Arbeidsliv

iStock.com/malexeum

Noen lever for jobben, andre jobber for å leve. Men uansett hvor idealistiske vi er eller hvor moro vi har det på jobben, så liker vi å få betalt for den jobben vi gjør. Vi vil her forsøke å gi en forståelse av hva som inngår i lønnsberegningen for leger ansatt i sykehus, og dermed gjøre det lettere å forstå lønnsslippen.

Sist oppdatert desember 2017.

Lønn er en godtgjørelse, vanligvis i form av penger, vi mottar for å ha utført en gitt mengde arbeid. For leger som arbeider i sykehus er det flere elementer som inngår i beregningen av lønn, og det kan være vanskelig å holde rede på hva man faktisk skal ha betalt for den jobben man gjør. Lønnslippen gir en oversikt over lønnsutbetalingen hver måned, men den kan være forvirrende og vanskelig å forstå.

Gjensidighet

Arbeidsgiver og arbeidstaker har begge en plikt til å kontrollere at utbetalt lønn faktisk er korrekt. For å kunne gjøre det, må man forstå lønnssystemet og vite hva korrekt lønn skal være. Dersom man har fått utbetalt for høy lønn, kan det føre til krav om tilbakebetaling av det overskytende beløpet. Det finnes også eksempler på leger som har fått utbetalt for lite lønn over tid, og som har fått etterbetalt store summer. Det er 3 års foreldelsesfrist på slike lønnskrav, så det er en fordel å sjekke lønnslippen regelmessig!

Lønnsbegreper

Lønnssystemet for leger i sykehus er et kompetanselønnssystem, og ikke et system basert på ansiennitet. Det er flere elementer som bidrar til sluttsummen på lønnslippen, ref. A2: § 5.2 Lønnsdefinisjoner

Lønn består av følgende:

  • Basislønn. Minimumslønn, tillegg for doktorgrad og eventuelle andre kollektivt avtalte tillegg som er avtalt mellom partene i det enkelte helseforetak
  • Individuelle tillegg. Det kan avtales at hele eller deler av det individuelle tillegget inngår i basislønnen
  • Vaktlønn
  • Tillegg for utvidet tjeneste/arbeidstid i henhold til A2 § 3.3, annet ledd
  • Kompensasjon for ambulerende tjeneste/rotasjonsordning
  • Kompensasjon for særlige aktiviteter

Elementene ovenfor er elementene som inngår i lønnssystemet for oppsatt tjenesteplan. Utover dette kommer lønnskompensasjon utenfor tjenesteplan, dvs overtidselementer for tilfeldig overtid, utrykning på vakt og uforutsette vakter (vakanser).

Deltidsansattes lønn utregnes i forhold til vedkommendes deltidsprosent og den faktiske deltakelse i vaktarbeid og annet arbeid. Dette gjelder likevel ikke uforutsette vakter som lønnes fullt ut også for deltidsansatte.

Faste lønnselementer

Minimumslønn er det vi betales for en vanlig arbeidsuke, inkludert 2,5 timer pålagt utvidet arbeidstid (PUA), jf A2 § 3.3, første ledd.

En vanlig arbeidsuke (inkl PUA) er på 38 timer dersom man i sin tjenesteplan har vakt i tidsrommet mellom kl. 20.00 og 06.00. For leger som ikke har vakt i denne tiden, er en arbeidsuke på 40 timer. Minimumslønnen forhandles i det sentrale lønnsoppgjøret, og fremgår av A2 §5.3. Annethvert år er det mellomoppgjør, hvor det i utgangspunktet kun forhandles om lønnstillegg. Etter siste mellomoppgjør er satsene slik:

Lønnssatser

A2 § 5.3.3 Turnusleger

Turnusleger kr 496.500 

Cand. med som venter på turnusplass, lønnes som turnusleger

A2 § 5.3.4 Leger i spesialisering (LIS) og 5.3.5 Legespesialist.

