–Vi trenger tid for å utvikle kompetanse

– Tiden vi har til  utdanning og faglig fordypning prioriteres ned i møte med krav om effektiv drift i spesialiseringsperioden, på tross av dagens obligatoriske læringsaktiviteter. Prosedyrekrav er på mange steder det eneste midlet leger i spesialisering har for å sikres tid til utdanning. Derfor er vi bekymret for mange punkter i den nye organiseringen av spesialistutdanningen, sa Utne fra talerstolen.

Den bekymringen var hun ikke alene om da spesialitetskomiteene, Legeforeningen, representanter fra Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene møttes til konferanse om læringsmål i spesialistutdanningen torsdag 9. mars. Dagen var delt inn i innlegg fra Helsedirektoratet, innlegg fra de regionale utdanningsutvalgene, og debatt.

Det ble høy temperatur gjennom dagen. Av særlig bekymring for deltakerne fra de fagmedisinske foreningene var bortfallet av krav til obligatoriske læringsaktiviteter og endringene som er foretatt av læringsmålene til Del 1 av spesialistutdanningen.  

Læringsmålene for del 1 ble som kjent redusert ned til 38 læringsmål i etterkant av høringsrunden, uten innspill fra fagmiljøene før forskriftsfesting.

Et medlem fra en av spesialitetskomiteene oppsummerte frustrasjonen rundt reduksjon og betydelig endring av læringsmålene til del 1 i spesialistutdanningen:

– Hvilken kompetanse har egentlig direktoratet til å endre læringsmålene fagpersoner har ment er nødvendige? Hvem har avgjort dette?

Direktoratet svarte ikke direkte på dette innspillet, men henviste til at de hadde hørt på høringsinstansene. Lengre ut i seminaret kom det frem at de regionale utdanningsutvalgene hadde laget sine egne fagråd, bestående av ansatte ved helseforetakene. Disse gikk i gjennom de foreslåtte læringsmålene, mente disse var «for omfattende» og foreslo betydelige kutt. Kuttene ble vedtatt og forskriftsfestet.

Ylf har tidligere skrevet en artikkel om sin bekymring for innholdet i del 1 av spesialiseringsløpet. Foreningen mener bortfall av krav til tjenesteavdeling og samtidig reduserte læringskrav medfører en klar forringelse av krav til innhold i tjenesten.

Som representant for leger i spesialisering beskrev Utne uroen ved den nye organiseringen, hvor arbeidsgiver kan beslutte hvilke læringsaktiviteter som tilbys legene.

– Læringsaktivitetene kan ikke være opptil hver enkelt leder å avgjøre. De må være tydelige og obligatoriske. Vi burde beholde prosedyrekrav og kurs i tillegg til læringsmålene, først da får vi en kvalitetsreform. Når kursene ikke lenger er obligatoriske, kan vi risikere at leger i spesialisering (LiS) ikke får fri til å reise på dem. På mange steder vil vi bli sittende med e-læringskurs på fritiden, sa Utne.

En bekymring Ylf har hatt gjennom utredningen av nye læringsmål er at jo mindre spesifikke kravene til spesialisering er, jo lettere er det for sykehusene å prioritere drift fremfor spesialistutdanning.

– Allerede nå ser vi at lokale ledere blir presset på tid til internundervisning for og supervisjon av LiSene, poengterte Utne overfor deltakerne.

Legeforeningen jobber nå hardt for å få revidert læringsmålene i del 1 og samtidig å sikre at prosessen rundt læringsmålene for del 2 og 3 er forankret i fagmiljøet. Cecilie Alfsen fra Legeforeningens sentralstyre oppsummerte møtet, og ga en klar tilbakemelding:

– Dersom ikke utdanningen blir god nok, må vi sørge for dette selv. Vi må sørge for at våre doktorer blir utdannet til å bli gode spesialister. Det er vi alle avhengige av.