Artikkelserie om lønn: Kompetansestigen

I denne artikkelen gjennomgås kompetansestigen (som angir minimumslønnen til LIS-leger). I forrige lønnsartikkel tok vi for oss de fleste lønnselementene, forklarte hva PUA og UTA er, samt hva som skjer på en lønnsslipp i forbindelse med ferie og etter årlige lønnsforhandlinger.

Minstelønnen til LIS baseres på en kompetansestige med 4 trinn (noen sykehus har 5). Målet med artikkelen er at du skal kunne regne deg frem til ditt nivå i stigen og når du skal ha neste opprykk ved å følge samme fremgangsmåte som i eksemplene som presenteres. Det er også mulig å bruke et excelark laget på mal fra et sykehus. Resultatet du får i excelarket må dobbeltsjekkes opp mot premissene beskrevet i denne artikkelen.

Hvorfor bør du ha et forhold til dette? Lønnstrinnene har stor betydning for samlet lønn, og noen sykehus krever at du selv melder fra om opprykk! Når du bytter spesialitet eller sykehus er det også viktig å bli innplassert riktig ut fra kompetansen du har og kan ta med videre.

Kompetansestigen er basert på reglene for spesialistutdanningen. Minimumslønnen bestemmes av kompetanse, ikke ren ansiennitet (hvor lenge du har jobbet). Allikevel er det beste målet på kompetanse å ta utgangspunkt i antall år gjennomført spesialistutdanning i din spesialitet. Selv om kompetansestigen gjenspeiler utdanningsløpet, beregnes minstetid i spesialistutdanningen og progresjon i lønnsstigen av og til litt ulikt. Der det er diskrepans mellom disse reglene, er det forsøkt klargjort i teksten og eksemplene under.

Forenklet er lønnsprogresjonen i kompetansestigen slik som i figuren:

• LIS 0-1 år: Alle LIS1, og de som har fullført cand.med. og jobber som lege før LIS1.
• LIS 1-2 år: Gjelder for alle som har fullført LIS1 og har kompetanse (etter spesialistforskriften) til å gå i en LIS2/3 stilling, og LIS1 som jobber i sykehus utover 1 år på grunn av foreldrepermisjon i løpet av LIS1.
• LIS 2-4 år og LIS >4 år: Gjelder i det du har fått totalt sett henholdsvis 2-4 år og over 4 år kompetanse i din spesialitet.
• LIS D: Eksisterer fortsatt på flere sykehus og kan fortsatt være relevant innplassering for mange erfarne LIS. LIS>6 år finnes kun ved enkelte sykehus. (Se på avtalen i sykehuset du jobber og hør med din tillitsvalgt!).
• Legespesialist: Ferdige spesialister som fortsetter i sin faste LIS-stilling. Spesialister som starter ny spesialistutdanning i en nærliggende spesialitet (se siste avsnitt).

De aller fleste leger som ikke bytter spesialitet, men går i spesialistutdanning i en spesialitet, vil rykke opp til LIS2-4 etter 1 år i sin LIS3-stilling før hen etter 2 nye år rykker opp til LIS>4 år.

Lønnsmodellen er laget for å passe til spesialistutdanningen. Det får også betydning for hvilken kompetanse man får uttelling for. Reglene for spesialistutdanningen angir at LIS1 må gjennomføres før man har formell kompetanse til å starte som LIS2/3. Dette omtales som rekkefølgekravet, og arbeid før LIS1 teller ikke som en del av spesialistutdanningen i del 2/3. Rekkefølgekravet vil derfor si at tid som vikar på en avdeling før gjennomført LIS1 ikke direkte kan regnes med i stigen. Slik kompetanse kan allikevel være relevant når du er på intervju og skal bli tilsatt. Dermed kan man argumentere for et kompenserende tillegg ved forhandling av lønn ved mye opparbeidet kompetanse. Men, du kan altså ikke kreve mer i minstelønn enn det stigen legger opp til.