Minimumslønnen for LIS er justert i lønnskategorier avhengig av hvor mange år legen har fullført i sitt spesialiseringsløp:

  • Kategori A: 0-2 år av gjennomført spesialistutdanning - kr 563.000
  • Kategori B: 2-4 år av gjennomført spesialistutdanning - kr 608.000
  • Kategori C: > 4 år av gjennomført spesialistutdanning - kr 650.000
  • Kategori LIS D er en egen lønnskategori for ferdige spesialister i LIS-stilling (eventuelt også leger i grenspesialisering) som er forhandlet frem på en del helseforetak. Her er det lokale variasjoner.
  • Legespesialist - kr 688.000, men skal ikke være lavere enn lokalt avtalt minimumslønn for LIS D. Lønnsnivået for legespesialist gjelder LIS som blir spesialist i faste stillinger ansatt etter 1. juli 2015.

Fra 01.09.2017 er den nye spesialiststrukturen innført. Det betyr at turnustjenesten er under avvikling. I stedet starter nyutdannede leger direkte i et spesialiseringsløpo, kalt LIS1. Legeforeningen mener at LIS1 skal ha samme rettigheter som øvrige LIS, inkludert lønn. Vi har ikke kommet til enighet med Spekter rundt dette. , Inntil vi blir enige om noe annet må det påregnes at LIS1 lønnes som turnuslege.

Leger i spesialisering som er borte fra arbeidet med rett til foreldrepenger, svangerskapspenger og adopsjonspenger etter bestemmelsene i folketrygdloven, gis et individuelt lønnstillegg tilsvarende det kategoriopprykk de ville fått dersom de var i jobb. Tillegget gis som et personlig tillegg. Dette er litt komplisert å forklare, og vi har derfor satt inn et eget avsnitt om dette nederst i denne artikkelen. 

Den enkelte lege må selv søke om kategoriopprykk når man kvalifiserer for det.

Doktorgradstillegg: Doktorgradstillegg er en godtgjørelse til leger med doktorgrad som driver forskning. Dette tillegget er for tiden på minimum 42.500kr, jf. A2 § 5.3.7. Noen steder er det avtalt tillegg for doktorgrad for leger uavhengig av om legen fortsatt driver forskning.

Kollektive tillegg: Enkelte helseforetak har avtalt kollektive tillegg. Dette vil for eksempel kunne være rekrutteringstillegg eller foretakstillegg.  

Individuelle tillegg: Noen leger har også avtale om individuelt tillegg. Dette er særlig aktuelt for leger som har tilegnet seg en spesiell kompetanse som arbeidsgiver er avhengig av eller som har mulighet til å forhandle dette ved tilsetting.

Basislønn: Minimumslønn pluss doktorgradstillegg og kollektive tillegg utgjør til sammen basislønn. Individuelle tillegg kan også inngå i basislønnen, men dette varierer og må avtales spesifikt. Disse elementene utgjør altså den faste lønnen man får for en vanlig arbeidsuke på hhv 38/40 timer. Basislønn er et viktig begrep i lønnssammenheng. Kompensasjon for bl.a. vaktlønn, utvidet arbeidstid, tilfeldig overtid og utforutsette vakter regnes ut som en prosentsats av basislønn.

Tjenesteplan-avhengige lønnselementer

Videre kommer lønnselementer som er avhengig av den enkeltes tjenesteplan. Det er viktig å vite at ved bruk av tjenesteplaner blir de ulike elementene gjennomsnittsberegnet (f.eks. vaktlønn og UTA), slik at man normalt har en fast utbetaling hver måned til tross for at det faktiske antall arbeidede timer kan variere fra uke til uke og måned til måned.

Vaktlønn: Vaktlønn er en kompensasjon for utøvelse av vakttjeneste mellom kl. 17.00 og kl. 07.00, i tillegg til lørdag, helge- og høytidsdager. Kompensasjonen utbetales som et tillegg pr vakttime (aktive og omregnede passive timer). Antall beregnede vakttimer skal være angitt i den enkeltes tjenesteplan. Satsen for vaktlønn er en prosentandel av basislønn, for tiden minimum 0,027%, jf. A2 § 5.6.

