Familiehistorie hos unge pasienter med hjerneslag

Hva var bakgrunnen for prosjektet?

- Mitt prosjekt er en del av et større prosjekt som omhandler hjerneslag hos unge. Det har som mål å kartlegge risikofaktorer og behandling. Det er også planlagt langtidsoppfølging gjennom over 20 år for å kunne følge utvikling og prognose hos disse unge pasientene. I tillegg inkluderes pasientenes barn, som også skal følges opp over 20 år, for å se på eventuell arvelighet av sykdom.

- Vi ønsket å gjøre dette fordi det er kjent at karsykdom som hjerneslag og hjerteinfarkt til en viss grad er arvelige. Det er også sterke holdepunkt for at arvelighet har stor innvirkning på de som får hjerneslag eller hjerteinfarkt i ung alder. Hjerneslag er imidlertid en heterogen sykdomsgruppe der hjerneblødning og hjerneinfarkt har vidt forskjellige sykdomsmekanismer og sannsynligvis ikke har overlappende arvelighet. Dette gjelder også innad i gruppen med hjerneinfarkt, der det også finnes mange ulike årsaker til infarkt. Det er først i de senere tiår vi har fått god nok billeddiagnostikk til å kunne skille og diagnostisere de forskjellige årsakene til hjerneinfarkt. Vi ønsket derfor å kartlegge familiehistorie av kardiovaskulær sykdom i en gruppe unge pasienter med godt kategoriserte hjerneinfarkt.

Hva er ditt viktigste funn?

- At familiehistorie av blodåresykdommer er hyppig hos unge pasienter med hjerneinfarkt. Nær 6 av 10 pasienter rapporterer at et nært familiemedlem har gjennomgått hjerteinfarkt, hjerneslag eller perifer karsykdom. Resultatene viser også at pasientene har best kunnskap om hjertesykdom, at det foreligger mer kunnskap om morssiden av familien sammenlignet med farssiden og at kvinner er i stand til å rapportere mer om familiehistorie enn menn.

- Når pasienter rapporterer sykdom i familien, er det en forutsetning at det de rapporterer stemmer. Vi fant at familiehistorien pasientene rapporterer om sine foreldre i stor grad stemmer overens med det foreldrene selv rapporterer. Vi fant også at uoverensstemmelse var mer hyppig jo eldre pasientene var. Dette betyr at familiehistorie rapportert av pasienten kan brukes for å analysere arvelighet hos unge hjerneslagpasienter.

- Det er kjent at tykkelsen på veggen i halspulsårene i stor grad er bestemt av arv, og økt tykkelse kan også være forbundet med økt risiko for hjerneinfarkt. Vi fant at tykkelsen på blodåreveggen i stor grad påvirkes av alder, og vaskulære risikofaktorer som høyt blodtrykk, røyking og kolesterol. Men vi så også at familiehistorie på hjerneinfarkt er forbundet med økt tykkelse på veggen i halspulsåren hos pasienter som får hjerneslag før fylte 45 år. Altså at arv kan ha relativt større innvirkning på veggtykkelsen hos de yngste pasientene.  

Hvordan ble du engasjert i dette prosjektet?

- Da jeg avsluttet medisinstudiet i Bergen, fikk jeg et dårlig nummer i turnustrekningen og måtte finne noe fornuftig å gjøre i et halvt år frem til neste trekning. Jeg hadde skrevet særoppgave på nevrologisk avdeling ved Haukeland Universitetssykehus og kom ved en tilfeldighet i kontakt med Ulrike Waje-Andreassen og Lars Thomassen. De presenterte prosjektet, og jeg syntes det hørtes veldig spennende ut. Da de tilbød meg jobb i et engasjerende prosjekt og inkluderte meg i et aktivt og produktivt forskningsmiljø, var det en glede å bli med på det. I tillegg hadde jeg barn som snart skulle begynne på skolen og kone med studier i Bergen, så det var en bonus å kunne planlegge livet mer enn 6 måneder frem i tid. 

Hadde du dette som fulltidsstilling, og hadde du eventuelt noe annet arbeid ved siden av?

- Jeg hadde fulltidsstilling som stipendiat ved Universitetet i Bergen. Jeg har stor interesse for undervisning og takket ja til tilbud om å undervise både sykepleierstudenter, fysioterapistudenter og medisinstudenter, når det var mulig å gjennomføre. I tillegg tok jeg vakante vakter på nevrologisk avdeling når jeg hadde mulighet til det. 

Hva har du tenkt til å gjøre videre?

- Nå er jeg i gang med å gjennomføre turnus på Sørlandet Sykehus Kristiansand. Etter gjennomført turnus er jeg ikke helt sikker på hva jeg skal gjøre, det er så mye innen medisinen som er gøy. Men jeg må innrømme at jeg syns nevrologi og særlig hjerneslag er spesielt spennende, og etter å ha jobbet med og forsket på hjerneslag gjennom fire år har jeg lært at jo mer man lærer, jo mer interessant blir det.

- Forskningsmessig har jeg lyst til å forske videre med gruppen i Bergen og på det spennende materialet jeg har vært med på å samle inn. I tillegg har jeg noen egne prosjektideer som jeg har lyst til å gjennomføre, så da er planen å skrive en protokoll og søke om midler slik at jeg kan komme i gang.