Styremedlem i Yngre legers forening, lege i spesialisering, avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, Oslo Universitetssykehus Ullevål. Landsrådsrepresentant for stipendiatene i Yngre legers forening, LIS3 i psykiatri, stipendiat ved NTNU. Leder av Yngre legers forening.
Ylf arbeider kontinuerlig for å bedre arbeidsvilkårene for LIS-leger som forsker, og for at forskningsarbeid skal kunne integreres i spesialistutdanningen. Mange av våre medlemmer vurderer forskning på et tidspunkt i spesialistutdanningen, oftest som stipendiat eller postdoktor. Da er det viktig å vite hvordan forskning kan inngå som en del av spesialistutdanningen, og hvilke fallgruver som finnes.
Hva er viktig å vite om forskningstjeneste i spesialistutdanningen?
Reglene for hvordan forskningstjeneste kan være en del av spesialistutdanningen har blitt endret fra gammel til ny ordning. Det gjelder også ulike regler for om og hvor mye forskningstjeneste som kan inkluderes i spesialistutdanningen og hva som gir uttelling i kompetansestigen for lønn.
Man må derfor skille mellom:
Spesialistutdanning: Forskning som en del av spesialistutdanning (læringsmål og minstetid/tellende tid) reguleres av spesialistforskriften (ny ordning) eller spesialistreglene (gammel ordning).
Lønn: Forskning og uttelling i kompetansestigen reguleres av A2 i Spekter og Særavtalen i Virke.
UTDANNING
Hva gjelder generelt for LIS i ny ordning av spesialistutdanning?
Ny spesialistutdanning trådte i kraft 01.03.19 og er regulert av spesialistforskriften. Flertallet av dagens LIS vil søke om spesialistgodkjenning etter reglene i ny ordning. Spesialistutdanningen rammes inn av tre viktige prinsipper:
Kompetansebasert utdanning: Det viktigste her er kompetansevurdering av LIS. I praksis innebærer dette å vurdere at LIS reelt sett har tilegnet seg en spesifikk kompetanse knyttet til et læringsmål.
Minstetid: Minstetid for å oppnå spesialitet er 6,5 år (inkludert LIS1) for alle spesialiteter.
Rekkefølgekrav mellom spesialistutdanningens del 1 og del 2/3: Rekkefølgekravet angir at LIS1 må være fullført før man kan starte som LIS2/3. Det betyr at det man har hatt av arbeid før fullført LIS1 ikke kan inkluderes i del 2/3 av spesialistutdanningen.
Både hvilken stilling du har, hvor forskningsarbeidet gjøres, om du har en klinisk veileder, hvilke læringsmål forskningen er relevant for og når forskningen ble gjennomført er av betydning.
Hvordan innholdet i en spesialistutdanning kan og skal planlegges er regulert i spesialistforskriften. Dette innebærer at flere forutsetninger må oppfylles for at forskning kan inngå som en del av spesialistutdanningen. Både hvilken stilling du har, hvor forskningsarbeidet gjøres, om du har en klinisk veileder, hvilke læringsmål forskningen er relevant for og når forskningen ble gjennomført er av betydning. Vi skal prøve å forklare reglene og hva man må være oppmerksom på.
Hva gjelder for forskning i ny ordning?
Forskning som del av LIS2/3 spesialistutdanning
Alle LIS skal tilegne seg noe basal kunnskap om forskning, og dette inngår i felles kompetansemål (FKM). I enkelte spesialiteter er det i tillegg egne læringsmål som er knyttet til forskningskompetanse. Utdanningsvirksomhetene (sykehusene) må legge en plan for hvordan kompetansen kan oppnås, og det skal stå beskrevet i de offentlige utdanningsplanene for hver spesialitet (ligger tilgjengelig på spesialisthelsetjenesten.no).
Spesialistforskriften sier imidlertid at forskningsarbeid kan inngå som en del av et utdanningsløp utover de konkrete læringsmålene knyttet til forskning. Dette er nærmere beskrevet i et rundskriv til spesialistforskriften.
Fire forutsetninger må imidlertid være oppfylt for at forskning kan inngå i legers spesialistutdanning:
LIS er i LIS2/3 spesialistutdanning.
LIS må følge generelle krav fra spesialistforskriften (motta klinisk veiledning og supervisjon, delta i internundervisning).
Det må være avklart hvilke læringsmål forskningen er relevant for, og forskning må gjennomføres ved en aktuell læringsarena:
I stilling tilknyttet godkjent utdanningsvirksomhet (sykehus).
I stilling ved ikke godkjent utdanningsvirksomhet (universitet) - her må det inngås en samarbeidsavtale med en godkjent utdanningsvirksomhet som konkret angir læringsmål og tidsvarighet som står i stil med kompetansen som det er mulig å oppnå (på samme måte som for gjennomstrømningsstillinger)
Sykehusene må ha oppdatert sine utdanningsplaner for å ta hensyn til slik forskningstjeneste, og angi aktuelle læringsarenaer.