Det er ikke så vanlig med individuelle tillegg for LIS, det er nok mer vanlig med generelle rekrutteringstillegg på utvalgte avdelinger. Likevel kan man forsøke på dialog med leder - spør gjerne lokal tillitsvalgt om hjelp og bakgrunn rundt diskusjonen.

Reglene for uttelling avhenger av når kontrakten din ble inngått og om du tilhører et Virke- eller Spekter-sykehus. Det skyldes at lønnsmodellen har blitt endret på i forhandlinger fra 2020 og frem til i dag. Likheten er at noe tid fra annen spesialistutdanning kan telle med, men hvordan dette beregnes er ulikt. Dersom du har fått et nytt eller forlenget vikariat, eller tilbud om fast stilling, har du rett på vurdering i henhold til reglene på aktuelt tidspunkt for kontraktinngåelse.

For Spekter-sykehus og kontrakter inngått i perioden 01.07.20 til 01.05.22 er det opp til leder å vurdere relevansen av erfaring fra andre spesialiteter som kan telle med, inntil 1 år og 9 måneder. Alle kontrakter fra og med 01.05.22 har forenklede regler for uttelling på stigen ved bytte av spesialitet og ved forskning, hvor totalt inntil 1 år og 9 måneder teller med. Frem til 30. april 2024 kunne inntil 9 måneder forskning tas med som en del av 1 år og 9 måneder. For kontrakter etter 1. mai 2024 har uttelling for forskning økt til 12 måneder.

Virke-sykehusene har litt forskyvning i forhandlingstidspunktet for hovedoppgjør. Lønnsmodellen for disse ble i første omgang lagt om i 2021, og fulgte da samme prinsipp for Spekter fra 2020-2022, slik at kontrakter fra 01.01.2021 hadde ny kompetansestige. Fra 01.01.2023 fikk Virke-sykehusene forenklingen av regler for bytte av spesialitet. Fra og med 2025, altså i år, vil forskningsuttelling være økt til 12 måneder, og til forskjell fra Spekter-sykehus er det her presisert at også all medisinsk forskning i forskningsstillinger etter cand.med. (ikke bare etter oppstart spesialisering) teller med.

Arbeidstid: I en 100% stilling vil ikke tillegg av UTA gjøre at man kan ha mer enn 100% progresjon, slik at både 0 i UTA og 10 t i uken vil ha samme progresjon på stigen. Jobber du redusert vil du ha tilsvarende progresjon som stillingen din. Si at du jobber i en 50% stilling i ditt første år som LIS 2/3, da må du jobbe tilsvarende 6 mnd til i 100% før opprykk til LIS 2-4 år.

Fravær knyttet til spesialistforskriften: Spesialistforskriften angir at spesialistutdanningen for leger skal ha minst 6,5 års varighet (inkludert 1,5 år LIS1-tjeneste). Videre tillater forskriften inntil 10% fravær fra minstetiden (utenom ferie, permisjon til kurs og andre utdanningsaktiviteter, samt tillitsvalgtarbeid) for LIS 2/3. I løpet av en minstetid på 5 år kan du dermed ha 6 måneder med fravær totalt, og likevel oppfylle minstetidskravet. Herunder teller alt fravær, inkludert egen sykdom, sykt barn-dager og foreldrepermisjon. Det er ikke meningsfullt å regne på minstetid i henhold til spesialistforskriften før en lege er kommet til slutten av spesialiseringen og har fullført læringsmål.

Fravær knyttet til kompetansestigen: I lønnsstigen er det andre regler ved fravær. Spesielt viktig er det at det ikke skal gjøres fratrekk for foreldrepermisjon. Det betyr at du skal beholde lønnsprogresjon som om du var i arbeid selv om du har foreldrepermisjon. Du rykker også opp til LIS 1-2 års kategorien under LIS1-løpet ved foreldrepermisjon i den tiden. Merk at andre årsaker til at LIS1-perioden tar mer enn 1 år (f.eks. sykefravær eller andre behov for resttjeneste) ikke gir rett til å rykke opp til LIS1-2 år i løpet av LIS1-perioden. Foreldrepermisjon i LIS2/3 teller som kompetanse i aktuell spesialitet og gir ikke noe forskjell på kompetanse ved bytte til annen spesialitet (se under). LIS1 er en del av alle spesialiteter, og foreldrepermisjon her skal telle med på kompetansestigen i alle spesialiteter.

