En korridor full av senger

Teksten sto først på trykk i Klassekampen 4. mai 2016.

Det er mye som tilsier at behovet for sykehusinnleggelser vil øke sterkt med tida som kommer. Vi blir stadig eldre. Innen 2040 vil antallet 80-åringer dobles. Dette vil føre til en betydelig vekst av tunge brukere av helsetjenesten. Riktignok vil de eldre i framtiden muligens være friskere enn det de er i dag. Likevel vil en høyere forventet levetid føre til en økning i forekomsten av ressurskrevende sykdommer. Pasienter som tidligere sovnet stille inn av en lungebetennelse i en alder av 80 år, vil overleve dette og leve lenger. Fram til døden inntreffer mange år senere vil flere enn tidligere kunne utvikle demens, pådra seg hoftebeinsbrudd, få hjertesvikt og hjerneslag. Mye av dette kan håndteres godt i en velutviklet primærhelsetjeneste, men et økende behov for innleggelse i sykehus vil ikke være mulig å unngå.

En formidabel utfordring venter vår spesialisthelsetjeneste. Hvorfor framstår vi da så tafatte at vi bygger nye sykehus som til og med har vansker med å huse dagens pasientpopulasjon?

Dersom man googler ordet «korridorpasienter» kommer Kalnes opp som første alternativ. Dette er ikke tilfeldig. Det splitter nye sykehuset på Kalnes i Sarpsborg, som ble åpnet i november i fjor ble konstruert slik at det ikke skulle kunne huse korridorpasienter. Men Kongen hadde bare så vidt forlatt bygningen, før de første pasientene måtte stuves på gangen. «Dette skyldes innkjøringsproblemer,» sa Høie den gang.

Det spørs om han sier det samme nå. Sist uke slo nemlig ortopedene ved Kalnes alarm fordi de må brekke opp bruddene til pasientene sine – de har rett og slett måttet vente for lenge på en nødvendig operasjon. Alt fordi operasjonskapasiteten på det nye sykehuset er for liten. På en annen avdeling kom det noen dager senere fram at kreftsyke Ruth først ble innkalt tre måneder etter kreftbehandlingen skulle ha startet. Årsaken var igjen kapasitetsproblemer.

En lignende vise fikk vi høre fra vestsiden av fjorden også. I Telemark konkluderte fylkesmannen at sykehuset der ga uforsvarlig pasientbehandling da stort overbelegg i 2015 førte til alvorlige komplikasjoner og flere dødsfall. Sykehuset i Telemark er ikke nytt, men har slitt med kronisk overbelegg etter at det ble bestemt at sykehusene på Rjukan og Kragerø skulle nedlegges.

Nyere forskning viser at disse medieoppslagene ikke bør komme som noen overraskelse. Både pasienter og ansatte lider når sykehusene er for fulle. Studier har vist at en beleggsprosent i sykehus på over 92,5 prosent gir forsinkelser i pasientforløp, økt sykdom blant ansatte, mer sykehusinfeksjoner og, ikke minst, høyere pasientdødelighet.

I norske sykehus har beleggsprosenten vært sterkt stigende de siste tiårene. Mens andelen opptatte sykehussenger var 78 prosent i 1980 hadde den 20 år senere steget til 85 prosent. I dag er den nasjonale beleggsprosenten på hele 93 prosent, og flere sykehus har et enda større overbelegg. I 2014 hadde fem av Norges største sykehus et belegg på mer enn 100 prosent! Og i mellomtiden vokser skyggen til den kommende eldrebølgen i horisonten.

Det finnes flere løsninger på denne utfordringen. Og noen er mindre gode enn andre. Da Høie ble intervjuet av NRK i januar, sa han at han var klar over problemene ved de nye underdimensjonerte sykehusene. Løsningene han presenterte var å korte ned liggetiden til hver enkelt pasient for bedre å utnytte hver enkelt seng. Da hopper han elegant over det faktum at driften i norske sykehus allerede er effektivisert til det ytterste hva gjelder hurtige utskrivelser. Siden 1980 har gjennomsnittlig liggetid blitt halvert fra 10 til 4,5 liggedøgn. Av OECD-landene har bare Israel og Tyrkia kortere liggetid enn Norge, som ligger langt under det europeiske gjennomsnittet.

Likevel ser den negative utviklingen bare ut til å fortsette. Det mangler rett og slett insentiver for å unngå overbelegg. Full avdeling betyr jo jackpot for klinikkdirektøren ettersom avdelingens inntekt er aktivitetsstyrt. Jo flere pasienter, desto flere diagnosekoder og dermed mer penger i kassen. Da får det kanskje heller våge seg at avdelingen fra tid til annen blir overfylt.

I Storbritannia har man gjort noe med dette og satt 85 prosent belegg som en øvre grense for forsvarlighet. Et tilsvarende tiltak burde også være mulig i Norge. Ingen pasienter skal selvsagt nektes innleggelse, men økonomiske insentiver kan bidra til at det i høyere grad enn i dag vil være ugunstig med korridorpasienter.

Det er prisverdig at Høie vil fokusere på sykehusenes overbelegg og fjerne korridorpasientene. Et første steg på veien vil da være å bygge sykehus som ikke bare er store nok for dagens utfordringer, men også morgendagens. Neste steg er å ta pasientsikkerheten på alvor ved å innføre ordninger som sikrer en nasjonal beleggs-grense på under 85 prosent.

I pasientens helsetjeneste fortjener pasientene intet mindre.