I 1930 var mindre enn hver 14 lege en kvinne. Hva sier dagens statistikk?

Andelen kvinner blant yrkesaktive leger. Marie Spångberg var den første kvinnelige legen som ble utdannet i Norge. Dette skjedde i 1893. Siden har andelen kvinner vært gradvis økende, men det har gått i rykk og napp. I 1930 var 6,8 % av alle leger kvinner. Det vil si at mindre enn hver fjortende lege var kvinne. Fra 1930 til 1970 var det en relativt svak vekst.

- Det var ingen vekst i kvinneandelen blant leger mellom 1950 og 1960. Et annet interessant poeng er at kvinneandelen blant spesialistene faktisk var høyere enn kvinneandelen totalt sett i 1930! Det dreier seg selvsagt om veldig små tall absolutt sett, men det reflekterer trolig en svak utvikling i kvinneandelen totalt sett i de siste 10-20 årene frem mot 1930, slik at flere av de kvinnelige legene hadde rukket å bli spesialister. Etter 1930 gikk imidlertid kvinneandelen ned blant spesialistene, sier Anders Taraldset som står bak legestatistikken på nettsidene til Legeforeningen.

Først i 1960 var hvert tiende lege kvinne, altså 10%. I 1979 var kvinneandelen steget til 14,6 %, og ved overgangen til et nytt århundre var den 31,4 %. De ferskeste tallene (hentet ut 4. mars 2019) viser at det nå er 51,2% kvinner blant yrkesaktive leger under 70 år. Det er altså større sannsynlighet for at du møter en kvinnelig enn en mannlig lege, selv om dette enn så lenge dreier seg om svært små marginer. Ser vi på medlemstallene til Legeforeningen viser tallene fra mars 2019 (hentet ut 04.03) at Legeforeningen har 17.834 menn og 17.760 kvinner, det vil si 49,9 % kvinner, eller bare 74 flere menn enn kvinner, blant alle medlemmene. Dette forklares ved at medisinstudentene trekker kvinneandelen opp, men pensjonistene trekker kvinneandelen ned enda mer enn medisinstudentene trekker den opp.

- Det skal ikke mer til enn at Norsk medisinstudentforening verver for eksempel 100 kvinner og 25 menn som nye medlemmer, noe som faktisk er et nokså realistisk scenario for mars (eller april). Da vil Legeforeningen passere 50 % kvinner blant medlemmene totalt sett, mens vi passerte 50 % kvinner blant yrkesaktive legemedlemmer allerede i august 2017, sier Taraldset.

Les hele statistikken her.

Valg av spesialitet – på topp. De nyeste tallene fra mars 2019 viser at spesialiteten med høyest kvinneandel (blant yrkesaktive spesialister under 70 år i Norge) er barne- og ungdomspsykiatri (79,8 % kvinner), fødselshjelp og kvinnesykdommer (70,5 % kvinner), medisinsk genetikk (70,0 % kvinner), revmatologi (68,3 % kvinner), bryst- og endokrinkirurgi (67,9 % kvinner), medisinsk mikrobiologi (60,2 % kvinner), patologi (60,2 % kvinner) og immunologi og transfusjonsmedisin (57,6 % kvinner).

Valg av spesialitet – på bunn. Kontrastene mellom de spesialitetene med høyest og lavest kvinneandel er stor. Lavest kvinneandel er det i thoraxkirurgi, der er 6,0% kvinner. Det vil si fire kvinner! Og det var først i 1995 at man fikk den første godkjente kvinnelige spesialisten i thoraxkirurgi.

Yngreleger har snakket Gry Dahle, en av landets fire kvinnelige thoraxkirurger, les intervjuet her!

Etter thoraxkirurgi følger ortopedisk kirurgi (14,6 % kvinner), maxillofacial kirurgi (15,0 % kvinner) og nevrokirurgi (16,5 % kvinner).

Les intervjuet med Antonia Gabrielsen som er LIS i nevrokirurgi her!

I absolutte tall betyr dette at det er færrest kvinner i maxillofacial kirurgi (tre kvinner), thoraxkirurgi (fire kvinner) og barnekirurgi (fire kvinner). Ettersom barnekirurgi er en liten spesialitet, utgjør de fire kvinnene likevel 21,1 % av alle spesialistene - noe som faktisk er den nest høyeste kvinneandelen blant de kirurgiske grenspesialitetene.