Seks tips for å unngå utbrenthet!

«Leger er som alle andre mennesker - det kreves bare mer av oss!» sa en kollega til meg en gang. Det var med blandede følelser jeg anerkjente denne påstanden. Det var den gjenkjennelige yrkesstoltheten som este opp inni meg, en følelse jeg har hatt helt siden jeg var ferdigutdannet lege. En følelse av å ha superkrefter og kunne utrette dåder som bare vi leger kunne.  Ikke minst gleden av å få være «superhelt» på jobb.

Samtidig er det med bismak av urettferdighet jeg slukte denne påstanden, som min kjære kollega serverte meg. Hvorfor var det greit at «alle» hadde slike forventninger til meg fordi jeg er lege? Det var liksom ikke meningen at alle andre skulle ta mine superheltedåder som en selvfølge.

Psykologien har allerede etablert denne følelsen som et eget konsept: Ambivalens. Det tenkende mennesket er som kjent ambivalent i sin natur. Så jeg kunne trygt berolige meg selv med at denne ambivalensen var helt naturlig.

Vi leger som alle andre, vi identifiserer oss i ulik grad med det vi jobber med. Det gir både motivasjon og glede å bety noe, og at man gjør en forskjell. 

Baksiden av medaljen er at dette kan gjøre oss gjensidig avhengig av en slik følelse.  Anerkjennelse fra pasienter, kolleger, arbeidsgiver, naboer og venner høyner innsatsen.

I en studie fra NTNU i 2014 er oppsummeringen: «Leger trosser sykdom og risikerer utbrenthet». 

De skriver at vi som leger ikke tillater oss å være syke og presser oss til å være på jobb. Vi tillater oss altså å bli utbrente. Fordi vi tror vi er uunværlige?

I en artikkel i Psyciatric times, beskriver Dr Eva Szigethy tre trinn i utviklingen av utbrenthet. Dette med trinn er litt viktig, fordi hvis man kjenner til tegnene, så kan man lettere forebygge utbrenthet.

• Trinn 1 består av mildere tegn og symptomer som er episodisk. 
• Trinn 2 består av mer varige symptomer som er mer utfordrende å reversere. 
• Trinn 3 er alvorlig utbrenthet.

Som ved de fleste kroniske tilstander som forblir ubehandlet, kan man utvikle psykiske og fysiske helseplager. Det kan være smerter, søvnproblemer, nedstemthet m.fl. Derfor kan gjenkjenning og tidlig intervensjon være kritisk.

Vi har intensive hverdager hvor vi jobber med pasienter som er i krise. Pasientene våre er akutt og kronisk syke, de kan være traumatiserte, suicidale, fiendtlige eller utakknemlige. Man kan fort få en følelse av å være «oppbrukt» og føle seg hjelpeløs og maktesløs. Det er verken bra for oss eller pasientene.

Spesielt problematisk blir det for leger som ikke har kolleger, veiledere og/eller mentorer tilgjengelig, som kan hjelpe dem å reflektere over sine følelser og handlinger. 

Her er seks strategier for å forebygge utbrenthet:

1. Gå gjennom en typisk ukeplan og reduser eventuelle unødvendige oppgaver. 

Prioriter de gjenværende oppgaver i listen. Her gjør de fleste en vanlig feil. Selvfornektelse av utbrenthet fører til at vi leger vil prøve å takle kravene ved å jobbe hardere og lengre, noe som kan bli til en ond sirkel!

2. Finn fram til det eller de som gir deg glede i hverdagen!

Gjør jevnlige justeringer av daglige mål opp mot ferdigheter og gleder i arbeidshverdagen.

3. Søvn! 

Her synder vi nok veldig ofte, selv om det er ganske så opplagt. Men vi må få nok søvn og planlegge regelmessig aktivitet/mosjon inn i timeplanen vår. Spise sunt og balansert, og ta vare på dine egne behov.

4. Egentid

Husker du at du pleide å ha hobbyer og slikt «før»? Få til daglige «timeouts», være det seg musikk, meditasjon, dans, yoga, sport osv.

5. Et faglig og personlig støttenettverk

Vi er altfor dårlige til det. Det er absolutt et stort behov for at man lager kollegagrupper eller lignende for å kunne treffes jevnlig og åpent diskutere det vi alle står i dag ut og dag inn. Ikke et forum for å syte og klage, men for å støtte hverandre og hjelpe hverandre med f.eks. å søke hjelp for å forebygge utbrenthet. 

6. Jobb med evnen til selvrefleksjon 

Ta en pause. Bruk tid til å revurdere verdier, mål og forventninger. Er du der du vil være i livet?

Altså oppsummert: Finn ut om ditt mentale kart stemmer med dagliglivets terreng. Hvilke ressurser har du, og hva ønsker du å endre på kort og lang sikt? 

Bruk de rundt deg! 

Vi er sterkere sammen!