Utvidet arbeidstid: Utvidet arbeidstid (UTA) er de timene som det i tjenesteplanen er avtalt mellom arbeidsgiver og den enkelte lege at skal arbeides utover vanlig arbeidstid (altså utover hhv 38/40 timer pr uke, se over). Som tidligere nevnt er vi pålagt 2,5 timers utvidet arbeidstid pr uke, men det kan altså avtales ytterligere utvidelse av arbeidstiden mellom arbeidsgiver og den enkelte lege. Det er viktig å understreke at denne arbeidstiden er frivillig, og hver enkelt kan når som helst si opp denne arbeidstiden dersom man ikke lenger ønsker den. UTA kompenseres med en timesats som er en prosentandel av basislønn. Satsen varierer lokalt, og står som regel angitt i de lokale B-delsavtalene, men er vanligvis 0,08%.

Kompensasjon for ambulerende tjeneste/rotasjon eller andre særlig aktiviteter: Kompensasjon for ambulerende tjeneste/rotasjon eller andre særlig aktiviteter skal avtales i det enkelte helseforetak, eller mellom arbeidsgiver og den enkelte lege.

Variable lønnselementer: I tillegg til disse faste lønnselementene, skal man ha betaling for arbeidstid som ikke fremgår av tjenesteplanen, dvs. arbeid som ikke er mulig å planlegge eller forutse.

Tilfeldig overtid: Tilfeldig overtid er alt arbeid som utføres utenfor avtalt arbeidstid.Det er to alternative vilkår her. Enten pålegg fra arbeidsgiver i henhold til bestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Eller når legen selv finner at pågående arbeid av forsvarlighetshensyn ikke kan utsettes til neste dag. Slik overtid kompenseres med minimum 0,08% av basislønn pr time for leger i spesialisering, jf A2 § 5.8.

For leger med passiv vakt skal utrykning på vakt kompenseres med minimum 0,08% av basislønn, da dette er tilfeldig overtid. Enkelte foretak har lokalt avtalt UF-sats på 0,13% for utrykning på uforutsett vakt.

Uforutsett vakt: Uforutsett vakt (UF) defineres som vakter som ikke fremgår av den enkeltes tjenesteplan, og skal for leger i spesialisering kompenseres med minimum 0,13% av basislønn pr vakttime, jf A2 § 5.7.

Det er altså flere av lønnselementene som beregnes som en prosentandel av basislønn. Økt basislønn fører dermed til økt lønn for disse elementene. Isolert sett vil en økning av basislønn på noen tusen kroner tilsynelatende gi minimale utslag på satsene til de ulike lønnselementene, men i løpet av et år kan det utgjøre en betydelig sum.  

Det er altså flere av lønnselementene som beregnes som en prosentandel av basislønn. Økt basislønn fører dermed til økt lønn for disse elementene. Isolert sett vil en økning av basislønn på noen tusen kroner tilsynelatende gi minimale utslag på satsene til de ulike lønnselementene, men i løpet av et år kan det utgjøre en betydelig sum.  

Lønnsslippen

Lønnsslippen kan være vanskelig å forstå, og de fleste har ingen forhold til de kodene og beløpene som står oppført der. Da kan det være lurt å først kontrollere de store viktige elementene, og deretter lære seg noen viktige sjekkpunkter. Minimumslønnen skal fremgå tydelig av lønnsslippen, slik at det skal være enkelt å kontrollere at man er plassert i rett lønnskategori. Tjenesteplanen din skal inneholde opplysninger om hvor mange vaktlønnstimer du har, og alle med UTA skal ha en skriftlig avtale som angir antallet UTA-timer. Vaktlønnstimer og UTA-timer blir gjennomsnittsberegnet pr uke og pr måned (timetall pr måned beregnes som timer pr uke x 52 uker/12 mnd., dvs. x 4,33). Tallene for gjennomsnittlig vaktlønnstimer og UTA-timer bør du gjenfinne på lønnslippen. Det kan være en god idé å sammenlikne sin egen lønnslipp med en kollega som går i samme tjenesteplan. Da kan man enkelt kontrollere at man får betalt for samme antall timer vaktlønn, UTA osv.

Avtalte tillegg, kollektive eller individuelle, er normalt avtalt som årsbeløp, men vil på lønnsslippen angis som månedsbeløp. Det kan derfor være litt vanskelig å gjenkjenne dem. Har man f.eks. et individuelt tillegg på 15.000 kr pr år vil det angis som 1250 kr på lønnsslippen, og et doktorgradstillegg på 42.500 kr vil stå som 3541,67 kr. De som har slike tillegg skal kunne gjenfinne disse beløpene på lønnsslippen hver måned.

