Ansattes innflytelse i arbeidslivet synker

Medbestemmelsesbarometeret er utarbeidet av Arbeidsforskningsinstituttet ved forskerne Eivind Falkum, Mari Holm Ingelsrud og Bitten Nordrik, på oppdrag fra seks fagforbund, deriblant Legeforeningen. Barometeret baserer seg på en spørreundersøkelse sendt ut til et panel med 8000 deltakere. 3153 personer responderte på undersøkelsen. For å se på endringer over tid, har forskerne brukt resultatene fra en stor FAFO-undersøkelse om samme tema fra 2009 til sammenligning.

• Arbeidstakere opplever i 2016 at de har redusert innflytelse på egen arbeidssituasjon, arbeidsorganisering og styring og organisering i virksomheten sammenlignet med tall fra 2009.
• Særlig er det opplevelsen av innflytelse over egen arbeidssituasjon som er blitt mindre. Graden av innflytelse er målt på en skala fra 1-5. I 2009 anga 89 % av deltakerne 4 eller 5 på skalaen (stor innflytelse), mens dette er falt til 77 % i 2016.
• Opplevelsen av innflytelse på egen arbeidssituasjon fordeler seg ujevnt blant hovedeierne. Staten som hovedeier kommer dårligst ut, der kun 26 % scorer 5 på skalaen og 71% opplever stor innflytelse (scorer 4 eller 5). Opplevelsen av innflytelse er størst i kommunal sektor (81%), etterfulgt av private norske eiere med (78%) og private utenlandske eiere (76%). 
• Når det gjelder egen innflytelse på styring og organisering av virksomheten (medbestemmelse), er det igjen staten som eier som får lavest score (9%).
• Ser vi på tallene delt inn etter sektor, ligger Helsetjenesten lavt på både innflytelse over egen arbeidssituasjon, over organisering av arbeidet og på styring og organisering av virksomheten sammenlignet med andre sektorer.
• Arbeidstakere med fast ansettelse og sikker tilknytning til arbeidsplassen oppgir større grad av innflytelse enn arbeidstakere med midlertidig ansettelse og usikker tilknytning.
• Forekomsten av formelle medvirkningsinstitusjoner som tillitsvalgte, verneombud og tariffavtaler ser ut til å være stabil.
• 45 % av deltakerne mente norsk arbeidsliv beveger seg i en mer autoritær retning.

Da Medbestemmelsesbarometeret ble lagt frem på Høyskolen i Oslo mandag 7/11, satt forskerne resultatene i sammenheng med nye, importerte ledelsesmodeller som har fått innflytelse i norsk arbeidsliv de senere ti-årene. Disse ledelsesmodellene inneholder i større grad elementer av standardisering og kontroll og krever lojalitet og underkastelse av medarbeiderne, mens den tradisjonelle samarbeidsmodellen legger mer vekt på individuell medvirkning og kollektiv medbestemmelse. Forskerne bak Medbestemmelsesbarometeret har også skrevet en kronikk på NRK Ytring hvor de konkluderer slik: «Det at norske arbeidstakeres innflytelse synker til tross for at de formelle medvirkningsinstitusjonene består, ser vi som et uttrykk for at den norske samarbeidsmodellen ikke er i fullt så god form som vi liker å tro.» Du kan lese hele rapporten her.

Under diskusjonen som fulgte fremleggelsen av rapporten, ble sykehusstreiken trukket frem som et eksempel på hvordan arbeidsgivers vektlegging og ønske om styring kommer i konflikt med de ansattes ønske om innflytelse over egen arbeidssituasjon. Om tendensen til å vektlegge behov for økt styring fra ledelseshold fortsetter, vil en kunne forvente et mer konfliktfullt arbeidslivsklima i tiden fremover.

Christian Grimsgaard representerte Legeforeningen i paneldebatten som fulgte fremleggelsen. Han kommenterte blant annet årsaken til at statseide bedrifter kom dårlig ut i målingen. «Det er sterke fagtradisjoner i disse miljøene, og konfliktene opp mot målstyring blir dermed mye tydeligere. Fagdiskursen blir stående i sterk kontrast til ønsket om flere styringssystemer ovenfra. Også er det et spørsmål om hvor midlene som finansierer virksomheten kommer fra. I offentlig sektor kommer de ovenfra, mens midler i privat sektor genereres nedenfra.»