Klinisk tjeneste på tvers av utdanningsvirksomheter, tilsvarende gjennomstrømmingsstillinger for klinisk løp, forutsetter egne samarbeidsavtaler som beskriver varigheten av tjenesten og hvilke læringsmål som skal dekkes av den.
Hovedpoenget her er et skille mellom 1) forskningsarbeid i stilling på sykehus som er godkjent utdanningsvirksomhet for den aktuelle spesialiteten, og 2) forskningsarbeid i stilling utenfor sykehus i annen virksomhet (universitet), som er ikke godkjent utdanningsvirksomhet for spesialiteten. For sykehusspesialitetene skal den vesentlige delen av utdanningen gjennomføres ved godkjent utdanningsvirksomhet. Dette innebærer at den øvrige delen av utdanningen kan gjennomføres ved eller tilknyttet andre virksomheter som kan tilby læringsaktiviteter for oppnåelse av noen læringsmål. I slike tilfeller må forutsetningene nevnt ovenfor være på plass. Klinisk tjeneste på tvers av utdanningsvirksomheter, tilsvarende gjennomstrømmingsstillinger for klinisk løp, forutsetter egne samarbeidsavtaler som beskriver varigheten av tjenesten og hvilke læringsmål som skal dekkes av den. Tilsvarende samarbeidsavtaler kan inngås mellom sykehus (godkjente utdanningsvirksomheter) og universitet for å kunne få noe forskningstjeneste ved universitet inkludert i minstetiden og kunne oppnå relevante læringsmål i spesialistutdanningen. Uten at det er inngått denne typen samarbeidsavtale kan ikke forskningstjeneste ved universitet inngå som en del av minstetiden i ny spesialistutdanning, men kommer da i tillegg som en egen forskerutdanning.
Per i dag har vi kun kjennskap til én slik samarbeidsavtale mellom sykehus og universitet. Dette er en avtale mellom St. Olavs hospital HF og NTNU for alle sykehusspesialitetene, som er avgrenset til læringsmål relatert til forskning i FKM, og med tellende tjenestetid opp til 12 måneder.
Per i dag har vi kun kjennskap til én slik samarbeidsavtale mellom sykehus og universitet. Dette er en avtale mellom St. Olavs hospital HF og NTNU for alle sykehusspesialitetene, som er avgrenset til læringsmål relatert til forskning i FKM, og med tellende tjenestetid opp til 12 måneder. Dette tilsvarer det de fleste spesialiteter i gammel ordning kunne få godkjent som del av utdanningstiden (mer om gammel ordning lenger ned).
LIS2/3 kan med andre ord få forskningstjeneste tellende som en del av minstetiden gjennom:
sin stilling som LIS2/3 i sykehus gjennom deltakelse i gjennomføring av kliniske studier og klinisk behandlingsrettet forskning (avsatt forskningstid i klinisk stilling).
forskerstilling i sykehus som er godkjent utdanningsvirksomhet.
forskerstilling ved universitet eller annen institusjon dersom disse har samarbeidsavtale med godkjent utdanningsvirksomhet der legen tjenestegjør i klinisk virke.
Det er dermed avgjørende å motta klinisk veiledning fra spesialist i spesialiteten, å få løpende supervisjon og delta i internundervisning knyttet til spesialiteten underveis.
For å få forskningen tellende som en del av spesialistutdanningen må alle spesialistforskriftens krav oppfylles, også for forskningstjenesten. Det er dermed avgjørende å motta klinisk veiledning fra spesialist i spesialiteten, å få løpende supervisjon og delta i internundervisning knyttet til spesialiteten underveis. Dette gjelder både ved deltids og fulltids forskningsstilling. Dette vil være enklest for leger som kombinerer forskningsstilling med LIS-stilling. Vi oppfordrer til å finne gode løsninger der man er ute i fulltids forskningsstilling i kortere eller lengre perioder. Forskningstjenesten skal inngå i legens individuelle utdanningsplan, og vil telle med ved beregning av tjenestetid i henhold til kravene og reglene i § 2 og § 31 i spesialistforskriften.
Forskning ved bytte av spesialitet under LIS2/3 spesialistutdanning
Ved bytte fra én spesialitet til en annen kan man maksimalt ta med seg inntil tre år og tre måneder minstetid, hvorav 18 måneder er LIS1-tjeneste. Det betyr i praksis 21 måneder i LIS2/3 spesialistutdanning. Forskning kan inngå som en del av de 21 månedene, gitt at de fire generelle forutsetningene for at forskning skal kunne inngå i spesialistutdanning er oppfylt.
Forskningstjeneste som er opparbeidet før oppstart i stilling som LIS2/3, for eksempel fullført Forskerlinje under studiet eller ph.d. under LIS1, vil derfor ikke kunne inngå i del 2/3 av spesialistutdanningen.