Det er viktig å merke seg at de satser for vaktlønn, UTA-tid, overtid, UF-vakt osv. som er angitt her er minimumssatser. Enkelte helseforetak har forhandlet seg frem til høyere prosentsatser av basislønn som kompensasjon for disse timene. Noen foretak har også ulike satser for turnusleger, LIS og overleger.  I den gjeldende B-delsavtalen for ditt foretak vil du finne hvilke satser som gjelder for deg. Du kan også kontakte tillitsvalgte, som bør kunne svare deg på dette.

Eksempel

En LIS kategori B uten andre tillegg, og som etter tjenesteplan jobber gjennomsnittlig 5,2 UTA-timer og 12,3 vakttimer pr uke. Kat. B utgjør for tiden 608.000 kr. Legen jobber i et foretak som ikke har tillegg ut over minimumsatsene.

Basislønn:          

  • 608.000 kr
  • 608.000 kr / 12 = 50.666,67 kr pr mnd.

Vaktlønn:           

  • 608.000 kr x 0,00027 (0,027%) = 164,16 kr pr vakttime
  • 164,16 kr x (12,3 timer x 4,33 uker) =8743,00 kr = vaktlønn pr mnd.

UTA:                    

  • 608.000 kr x 0,0008 (0,08%) = 486,40 kr pr UTA-time
  • 486,40 kr x (5,2 timer x 4,33 uker) = 10951,78 kr = UTA pr måned

Disse beløpene skal føres på egen linje på lønnsslippen hver måned. Så lenge man arbeider etter samme tjenesteplan og satsene ikke endres, skal ikke disse beløpene endre seg.

Evt. uforutsette vakter og annen tilfeldig overtid føres på lønnslippen på egne linjer, med antall timer og sats på hhv 0,13% og 0,08%. I eksempelet vårt tenker vi oss at legen denne måneden har jobbet 15 timer uforutsett vakt og 2 timer tilfeldig overtid. Lønnslippen bør da vise følgende:

Uforutsett vakt:               

  • 608.000 kr x 0,0013 (0,13%) = 790,40 kr pr uforutsette vakttime
  • 790,40 kr x 15 timer = 11.856 kr

Tilfeldig overtid:              

  • 608.000 kr x 0,0008 (0,08%) = 486,40 kr pr overtidstime
  • 486,40 kr x 2 timer = 972,80 kr

På lønnslippen skal det føres oversikt over faktisk utført overtidsarbeid akkumulert i kalenderåret. Dette kan brukes som kontroll i forhold til Arbeidsmiljølovens begrensninger av hvor mye overtid det er lov til å arbeide (AML §10-6).

På lønnsslippen skal det føres oversikt over faktisk utført overtidsarbeid akkumulert i kalenderåret. Dette kan brukes som kontroll i forhold til Arbeidsmiljølovens begrensninger av hvor mye overtid det lov til å arbeide (AML §10-6).

Lønnstrekk

I tillegg til alle lønnselementene vil du finne en del trekk på lønnsslippen. Disse beløpene angis med minus (-) etter beløpet. De viktigste trekkene er:

Skatt: Hvilket beløp som trekkes i skatt er avhengig av hva som er angitt på innlevert skattekort. Tidligere måtte man levere skattekort, men nå skal arbeidsgiver hente dette elektronisk hos skatteetaten.

OU-fond: Et lite beløp, ca. 14 kr, trekkes hver måned fra alle lønnsmottakere til et såkalt Opplysnings- og utviklingsfond. Det kan søkes om midler og stipender fra disse fondene til arbeid som faller innenfor fondets vedtekter. Vedtektene er ulike innen de forskjellige organisasjonene (Spekter, Virke og Oslo Kommune). Alle ansatte betaler omtrent samme beløp, og beløpet vil vanligvis være avhengig av stillingsstørrelsen man har, ikke av samlet lønn.