Ylf mener at sporadisk fravær (f.eks. sykt barn og ved sykmeldinger) ikke skal gå til fratrekk før det utgjør en større del (mer enn 6 måneder), men her er regelverket noe mer uklart. Hvis du jobber i en redusert stilling, har tilrettelegging med redusert arbeidstid eller har mye fravær, vil det føre progresjon <100% på lønnsstigen. I slike tilfeller bør det tidlig etableres god dialog med arbeidsgiver og tillitsvalgt.

All tjeneste innenfor din spesialitet (og spesialiseringsperiode i andre fag) teller 100% i progresjon for minstetid og kompetansestigen. Det vil si at f.eks. en som utdanner seg til onkolog, som trenger 1 års rotasjon til en medisinsk avdeling i henhold til utdanningsplanen på sitt sykehus, vil få 1 år fra medisinsk avdeling tellende med på stigen og i spesialistutdanningen for onkologi. Under slik tjeneste på annen avdeling skal man beholde vanlig lønnsprogresjon, som om man var i løpet på sin avdeling.

ALIS som tar spesialiseringsperiode på sykehus som del av sin utdanningsplan skal innplasseres i stigen som om den var i ALIS løp.

Spesialistforskriften beskriver at 3 år og 3 måneder kan tas med fra annen spesialitet. I dette inngår 1 år og 6 måneder fra LIS1 (eller tilsvarende kompetanse), og du kan derfor få med inntil 1 år og 9 måneder fra annen spesialistutdanning, både i og utenfor sykehus.

Regnestykket kompliseres av at flere spesialiteter har behov for spesialiseringstid i andre avdelinger, hvor slik tjeneste inngår som en del av hovedspesialiseringen. Derfor kan dette regnestykket bli relativt komplisert med bakgrunn i hvert fag sine offentlige utdanningsplaner, og overlapp mellom fag og tjeneste som skal bli dekket (hvert sykehus har en offentlig utdanningsplan i hvert fag, som skal beskrive hvor mye tjeneste og hvilke læringsmål som trengs på forskjellige steder. Her kan du finne "offentlige utdanningsplaner").

Det finnes mange måter forskning blir organisert på, og dette kan også ha konsekvenser for lønnen og spesialistutdanningen din. I en fordypningsstilling, hvor det settes av tid til forskning eller forbedringsarbeid, telles 100% progresjon. For de som jobber i redusert klinisk stilling kombinert med forskerstilling, vil klinisk stilling telle slik som klinisk stillingsprosent. Forskerstilling på universitet kan også telle med i minstetiden i spesialistutdanningen, hvis det foreligger en samarbeidsavtale mellom universitet og sykehuset og det innlemmes i din individuelle utdanningsplan. Hvis forskningstjenesten inngår i spesialistutdanningen, teller den også med i lønnsprogresjonen. Dette er litt sammensatt og forholdene rundt forskning beskrives nærmere her.

Dersom du er spesialist i en spesialitet og starter nytt spesialiseringsløp i en tilgrensende spesialitet, skal du beholde legespesialistlønn. Med tilgrensende spesialitet menes vanligvis de tidligere grenspesialitetene i indremedisin og kirurgi, og aktuelle hovedspesialiteter, men det kan også være noen andre. Eksempler på andre spesialiteter med tilgrensende spesialitet er barne- og ungdomspsykiatri og psykiatri, og rus- og avhengighetsmedisin og psykiatri. Hvis du starter i en ny spesialitet som ikke regnes som en tilgrensende spesialitet, gjelder i utgangspunktet at du får med deg 1 år og 9 måneder inn i kompetansestigen, og du innplasseres derfor i kategori 2-4 år, med mindre du og arbeidsgiver blir enige om noe annet, slik som beskrevet over.

Lenke til excelskjemaet beskrevet i artikkelen, finner du her: https://www.legeforeningen.no/...