Vi trenger kvinnelige forbilder!

Hvorfor valgte du nevrokirurgi?

- Jeg har alltid visst at jeg ønsket å jobbe med hjernesykdommer og skulle opprinnelig bli nevrolog. Etter hvert fant jeg ut at jeg syntes nevrologi var litt kjedelig, så jeg tok sideutdanning i nevrokirurgi og forelsket meg i faget. Jeg liker den praktiske delen, noe jeg savnet i nevrologien. I tillegg trives jeg med et høyt arbeidstempo, noe det er det mye av i nevrokirurgi, og så er jeg er interessert i teknologi – det blir spennende å se hvilke muligheter som kommer knyttet til nevromodulasjon og bruk av kunstig intelligens.

Dette er en av spesialitetene med lavest kvinneandel. Har du noen tanker om hvorfor?

- Mitt inntrykk er at det er en ganske jevn kjønnsfordeling mellom kvinner og menn blant LIS-leger i nevrokirurgi i Norge, men få kvinnelige overleger. Samtidig er to av fire nevrokirurgiske avdelingsledere i Norge kvinner. Nå jobber jeg i Danmark, og her er det fortsatt overvekt av mannlige LIS-leger. Jeg tror arbeidstid er en viktig grunn til at færre kvinner velger kirurgiske fag. Det er flere kvinner i andre vakttunge spesialiteter (for eksempel anestesi). Det som skiller disse fagene fra kirurgiske fag er at man som kirurg ikke bare kan gå midt i en operasjon og få en kollega til å overta, og da blir det fort en del overtid. Ønsker man et familieliv er man avhengig av en partner som stiller opp på hjemmebane – mange av mine kvinnelige overleger hadde hjemmeværende menn mens barna var små. Arbeidsmiljø kan også være en faktor enkelte steder. Personlig har jeg heldigvis ikke opplevd å bli dårlig behandlet av mannlige kollegaer. Et annet poeng er at det er få utdanningsstillinger i nevrokirurgi, og det blir fort veldig kompetitivt. Det kan tenkes at kvinner går for en “tryggere” spesialitet. Samtidig mangler kvinnene forbilder innenfor nevrokirurgi, og det er vanskelig å se for seg selv i en spesialitet om ikke man har dyktige kvinnelige kollegaer til inspirasjon.

Savner du flere kvinnelige kollegaer?

- Jeg har tøffe, kvinnelige overleger der jeg jobber som er ekte forbilder for meg, men det hadde selvsagt vært flott med flere jenter. Utfordringen med å være få kvinner er at det enkelte ganger kan utvikle seg usunn konkurranse, og derfor er det viktig at vi holder sammen og støtter hverandre i stedet for å konkurrere.

Hvorfor bør unge kvinner velge denne spesialiteten?

- Dette er et høyteknologisk fag. Det er mye spennende, ny teknologi som vil bli tatt i bruk i løpet av de neste årene, for eksempel knyttet til kunstig intelligens. Og så er det utrolig gøy å operere! Siden miljøet er såpass lite er det mye samarbeid med kollegaer fra andre land, og det er spennende. Trives man med høyt arbeidstempo kan man velge å arbeide med akutt arbeid, samtidig er det mulig å drive med forskning om man er mer akademisk av seg.

Hva kan gjøres for å rekruttere flere kvinner til denne spesialiteten?

- Jenter må føle seg velkommen allerede under studiet, og vi trenger forbilder av begge kjønn som unge kvinner kan indentifisere seg med. Et annet viktig poeng er at mannlige kollegaer bør være oppmerksomme på ubevisste signaler de sender ut, og passe på å vise at de anser kvinner som fullverdige kollegaer. I tillegg tenker jeg at en bør gjøre det enklere å kombinere karriere som nevrokirurg med familieliv - både gjennom å tilrettelegge for mer fleksible arbeidstider og å bevisstgjøre partneren (som ofte selv også er lege) om å ta mer ansvar på hjemmebane. Dette er nok enklere i vår generasjon sammenlignet enn tidligere.