Pensjon: Offentlig ansatte leger betaler inn til en pensjonskasse, normalt 2-2,5% av lønnen. Vi har liten innvirkning på dette lønnstrekket. Hvilken pensjonskasse man er medlem i, er avhengig av hvor man er ansatt og fremgår av lønnslippen. Enkelte pensjonskasser tilbyr gunstige forsikringer og boliglån, så dette kan være verdt å sjekke.

Feriepenger

Feriepenger beregnes fra inntekten i kalenderåret før ferien skal avvikles (= feriepengegrunnlaget), og utgjør 12% av feriepengegrunnlaget. Det foretas en engangsberegning av feriepenger i juni måned. Den del av feriepengene som overstiger lønn for vanlig arbeidstid under ferien (ferielønnstillegget), utbetales sammen med lønn for juni måned.

Alle arbeidstakere plikter å ta ut ferie, og dermed blir alle i utgangspunktet trukket for 5 uker ferie. I praksis fungerer det slik at man er satt opp med sin vanlige lønn denne måneden, blir så trukket for 5 uker ferie, og deretter blir feriegodtgjørelsen lagt til. Trekket for 5 ukers ferie utgjør mer enn en ordinær månedslønn (som tilsvarer lønn for ca. 4,33 uker). Denne måneden står derfor de vanlige lønnselementene oppført på lønnsslippen, men med påfølgende trekk for ferie.

Det trekkes ikke skatt den måneden feriepengene utbetales. Feriepengene inngår imidlertid i skattbar inntekt, slik at beløpet blir beskattet de øvrige månedene i året.

For nyutdannede leger kan det være nyttig å merke seg at dette innebærer at man kan komme svært dårlig ut første året man jobber dersom man ikke har opparbeidet seg feriepengegrunnlag året før ferien.  Velger man da å ta ut mer ferie enn det man har opparbeidet grunnlag for, kan man ende opp uten lønn i juni måned, eller med lønnstrekk den måneden man tar ferie. Det er i en slik situasjon viktig å merke seg at loven åpner for at man ikke plikter å avvikle mer ferie enn det man har opptjent grunnlag for. Man må gi beskjed til lønns-/personalkontoret om at man ikke ønsker å avvikle full ferie. Frist for å gi beskjed om dette varierer lokalt.

Kategoriopprykk og fravær ved svangerskaps-, foreldre- og adopsjonspermisjon

Som nevnt under avsnittet Faste lønnselementer – basislønn, er det slik at leger i spesialisering som er borte fra arbeidet med rett til foreldrepenger, svangerskapspenger og adopsjonspenger etter bestemmelsene i folketrygdloven, gis et individuelt lønnstillegg tilsvarende det kategoriopprykk de ville fått dersom de var i jobb. Tillegget gis som et personlig tillegg, og man beholder tillegget under permisjonen og når man er tilbake i jobb frem til man har «tatt igjen» kategoriopprykket.

La oss se på et eksempel: 

Du har 21 mnd tellende tjeneste når du går ut i permisjon. Etter 3 mnd får du et individuelt tillegg slik at du kommer opp tilsvarende kategori B. Dette tillegget får du gjennom resten av permisjonen, og de 3 første månedene du er tilbake i jobb. 

På det tidspunktet har du reelt sett 24 mnd tellende tjeneste, og rykker opp til kategori B. Det individuelle tillegget forsvinner på det tidspunkt. Så må du jobbe videre i 24 nye måneder før du rykker opp til kategori C. 

Dersom du får et nytt barn før det har gått 24 mnd får du igjen et individuelt tillegg på det tidspunkt du skulle rykket opp til kategori C, og på samme måte som du måtte jobbe 3 mnd etter permisjonen for å rykke opp til kategori B, må du igjen jobbe videre etter permisjonen til du tar igjen kategori C. 

Husk også at du selv må fremme krav om kategoriopprykk, det er ingen automatikk i dette. 

Sjekk lønnsslippen!

Denne teksten er en gammel Ylf-klassiker, og flere tidligere forfattere har oppdaget feil i egne lønnsslipper og for lite vaktlønn gjennom lang tid! Oppfordringen er herved overlevert: Se nøye over lønnsslippen din!

Kommenter gjerne denne artikkelen!

