Blogg > Yngreleger-bloggen
Det å være en lege kan sees på som å inneha syv legeroller. Hvordan er det å fylle disse rollene i et fag som Barne- og Ungdomspsykiatri?
Forandring fryder, heter det. Derfor var det ikke vanskelig å si “ja” når redaktør Hanne Valeur spurte meg om å skrive på bloggen til yngreleger.no, arvtakeren til Ylf-Forum.
Jeg skal skrive på vegne av LIS-foreningen i Barne- og ungdomspsykiatri (BUP) om faget jeg representerer, og hvordan det er å være lege i BUP.
BUPen i Norge ble startet i etterkrigstiden av noen ildsjeler fra forskjellige profesjoner, hvor legene var i mindretall. De hadde et felles mål om å bygge opp et sårt tiltrengt behandlingstilbud til barn og unge. Og det lyktes de med, skulle det vise seg.
Faget hadde lenge en tradisjon og kultur hvor legen nærmest var som en eksotisk og fremmed fugl. Men dette har heldigvis snudd. Tallene på legesøkere til BUP-stillinger peker oppover, og faget kan rekruttere fra et stadig større utvalg av gode kandidater. Vi er rett og slett i ferd med å skape en sunn og etterlengtet balanse i BUP.
Å starte i jobben som lege i spesialisering i barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) vil nesten uten unntak forårsake en aldri så liten “eksistensiell” krise for en stakkars LIS. Noen av spørsmålene som kan dukke opp er:
Også videre. Stort sett avverges krisen - etterhvert - hvis man holder ut så lenge da.
I et dokument laget av den danske "Sundhedsstyrelsen" (1), fant jeg nylig, til min store begeistring, en fascinerende og pedagogisk måte å beskrive de mange sidene av legeyrket på. De skriver at det å være en lege, kan sees på som å inneha syv legeroller. Disse er:
Den medisinske eksperten jobber for kontinuerlig utvikling av den diagnostiske og differensialdiagnostiske prosessen, og jobber systematisk og evidensbasert.
Kommunikatoren formidler og forklarer pasienten, og dens pårørende og samarbeidspartnere, og er ofte i tandem med den medisinske ekspertrollen. Kommunikatoren skal også jobbe videre for å utvikle metoder for å forbedre formidling og forståelse på tvers av alder, forståelsesrammer og sektorgrenser.
Samarbeideren utvikler de samarbeidsmessige aspekter i tverrfaglige tilnærminger til undersøkelse, diagnose og behandling.
Leder og administrator: I en helsesektor som stadig bygges opp til en høyere grad av spesialisering, kreves det høyere og bedre kompetanse innenfor administrasjon og ledelse. Derfor trenger vi også leger i ledersstillinger.
Forebyggeren har fokus på det helsefremmende og det forebyggende. Dette krever kunnskap og tverrfaglig samarbeid med både utdannelsesteder og -institusjoner.
Akademikeren: Med et voksende kunnskapsfelt innen medisin vil det være økende behov for forskningsaktivitet og bedre forskningskvalitet.
Den Profesjonelle har dette aspektet i fokus i møte med syke og svake mennesker og deres pårørende, som har behov for hjelp og assistanse.
"Den medisinske eksperten kan ikke lenger være den dominante rollen som den er under medisinstudiet eller i turnustjenesten, men det betyr ikke at man mister sin legeidentitet, selv om det mange ganger kan føles sånn."
- Judeson Joseph -
Som lege i BUP blir man tidlig forventet å fylle de fleste av disse rollene til det ytterste, og man må komme ut av komfortsonen på en helt annen måte enn det man er vant med. Den medisinske eksperten kan ikke lenger være den dominante rollen slik den er under medisinstudiet eller i turnustjenesten. Men det betyr ikke at man mister sin legeidentitet, selv om det mange ganger kan føles sånn. Sammenlignet med mange av våre kolleger i andre spesialiteter, er vi ganske privilegerte som hyppigere kan bytte mellom, og fylle flere roller samtidig.
Alle leger burde fått tid og rom til å kunne utnytte alle disse syv rollene bedre. Men dessverre er ikke virkelighetens rammer lagt opp slik. Arbeidsvilkårene har uten tvil mye å gå på når det gjelder å skape rom for akkurat dette. Samtidig må vi passe på å ikke miste engasjementet for fagene våre i en hektisk og til tider brutal hverdag.
Jeg er BUP-lege - og det er jeg takknemlig for. Jeg er takknemlig for at vi stadig blir flere som vil hjelpe syke barn og unge, og deres familier i BUP. Jeg er takknemlig for at jeg får jobbe på en måte som både krever og utfordrer meg til å fylle alle 7 rollene til det ytterste hver dag.
I Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening (NBUPF) er vi kommet så langt som at LISene faktisk utgjør halvparten av alle medlemmene! Dette betyr at vi i nær framtid vil se en betydelig økning i antall spesialister i BUP, noe som er svært etterlengtet.
LIS-foreningen i BUP vil fortsette å jobbe for å skape nettverk og fremme faglige interesser for våre LIS og ivareta kvaliteten på spesialistutdanningen. Forhåpentligvis klarer vi å avverge fremtidige eksistensielle kriser, og glede oss over flere som kaller seg BUPleger.
Vi ønsker dere lykke til videre!