en aktuell problemstilling i dette konkrete tilfellet.

  9. Hei Hvordan stiller det seg om man har vært i svangerskapspermisjon og deretter begynner på ny spesialitet? Jeg jobber på indremedisinsk avd Jeg rykker opp til LIS lønnsmessig i mars. Men jeg har bare 1 år tellende spesialisttjeneste i indremedisin og 10mnd i psykiatri. Jeg begynner nå på radiologien. Hvor ender jeg lønnsmessig? Teller tiden jeg har vært i permisjon lønnsmessig? Eller må jeg begynne "på nytt"

  10. Hei, Kategoriplassering er avhengig av hvor mye tellende tjeneste du har til den spesialiteten du skal oppnå. I ditt konkrete eksempel vil kategoriplasseringen avhenge av om du skal bli nevrolog, patolog eller allmennlege. I alle eksemplene nedenfor forutsetter jeg at den tjenesten du har oppgitt er 100% tjeneste eller omregnet til 100%, og at du skal jobbe på en avdeling som gir tellende tjeneste til det spesialiseringsløpet du er i gang med. - Hvis du skal bli patolog har du 9 mnd tellende tjeneste i patologi + 12 mnd tjeneste i nevrologi som godtas som relevant sideutdanning, dvs totalt 21 mnd tellende tjeneste. Da skal du plasseres i LIS-kategori A, og kan etter ytterligere 3 mnd tellende tjeneste kreve kategori B. - Hvis du skal bli nevrolog har du 9 mnd tellende tjeneste, da verken patologi eller allmennmedisin godtas som relevant sideutdanning. Du skal da plasseres i LIS-kategori A, og må jobbe i 15 mnd før du kan kreve opprykk til kategori B. - Hvis du skal bli allmennlege har du 48 mnd tellende tjeneste i allmennmedisin, og 9 mnd praksis fra klinisk sykehusavdeling. Totalt 57 mnd tellende tjeneste til spesialiteten allmennmedisin, og du skal da plasseres i LIS-kategori C. Det er verdt å merke seg at de fleste sykehus krever at man legger frem dokumentasjon på kategoriplassering, også for kategoriopprykk mens man er ansatt. Dette er regulert i sykehusenes B-dels avtaler, de finner du her: http://legeforeningen.no/yf/Yngre-legers-forening/Tariffavtaler/ Lykke til!

  11. Hei! Har 9mnd nevrologisk praksis, 12mnd patologipraksis og 48mnd tellende allmenpraksis. Hvilken Lis-kategorie havner har jeg krav på?