Kommentaren må diskutere eller kommentere innholdet i artikkelen på saklig vis og kan inneholde maksimalt 2000 tegn. Behandle andre debattanter med respekt og unngå personangrep. Kommentarer må undertegnes med fullt navn. E-postadressen brukes kun av redaksjonen ved behov for å kontakte innskriver. Alle kommentarer godkjennes av redaksjonen før de publiseres i kommentarfeltet (kan ta inntil ett døgn), og kommentarer som ikke møter retningslinjene vil bli slettet.

Kommentarer

  1. Jeg var ferdig med turnustjenesten for mange år siden, og er nå nærmere pensjonsalderen. Er det noen som vet om tid i sykehus og eller distrikts turnus teller i forhold til kommunal eller stats pensjon?

  2. Hei. Om man som nyutdannet går rett inn i et LIS-vikariat, skal man da lønnes som lis-lege?

  3. Hei! Du skal alltid være kategoriplassert etter den spesialiteten du jobber for å oppnå. Når du nå skal bli radiolog, vil du måtte forholde deg til spesialistreglene i radiologi (se https://helsedirektoratet.no/autorisasjon-utdanning-og-godkjenning/spesialistgodkjenning/lege/radiologi#merknader for detaljer) Du får godkjent inntil 1 års sideutdannelse i relevant spesialitet, og indremedisin teller der. Så du starter da i kategori A med 12 mnd tellende tjeneste, og kan kreve kategori B når du har jobbet 12 mnd til. Ang lønnskategori etter foreldrepermisjon kommer jeg tilbake med en kommentar etter at den er kvalitetssikret av jurist :) Det er uansett ikke en aktuell problemstilling i dette konkrete tilfellet.

  4. Hei Hvordan stiller det seg om man har vært i svangerskapspermisjon og deretter begynner på ny spesialitet? Jeg jobber på indremedisinsk avd Jeg rykker opp til LIS lønnsmessig i mars. Men jeg har bare 1 år tellende spesialisttjeneste i indremedisin og 10mnd i psykiatri. Jeg begynner nå på radiologien. Hvor ender jeg lønnsmessig? Teller tiden jeg har vært i permisjon lønnsmessig? Eller må jeg begynne "på nytt"

  5. Hei, Kategoriplassering er avhengig av hvor mye tellende tjeneste du har til den spesialiteten du skal oppnå. I ditt konkrete eksempel vil kategoriplasseringen avhenge av om du skal bli nevrolog, patolog eller allmennlege. I alle eksemplene nedenfor forutsetter jeg at den tjenesten du har oppgitt er 100% tjeneste eller omregnet til 100%, og at du skal jobbe på en avdeling som gir tellende tjeneste til det spesialiseringsløpet du er i gang med. - Hvis du skal bli patolog har du 9 mnd tellende tjeneste i patologi + 12 mnd tjeneste i nevrologi som godtas som relevant sideutdanning, dvs totalt 21 mnd tellende tjeneste. Da skal du plasseres i LIS-kategori A, og kan etter ytterligere 3 mnd tellende tjeneste kreve kategori B. - Hvis du skal bli nevrolog har du 9 mnd tellende tjeneste, da verken patologi eller allmennmedisin godtas som relevant sideutdanning. Du skal da plasseres i LIS-kategori A, og må jobbe i 15 mnd før du kan kreve opprykk til kategori B. - Hvis du skal bli allmennlege har du 48 mnd tellende tjeneste i allmennmedisin, og 9 mnd praksis fra klinisk sykehusavdeling. Totalt 57 mnd tellende tjeneste til spesialiteten allmennmedisin, og du skal da plasseres i LIS-kategori C. Det er verdt å merke seg at de fleste sykehus krever at man legger frem dokumentasjon på kategoriplassering, også for kategoriopprykk mens man er ansatt. Dette er regulert i sykehusenes B-dels avtaler, de finner du her: http://legeforeningen.no/yf/Yngre-legers-forening/Tariffavtaler/ Lykke til!

  6. Hei! Har 9mnd nevrologisk praksis, 12mnd patologipraksis og 48mnd tellende allmenpraksis. Hvilken Lis-kategorie havner har jeg krav på?