Sannhet og fordom om damer og ortopedi

Det er bare 80 kvinnelige spesialister i ortopedisk kirurgi i Norge. Det utgjør 14 % av alle registrerte spesialister i dette store, tradisjonsrike sykehusfaget. Blant leger i spesialisering er kvinneandelen i underkant av en tredel, i følge Legeforeningens medlemsstatistikk.

For de fortsatt uinnvidde er ortopedi medisinens store reparasjonsfag. Ortopeder skrur sammen brukne ben, syr avrevne sener, leddbånd og nerver, erstatter slitne ledd, retter ut, forlenger og forkorter skjelettet, bruker kniven på bakterieinfisert vev der antibiotika ikke er nok og mye mer.

At det er en stor overvekt herrer innen ortopedien er i og for seg ikke et stort problem. Viktigere enn kjønn er at de som er best egnet søker seg til faget. Siden to tredeler av fotsoldatene nå rekrutteres fra den maskuline tredelen av dagens medisinstudenter, blir rekrutteringsgrunnlaget litt tynt.

Det er nok flere grunner til at kvinneandelen fortsatt er lav blant utdanningskandidatene. Den viktigste enkeltfaktoren er sannsynligvis at det tar tid å snu ei stor skute. De andre årsakene til at unge damer velger bort ortopedien er nok basert på både sannhet og fordom. 

Med noen veldig få unntak er det mannlige ortopeder studentene treffer i undervisningen. Dette er en naturlig konsekvens av den store manneandelen i spesialiteten. Bevisst eller ubevisst har vel alle en tendens til å lete etter seg selv i møte med andre. Dette gjelder fra studentenes ståsted, men også fra dem som rekrutterer og ansetter nye utdanningskandidater.

De siste årene har kvinnelige ortopeder avlagt en lang rekke med doktorgrader. Om noen år vil det derfor forhåpentligvis være forbilder av begge kjønn som møter studentene. I mellomtiden får vi på sykehusene være flinkere til å vise våre yngre kolleger på utplassering og i turnustjeneste at ortopedi er et flott fag helt uavhengig av kjønn. 

Det at man må være fysisk stor og sterk er kanskje det første medisinstudentene lærer om ortopedi. Ortopedi er tradisjonelt knyttet tett mot idrettsmedisin og mange ortopeder lever etter mottoet «en dag uten trening er en dag uten mening».

Siden enkeltortopeder er sterke som okser, trekkes slutningen at man sikkert må være fysisk sterk for å være ortoped. Hold dere fast; det er mange ortopeder med kulemage, spagettiarmer og lavt O2-opptak. Det er ingenting i ortopedien man ikke kan gjøre fordi man er liten og sped. Teknikk trumfer kraft.    

I en dansk undersøkelse som sammenlignet ulike spesialister ga ortopedene seg selv toppkarakter i kategoriene sexy, sjarme og intelligens. I en annen studie gruset engelske ortopeder anestesilegene i grepsstyrke og intelligens. Bare å glede seg der altså!

Men spøk til side. Ortopedi karikeres ofte som macholegenes vugge der helhetlig behandling stadig må vike for en enorm entusiasme for å fiksere et brudd. Men det er like mange versjoner av ortopeder som det er av leger. Noen tar pappaperm, henter i barnehagen og er hjemme med syke barn. Andre gjør ingen av delene.

Det er flere sterke ortopediske forskningsmiljø i Norge, og ortopeder er som leger flest – opptatt av å yte best mulig kunnskapsbasert behandling for sine pasienter. Ortopeder er nok like flinke til å senke blodtrykket hos nyresyke, som nyreleger er til å reponere skuldre.      

Hvis man ikke liker tanken på å jobbe vakt resten av livet, bør man nok finne seg noe annet å holde på med. Fordelene med vaktlivet er variasjon i arbeidshverdagen og det uforutsigbare i at man aldri vet hva som kommer.

Indremedisinske fag klarer å rekruttere massevis av kvinnelige, yngre kolleger. Det er på ingen måte tyngre å gå ortopediske vakter enn indremedisinske. Bare artigere! Hva er vel bedre enn å redde et bein? Et festlig EKG?

Da det ble dokumentert at våkne ortopeder på dagtid opererte bedre enn trøtte ortopeder på nettene, ble hyppigheten av nattlige operasjoner kraftig redusert. Hvis du har en sær fetisj for nattlige operasjoner - bli gastrokirurg! 

Som ortoped jobber man regelmessig under røntgenstråling og med beinsement. Det er usikkert om dette kan være skadelig for fosteret. Det er uansett ikke noe problem å finne inngrep og andre arbeidsoppgaver man kan utføre selv om man er gravid. Operasjoner på muskler, sener, nerver og leddbånd og artroskopisk kirurgi er helt kurant å utføre selv med kul på magen.

Som for alle andre spesialiteter ønsker vi oss tariffestet rett til tilrettelegging og vaktfritak som en sikkerhet for dem med lite forståelsesfulle sjefer eller HR-avdelinger. Det er likevel viktig og riktig å fremheve at med enkelte unødvendige unntak, høres det ut som at det er lettere å få god tilrettelegging i ortopedi enn i mange andre fag. Våre, i hovedsak mannlige, ortopedledere vet ofte ikke hva godt de kan gjøre for å legge forholdene best mulig til rette for kolleger med kul på magen.

Det er hektisk å være sykehuslege i vakt med små barn. Da er det viktig å huske på at småbarnsperioden tross alt utgjør en veldig liten del av yrkeslivet og at den er hektisk uansett. Bedre å ha det artig og travelt, enn kjedelig og nesten like travelt!   

Som kvinnelig ortoped trenger du ikke bli en av gutta. På samme måte som at mannlige ortopeder kommer i alle varianter, er det plass for grepa damer av alle slag. Pasientene er av begge kjønn og det er ingenting kjønnsspesifikt med ortopedien. Den store kjønnsubalansen er ene og alene et resultat av tradisjon.     

Kjære medisinstudenter og turnusleger, velkommen til oss! I dag er vi 195 damer som jobber rundt om på ortopediske avdelinger. Vi møtes på jobb, på kurs og konferanser og det er alltid kort dokø på sistnevnte. Vi har forskningsnettverk og møteplattformer på sosiale medier. Og så har vi veldig mange, veldig bra mannlige kolleger, og de virker jammen glade for å ha oss der de og!

For at faget skal kunne tiltrekke seg de best egnede utdanningskandidatene, er vi avhengig av at nyutdannede leger av begge kjønn synes faget er attraktivt. Det er et ansvar som hviler på dem som underviser gjennom medisinstudiet, for oss som jobber i klinikken og for lederne våre. 

På vegne av en hel liten armé av kvinnelige ortopeder som har gitt innspill til dette bidraget på den internasjonale kvinnedagen 2017:

Heid Elin Odland, LiS i ortopedisk kirurgi, Haukeland universitetssjukehus og styremedlem i LiOS (Leger i ortopedisk spesialisering, Norsk ortopedisk forening)

Mona Nysted, spesialist i ortopedisk kirurgi, St. Olavs hospital og medlem av spesialistkomiteen

Trude Basso, LiS i ortopedisk kirurgi, St. Olavs hospital og tillitsvalgt Ylf