Adventskalender: Dine rettigheter - 3. luke

Arbeidsplanen beskriver hvordan arbeidstiden din er planlagt. Det skal gi forutsigbarhet, og hovedregelen er at vi skal kunne gå hjem til tiden. Likevel oppstår det behov for arbeid utover planlagt arbeidstid. Det skyldes blant annet ferie, kurs, og sykdom. Ikke minst også at vi jobber med pasienter som vi ikke alltid kan gå ifra. Slik arbeidstid finnes det regler for!

Overtid er regulert både i arbeidsmiljøloven og i vår tariffavtale. Alt arbeid utover oppsatt arbeidsplan er definert som overtid i arbeidsmiljøloven. Det betyr at både tilfeldig overtid, vakansvakter og utrykning på hjemmevakt er overtidsarbeid. Reglene for dette er likt for alle som jobber som leger i sykehusene, også som student med lisens og leger som venter på LIS 1.

Tilfeldig overtid: Arbeidstid hvor du må bli igjen lenger enn planlagt for å fullføre noe du ikke kan gå ifra, eksempelvis for å fullføre vaktarbeid eller å følge opp innlagte pasienter. Dette er arbeidstid som vi i hverdagen kaller overtid.

Vakansvakt: En ekstravakt på vakttid som ikke er en del av din rullerende arbeidsplan. Å bli omdisponert fra sengepost til akuttmottaket på dagtid er ikke en vakansvakt.

Utrykning på hjemmevakt: Har du hjemmevakt og må rykke ut, skal arbeidstiden dokumenteres og du får betalt for dette. Noen steder har man andre avtaler for avlønning.

I tariffavtalen står det at overtid skal utføres i tråd med arbeidsmiljølovens bestemmelser, eller når vi vurderer at arbeidet vi driver med ikke kan utsettes fordi det blir uforsvarlig for pasienten. Enkelt sagt kan vi derfor si at behovet for overtid kan oppstå i to tilfeller:

1. Arbeidsgiver ber om at du jobber overtid (arbeidsmiljøloven)

2. Arbeidet du driver med kan ikke forsvarlig utsettes til neste dag (tariffavtalen)

Du trenger ikke godkjenning fra arbeidsgiver for å få lov til å jobbe overtid, hvis årsaken til overtiden er at det er uforsvarlig for pasienten at du går hjem. Usikker på om du trenger å jobbe overtid? Spør en mer erfaren kollega om det du jobber med forsvarlig kan utsettes. Sier de ja, går du hjem! Arbeid som kan utsettes skal du ikke sitte overtid for - snakk med din leder om når du kan få tid til å fullføre det.

Visste du at arbeidsmiljøloven har grenser for overtid? Grensene er 10 timer i løpet av en uke, 25 timer i løpet av fire uker og 200 timer i løpet av et år. Du kan selv si ja til å jobbe mer enn 10 timer overtid per uke og 25 timer per fire uker. Arbeid utover 200 timer skal avtales med foretakstillitsvalgt, og mer enn 300 timer trenger avtale med Arbeidstilsynet. De fleste av våre vakter er lenger enn 10 timer, og du har altså lov til å jobbe disse ekstravaktene så lenge du selv synes det er greit.

Det er egne lønnssatser for overtidsarbeid, som beregnes ut ifra basislønna di. Basislønna utgjøres av minstelønn (se forrige kalenderartikkel!) og eventuelle lønnstillegg som inngår i basislønn, for eksempel PhD-tillegg. Satsene kan variere litt mellom ulike helseforetak og sykehus. Det vanligste er likevel:

• Tilfeldig overtid og utrykning: 0,08 % av basislønn

• Vakansvakter: 0,13 % av basislønn

Har du hjemmevakt og må rykke ut på en vakansvakt? Da lønnes utrykningen også som vakansvakt! Møter du på jobb som planlagt, men må bli igjen og jobbe vakansvakt på ettermiddagen? Da skal du ha vakanslønn for de ekstra timene!

Arbeidsgiver er pålagt å vite hvor mye vi jobber og derfor skal dere registrere overtiden vi jobber. Får du beskjed om at du ikke får ta i bruk overtid, er dette i strid med arbeidsmiljøloven.