Du har rett på fritak fra vakt uten trekk i lønn de siste tre månedene av svangerskapet. Det betyr at du beholder full lønn som om du gikk dine planlagte vakter, og med det menes grunnlønn, vakttillegg, UTA og eventuelle personlige tillegg. Overtid og utrykning på vakt inngår ikke. Ber du om fritak fra vakt, skal du få en ny arbeidsplan med kun dagarbeid på gjennomsnittlig 38 eller 40 timer i uka, avhengig av om du vanligvis går vakt etter kl 20 eller ikke.
Nyheter > Aktuelt
Ylf ønsker å gi deg en liten adventskalender i gave - litt informasjon om dine rettigheter hver søndag frem mot jul. Første tema er vaktfritak i svangerskap.
Har du arbeid som oppfattes risikofylt? Da kan du ha rett på omplassering til andre oppgaver uten trekk i lønn tidligere i svangerskapet. Hvis tilrettelegging ikke er mulig, har du rett på svangerskapspenger. Da beholder du også full lønn. Med risikofylt arbeid menes utsettelse for eksempelvis kjemikalier, gasser og røntgenstråler, men også veldig belastende vaktordninger kan være eksempler på risikofylt arbeid.
Har du behov for tilrettelegging av andre grunner? Du kan fortsatt ha rett på tilrettelegging og reduksjon av vaktarbeid, men merk at du da lønnes for det du faktisk jobber. Husk: Tilretteleggingen må opphøre etter svangerskapets første seks måneder – de siste tre månedene har du rett på vaktfritak med full lønn.
Blir du gravid i løpet av lønnet foreldrepermisjon, teller permisjonstiden som lønnet arbeid og du har da rett på full lønn i ny foreldrepermisjon.
Er du LIS1 og ber om vaktfritak eller tilrettelegging? Husk at det ikke er krav om at du jobber nattevakter for å få godkjent LIS1. Vaktfritak alene skal vanligvis ikke gi resttjeneste.
Lurer du på mer om hvilke rettigheter som gjelder eller hvilke råd vi har til deg som gravid, ammende eller småbarnsforelder?
Les mer i vårt informasjonshefte på ylf.no.
Kommentarer