Nyheter > Debatt og perspektiver

Vi forsvarer ikke arbeidstidsplanlegging med kollektive planer fordi vi synes det er så fantastisk – men fordi det er fantastisk mye bedre enn alternativet.

Cecilie Krangenlund Aas forteller i sin artikkel på yngreleger.no om arbeidsplaner ved sykehuset Telemark, hvor en stor andel uker har timetall over 60 timer. Dette står i sterk kontrast til Spekters påstander om at 60-timers uker tilhører sjeldenhetene.

Heller ikke ved St. Olavs Hospital er 60-timers uker noen sjeldenhet. Men de siste årene er det gjort et omfattende arbeid med å rydde opp i arbeidsplaner for alle yrkesgrupper. Dette ble iverksatt etter at Arbeidstilsynet avdekket omfattende brudd på arbeidsmiljølovens bestemmelser, eller for Legeforeningens vedkommende; vernebestemmelsene. Vi opplever et godt samarbeidsklima mellom personalledelsen og tillitsvalgte, og våre tillitsvalgte får i stor grad delta i planarbeidet. La oss ta Kirurgisk avdeling som et eksempel. Leger i spesialisering (LiS) går i en 10-delt plan, med gjennomsnittlig ukearbeidstid på 44,62 timer. I planen er det én uke på 58,5 t og én på 59,5 t. Disse ukene er jevnt fordelt i arbeidsplanen, slik at det er roligere uker imellom. Men det er ingen 0-timers uker, i motsetning til Spekters påstand om at de intensive ukene ville vært unødvendige hvis ikke legene absolutt insisterer på å ha friuker i arbeidsplan. 

Presset ferietid

I ferietid blir det naturlig nok behov for at mange jobber mer enn den opprinnelige planen, siden vikarer i vakt tilhører sjeldenhetene. Det er i stor grad LiS-kollegaer som er «vaktlistesjef» med ansvar for å fordele udekte vakter på de ulike avdelingene. En fordel med dette er at de gjerne vet hvem som ønsker minst mulig ekstrajobbing, og hvem som eventuelt kan jobbe mer. Alle vet at udekte vakter på sommeren må dekkes av kollegiet, så alle prøver å ta sin skjerv for å unngå beordring. Utformingen av sommerplanene har gitt utfordringer i forhold til vernebestemmelsene. Hvert år har de tillitsvalgte fått henvendelse om unntak fra vernebestemmelsene for LiS, og det er særlig hviletid og total ukesarbeidstid det bes om fritak fra. Vi anser arbeidssituasjonen til LiS i tilstedevakt som såpass presset at vi synes det er uforsvarlig å lempe ytterligere på de avtalte unntakene fra AML. Vi har i stedet oppfordret til å legge inn kompensatorisk fri slik at vernebestemmelsene ivaretas. 

På rett vei

Tilbake til Kirurgisk avdeling; sommeren 2015 så vi eksempler på svært intense arbeidsplaner. En LiS jobbet 59,25 t, 58,5 t og 60,0 t tre påfølgende uker. Også denne sommeren opplevde vi at det ble flere uker med høye timetall, men kun én LiS hadde to høyintense uker på rad; hhv 61,25 t og 58,5 t. Flere LiS jobbet 3-4 uker med timetall over 57 timer i løpet av sommerturnusen sine 8 uker. For første gang kom det ingen henvendelser fra arbeidsgiver om tillitsvalgt kunne gi tillatelse til uker med 70+ timers arbeidstid for LiS i sommerferieperioden.

Utrolig nok – det er dette systemet vi forsvarer! Ikke fordi vi synes det er så fantastisk – men fordi det er fantastisk mye bedre enn alternativet! Planene utarbeides som kollektive planer, tillitsvalgte har en tydelig rolle i arbeidet, og vi har i dialog med arbeidsgiver fått til stadig bedre planer de siste årene. Til og med de utfordrende sommerplanene har blitt bedre de siste årene, takket være godt samarbeid mellom tillitsvalgte og arbeidsgiver. Alle har fokus på å finne gode løsninger innenfor vernebestemmelsene. Vi er ikke i mål enda, men vi er på rett vei. Spekters ønske om å innføre individualiserte kalenderplaner vil sette oss langt tilbake; den enkelte lege blir underdog i møte med en mektig arbeidsgiver, og de tillitsvalgte får en uoverkommelig oppgave med å kontrollere planene. 

Bekymret

Individuelle kalenderplaner vekker bekymring for mer enn selve arbeidsbelastningen. Det er vanskeligere å konsentrere seg og man gjør en dårligere jobb når man er sliten – det gjelder like mye for leger som for alle andre. Problemet er at det vil gå ut over pasientene. Og å si fra om at belastningen i en plan er for tung kan være vanskelig; det er fortsatt mange av oss som har midlertidige stillinger. Man finner seg i mye i håp om å få forlenget vikariatet.

 Vaktfordelingen kan bli et virkemiddel for å få kontroll på legene; hvem vil ønske å si fra om uheldige eller kritikkverdige forhold dersom belønninga blir å jobbe helligdager i jul, påske og alle helgene i mai? Fryktkulturen får ikke dårligere kår med kalenderplanlegging.

Vi håper på en konstruktiv mekling, og at vi får fortsette det gode og møysommelige arbeidet vi har startet sammen vår arbeidsgiver på St. Olavs Hospital.

Teksten er skrevet med innspill fra tillitsvalgt på kirurgisk avdeling St. Olavs hospital.

Kommenter gjerne denne artikkelen!

Kommentaren må diskutere eller kommentere innholdet i artikkelen på saklig vis og kan inneholde maksimalt 2000 tegn. Behandle andre debattanter med respekt og unngå personangrep. Kommentarer må undertegnes med fullt navn. E-postadressen brukes kun av redaksjonen ved behov for å kontakte innskriver. Alle kommentarer godkjennes av redaksjonen før de publiseres i kommentarfeltet (kan ta inntil ett døgn), og kommentarer som ikke møter retningslinjene vil bli slettet.

Kommentarer