Forskning før påbegynt LIS2/3
Spesialistforskriften forutsetter at LIS1 må være godkjent før man kan gå videre i spesialistutdanningen som LIS2/3. Forskningstjeneste som er opparbeidet før oppstart i stilling som LIS2/3, for eksempel fullført Forskerlinje under studiet eller ph.d. under LIS1, vil derfor ikke kunne inngå i del 2/3 av spesialistutdanningen.
Det er likevel slik at du har med deg kompetansen du har tilegnet deg. I tilfeller hvor du har forsket tidligere, vil det kunne være naturlig at du raskere oppnår noen læringsmål uten at du nødvendigvis trenger å gjøre alle læringsaktivitetene i tillegg. Dette følger av prinsippet om kompetansebasert utdanning. Læringsmål skal godkjennes etter vurdert kompetanse, og det er leders ansvar å gjøre dette i samarbeid med veilederen din og andre spesialister.
Hva gjelder for forskning i gammel ordning av spesialistutdanning?
Leger i spesialisering som følger gammel ordning og spesialistreglene kan få forskningstjeneste tellende med inntil 6-12 måneder av samlet utdanningstid. Her vil det også gjelde selv om tjenesten er gjennomført før eller under LIS1/turnustjeneste. Ulike spesialiteter har ulike regler for hvor mye som teller med. I gammel ordning er det definerte tidskrav for ulik type tjeneste, også kjent som normerende bestemmelser. Dette er en vesentlig forskjell i forhold til ny ordning av spesialistutdanning.
LØNN
Hva gjelder for forskning og kompetansestigen?
Lønnsmodellen for LIS er en kompetansestige, både for sykehus tilknyttet Spekter og Virke. Kompetansestigen ble innført først i 2020, og justert i 2022. Alle LIS kan nå få med seg inntil 21 måneder tjeneste fra tidligere spesialistutdanning etter fullført LIS1, og forskningstjeneste inngår i dette. I 2022/2023 kom vi til enighet med Spekter/Virke om at 9 måneder av denne tiden kunne være forskningstjeneste, og i 2024 forhandlet vi tiden opp til 12 måneder i avtalen med Spekter (A2). Med det er vi tilbake til samme uttelling i lønn som før spesialistutdanningen ble endret.
"A2 § 5.3.4 Leger i spesialisering
(…) Leger som ansettes i en LIS-stilling, og som allerede har erfaring i annen spesialisering etter gjennomført LIS 1, får denne tiden medregnet ved innplassering i lønnsstigen, oppad begrenset til 21 måneder. Herunder medregnes forskningstjeneste som er relevant for spesialiseringen oppad begrenset til 12 måneder. Med forskningstjeneste menes tjeneste som lege i stipendiatstilling, ph.d.-stilling, fordypningsstilling eller tilsvarende."
– Overenskomstens del A2 mellom Spekter og Legeforeningen
Er du ansatt etter 1. mai 2022 og har forskningstjeneste etter LIS1, skal du ha med 9 måneder av denne i kompetansestigen. Er du ansatt etter 1. mai 2024 skal du ha med 12 måneder av slik tjeneste. Dette gjelder også hvis du får et nytt vikariat der du allerede jobber. Slike bestemmelser har imidlertid ikke tilbakevirkende kraft, så om man står i en fast LIS-stilling med kontrakt signert 25. april 2024 får man kun tellende maksimalt 9 måneder forskning.
Foreløpig får man i Virke-sykehusene 9 måneder forskningstjeneste tellende, men denne avtalen skal det forhandles om i år (2025).
Vi vet at mange av dere er opptatt av forskningskompetanse oppnådd mellom fullført medisinstudium og gjennomført LIS1, og at denne også skal gi uttelling i lønnsstigen. I dag teller ikke dette. Vi er klar over denne problemstillingen og har det med oss i vårt videre arbeid.
Tillegg til deg som har fullført doktorgrad
I alle helseforetak gir fullført ph.d. et fast lønnstillegg som er regulert i lokale B-deler eller særavtaler for det enkelte helseforetak. Ph.d.-tillegget er for de fleste i størrelsesorden rundt 42 500 – 45 000 kr per år (2024), og skal inngå i basislønn. Ph.d.-tillegget må du selv be om, og sjekke at det følger med ved spesialiseringsperioder/rotasjoner.
I ny ordning vil kun forskning etter påbegynt LIS2/3 kunne telle inn i ditt utdanningsløp
I ny ordning kan hvor du er ansatt (sykehus vs. universitet) ha betydning for hvordan og om forskning kan telle med i utdanningen
Forskning ved universitet krever i ny ordning en samarbeidsavtale mellom sykehus (godkjent utdanningsvirksomhet) og universitet for å kunne inngå i minstetid
I gammel ordning vil forskning både før og etter LIS1 telle inn i ditt utdanningsløp med opptil 12 måneder
9 og 12 måneders forskningstjeneste er inkludert i kompetansestigen/lønnsstigen i henholdsvis Virke og Spekter
Du har rett på PhD-tillegg i alle helseforetak etter fullføring av PhD
Kommentarer