Hva kan vi lære av vår engelske søsterforening etter streiken?

Styret i Yngre legers forening møtte nylig ledelsen for Junior Doctors Committee i BMA (British Medical Association). Ylf har tidligere engasjert seg i streiken de yngre legene har gjennomført i England, og nå som vi også har vært gjennom en streik var det tid for å utveksle erfaringer. BMA-representantene Kitty Mohan, Jeeves Wijesuriya, Ellen McCourt (tidligere leder) og Pete Campbell (nåværende leder) ga oss en grundig gjennomgang av hendelsesforløpet i England, og vi fikk høre om kommunikasjonsarbeid, drapstrusler mot ledelsen, et krevende forhold til media og problemer med å nå ut til medlemmene.

De yngre legene i England har i flere år vært i konflikt med de engelske myndighetene om en ny arbeidskontrakt som skal innføres. Konflikten førte til streik i vår, der kravet var at kontrakten skulle skrotes. Foreningen hadde i perioden stor oppslutning og internt engasjement. Medlemmene gikk stolt med BMA buttons og sang slagord mot myndighetene.

Etter streiken ble et nytt forslag til kontrakt fremforhandlet. BMA ønsket at medlemmene selv skulle få bestemme om det nye forslaget kunne godtas. Sentrale representanter fra foreningen reiste rundt og la frem det nye forslaget for medlemmene. For flere av representantene var det viktig ikke å gå klart ut med en anbefaling for eller i mot kontrakten, men heller la medlemmene selv gjøre seg opp en mening. Forslaget ble så stemt over i medlemsmassen, og ble nedstemt med knapp margin. Mange medlemmer hadde nok allikevel oppfattet det dit hen at foreningen stilte seg bak det nye forslaget, selv om det inneholdt flere elementer som hadde vært bakgrunn for kraftige protester tidligere. Misnøyen med foreningens ledelse ble stor, og det endte med at daværende leder John Malawana trakk seg som en direkte konsekvens av avstemningen.

Ny leder, Ellen McCoy, fikk en utakknemlig jobb. BMA Junior Doctors har etter avstemningen vært preget av ustabile forhold sentralt og fall i medlemsmassen. Våre engelske kollegaer beskrev detaljert hvor vanskelig det var å opprettholde momentum innad i medlemsmassen etter streiken og å klare å kommunisere ut riktig budskap til sine medlemmer. Mange medlemmer er misfornøyde med den nye kontrakten, og vil heller ha en ny streik slik avstemningen tilsa. BMA har vurdert å gå til ny streik, men avstemningen har splittet medlemsmassen og også ført til at den nødvendige støtten fra overlegegruppen til å gjennomføre nye streiker har falt bort. Prosessen har også ført til store personlige konsekvenser for personene sentralt i Junior Doctors Committee. Ellen kunne fortelle om at hun opplevde å bli drapstruet, samtidig med at skandale-hungrige journalister campet på plenen utenfor hennes foreldres hjem.

Møtet med vår engelske søsterforening gjorde det svært synlig hvor viktig det er å holde foreningen og medlemsmassen samlet videre i konflikten. BMA tapte antakelig mye på å være tvetydige i kommunikasjonen, der de sentralt fremforhandlet et kompromiss med motparten som de ikke ønsket å ta stilling til eller gå god for – samtidig som en rundreise med presentasjon av forslaget ble tolket som en anbefaling. Avstemningen splittet medlemsmassen på midten, ga grobunn for konflikter sentralt og gjorde det svært vanskelig for ledelsen å stake ut en videre kurs.     

Samtidig er dette et trist eksempel på hvordan det kan gå dersom man sentralt strekker seg for langt på vegne av medlemmene i ønsket om å oppnå en løsning på konflikten. Mange av BMA-medlemmene opplevde det som provoserende at en leder som først hadde oppildnet til kamp senere valgte å legge frem et forslag til kompromiss som gikk på tvers av tidligere retorikk.

Situasjonen fremover er usikker. Ellen McCourt valgte nylig å trekke seg som leder, og for tiden er det Pete Campbell, som omtalte seg selv som en rebell, som forsøker seg i ledertrøya. Det skal velges ny leder i begynnelsen av desember, og håpet er at den nye lederen kan samle splittelsen innad, og samtidig nå ut til medlemmene og kommunisere foreningens politikk. Imens er myndighetene i full gang med å innføre den nye kontrakten.

Selv om klimaet både med media og myndighetene er annerledes i Norge, må vi i Legeforeningen ta med oss deres dyrekjøpte erfaringer inn i perioden etter streiken. Disse erfaringene viser hvor viktig det er å fortsatt stå samlet og ikke gå inn for en halvveis løsning, selv om det betyr at uroen i sykehus vil vedvare lenge. Dette er også det et samlet Ylf landsråd har kommet frem til og gitt styret tydelige retningslinjer om at må være utgangspunktet for å finne en god løsning.