For et år!

Det begynte ganske brått. Ylf-styremedlem Clara Bratholm skrev en kronikk på NRK-ytring om at tapet av vaktfritak i siste trimester var «et slag mot gravides rettigheter». Spekter-leder Anne-Kari Bratten parerte raskt og mente Bratholm kom med «feilaktige påstander knyttet til gravide legers arbeidstid». Det satte LIS-sinnene i kok. Ikke bare fikk Bratten svar på tiltale av Bratholm selv. Ylf-styremedlem Christopher Kvistad utfordret Spekter-lederen og helseministeren til å stille på vakt med 12 kilos pute på magen i et Dagens-medisin-innlegg. Da han samtidig la ut et bilde på Twitter av seg selv med en diger pute under magen, fulgte et ras av andre leger etter under hashtagen #velkommenpåvakt. Snart fikk media snusen i det hele, og oppslag om mannelegenes «gravid-protest» ble publisert i både Dagens Medisin, Bergens Tidende og Aftenposten.  Spekter-lederen kom i senere oppslag med allerede legendariske kommentarer som «Ylf har i beste fall misforstått» og at gravide personlig kan «ringe til meg og så skal jeg ordne opp i det». Det var i det hele tatt åpenbart at hun hadde tapt mediekampen og at opinionen samlet seg om Ylfs virkelighetsbeskrivelse. Det skulle ikke bli siste gang det skjedde i 2016 …

Den kortvarige og spontane mobiliseringen knyttet til kampen for gravide leger, gjorde det klart for meg hvilket potensiale og kraft det lå i Ylf-gruppen. Her fantes det skriveføre og kreative mennesker over hele Norge, og de turte å stå frem og stå for noe de trodde på. Fryktkultur-debatten som fulgte i mediene i februar og mars, bekreftet dette. Her var også flere OF-medlemmer aktive. Det gjorde at sykehuslegene sto frem som en mer enhetlig gruppe, kanskje mer enn noensinne. Det var en gavepakke til meg og leder av Overlegeforeningen, Jon Helle. Vi satte oss ned og begynte å tenke på hvordan vi kunne gjøre samarbeidet mellom foreningene enda bedre. Resultatet ble historiens første felles styremøte på våren 2016. I tillegg kom man i gang med planleggingen av tidenes første felles vårkurs – som vil gå av stabelen i Sandefjord i april 2017.

Noe annet viktig var også i gjære på vårparten i 2016. Det aller siste nummeret av medlemsbladet Forum for yngre leger ble utgitt, og yngreleger.no ble lansert under vårkursuka i Kristiansand i april. For første gang kunne jeg som leder nå ut til medlemmene på dagen – uten å ta hensyn til fire ukers trykketid. Det skulle vise seg å bli uhyre viktig senere den sommeren og videre utover høsten da streiken kom. Ved å publisere innlegg direkte på nettsiden vår og deretter spre det via Facebook og Twitter – nådde Ylf og Overlegeforeningen tusenvis av både sykehusleger og andre helse-interesserte lesere (inkludert journalister) med meningsytringer om sykehusstreiken. Ylfs mange, nye bloggere har også klart å nå mange. De får presentert gjenkjennelige sykehuserfaringer på en tilgjengelig og engasjerende måte, og de er med på å hjelpe oss med å tegne det riktige bildet av leger i spesialiserings hverdag i sykehus-Norge. Vi tar grep om virkeligheten og lar ikke andre definere den for oss. Det er uhyre viktig. Spesielt når våre motparter til stadighet forsøker å fortelle helt andre historier om hva som skjer i Helse-Norge.

Jeg kan ikke skrive om 2016 uten å nevne den historisk lange sykehusstreiken. Streiken viser at legene og akademikerne kan mobilisere når forsvarlig drift og pasientsikkerhet trues. Den viser at vi har evnen til å mestre meningsytringer i alle typer medier, at vi kan overraske med streikesanger og punktmarkeringer i alle store byer, og at vi kan holde ut i fem uker – uten tegn til at motet svikter. Når arbeidsgiver dolker oss i ryggen ved ikke å søke dispensasjon for en streikende lege i spesialisering som ønsket å dekke sin egen vakt, så ble bekreftelsen av tillitskrisen i sykehusene ekstra tydelig. Arbeidsgiversiden hadde allerede hevdet at konflikten dreide seg om at legene ønsket å beholde lukrative 20.000-kroners vakter og at man trengte individuelle planer for å levere pasientenes helsetjeneste. 

Den beskrivelsen kjente ikke Bent Høie seg igjen i. Det ble også tilbakevist av modige Siri Tau Ursin, legeleder i Stavanger, som gikk ut i flere avisinnlegg og hevdet at kollektive ordninger var fleksible nok. Hun fikk støtte av 257 legeledere som skrev under på et opprop om at det gikk helt fint å møte utfordringene i sykehusene med et samtidig kollektivt vern. 

Når vi nå går mot nemndavgjørelse og kanskje en påfølgende arbeidsrettsak, er det verdt å huske på ordene til Spekters arbeidslivsdirektør, Anne Turid Wikdahl, om kursplanlegging for sykehusleger: «I en kalenderplan (…) kan man (…) ta høyde for at man ikke setter opp en lege på vakt dersom man vet hun skal være borte på for eksempel kurs. Det er naturlig at legen settes opp på vakt en annen dag, slik at hun likevel tar sin andel av avdelingens vaktbelastning. Dette er vedkommende betalt for, og det harmonerer med tariffavtalens bestemmelse om at arbeidsbelastningen skal fordeles jevnt.»

Det er ikke greit at leger skal måtte jobbe inn sitt eget fravær. Det kommer jeg til å kjempe mot med alt jeg har så lenge jeg sitter som Ylf-leder.

Som om ikke sykehusstreiken var nok, foregikk det en iherdig kamp bak kulissene om spesialitetskomiteenes rolle i ny spesialitetsstruktur nå på høsten. Det var også flere andre sider ved fremtidens spesialistutdannelse som sto på spill. Sykehusene skal overta ansvaret for spesialiseringen, men skulle det foreligge krav til antall undervisningstimer og andre prosedyrer? Det kunne fort blitt bukken og havresekken for helseforetakene - for alle vet at leger i spesialisering blir brukt til drift om det ikke foreligger noen skranker for hva en spesialisering skal inneholde. Til slutt var det helseminister Bent Høie som hjalp til å få på plass en ordning der Legeforeningens spesialitetskomiteer skal kunne kontrollere om helseforetakene gjør den jobben som kreves av dem. Fremtidens spesialistutdanning synes per i dag å være reddet. Men alt er ikke landet ennå. Læringsmålene som Spesialitetskomiteene har laget for hvert fag, er nå lagt ut på høring. Det blir fortsatt viktig å kjempe for at driftsbehov ikke skal kompromittere kvaliteten spesialistutdannelsen.

Det var ikke som mange som fikk det med seg, men det ble nesten streik i Virke-sykehusene rett før jul på grunn av en uenighet knyttet til pensjon. Det at legene hadde vist at de kunne mobilisere slik de hadde gjort i Spekter-sykehusene, bidro til å løse konflikten i grevens tid. Legeforeningen går ut av 2016 som en sterkere forening enn da vi gikk inn i det samme året. Og det er mye takket være medlemmenes engasjement og mobilisering. Vi som sitter sentralt i foreningen kan ikke ta vare på fag, forsvarlighet og pasientene våre uten den hjelpen vi får fra dere. Tusen takk for et engasjerende år. Jeg ser fram til et nytt og produktivt 2017!