Uten fastlegene kneler sykehusene

Allmennlegene og LIS1 i kommunen er i forhandlinger med KS. Striden står om arbeidsbelastning på legevakt. KS ønsker full frihet til å disponere legene til legevakt og vil ikke gå med på at det skal være en øvre grense for hvor mange timer legevakt den enkelte lege kan pålegges. Onsdag 16.09 ble det brudd i forhandlingene.

Fastlegene er bærebjelken for innbyggernes rett til øyeblikkelig hjelp ved akutt sykdom. Vi som LIS-leger merker det mest på vakt, der en dyktig legevaktslege på en veldreven legevakt er essensielt for at vi skal komme oss gjennom døgnet i akuttmottaket. Sorteringsjobben legevaktslegene gjør er vanskelig. Den krever leger som har tid og overskudd.

Gjennom fastlegeforskriften er fastlegene forpliktet til å delta i legevakt. Per dags dato er det ingen begrensning i hvor mange timer legevakt den enkelte lege kan pålegges – i tillegg til full arbeidsuke som fastlege eller kommunelege.

De siste årene har arbeidsuken til fastlegene økt voldsomt, og er i gjennomsnitt over 50 timer i uken. Legevakt kommer i tillegg til timene i fastlegepraksisen. Det er flere grunner til den store økningen i antall timer. En viktig årsak er at fastlegene ikke har mulighet til å si nei til oppgaver de pålegges av andre, blant annet gjennom samhandlingsreformen. De siste årene har en rekke kontroller og annen medisinsk oppfølging blitt overført fra spesialisthelsetjenesten til fastlegekontorene. Hvor mange epikriser har ikke du skrevet med konklusjonen: «Videre oppfølging hos fastlege» eller «Rekontakt med egen lege ved behov»? De fleste fastleger har både ønske og vilje til å ta et helthetlig ansvar for sine listepasienter, men når ressursene ikke økes i takt med den økte arbeidsmengden, øker belastningen på legene. Resultatet er både lengre arbeidsuker og mindre tid per pasient.

Det er en kjent sak at det mangler fastleger i store deler av Norge, og både myndigheter og direktorat ønsker dialog om hvordan de kan styrke rekrutteringen til allmennmedisin. LIS1-leger er seks måneder i kommunehelsetjenesten. Denne tjenesten er viktig, kanskje den viktigste, rekrutteringsarenaen for fremtidens fastleger. LIS1-legens opplevelse av arbeidshverdagen som fastlege, både på kontoret og på legevakt, er avgjørende for om legen vurderer en videre karriere innen allmennmedisin. Å sørge for en levelig totalbelastning for legene, er derfor essensielt for å sikre fremtidens primærhelsetjeneste.

I forbindelse med at leger flere steder i landet har tatt opp behovet for regulering av arbeidstid på legevakt, har forhandlingslederen i KS hevdet at en må "se på den akuttmedisinske kjeden som helhet" (1) for å kunne løse problemet med høy arbeidsbelastning. I praksis betyr det blant annet at noen av legevaktens oppgaver overføres til sykehusene. En slik ordning vil ramme spesialisthelsetjenesten hardt.

Norske sykehus preges av stappfulle akuttmottak og overfylte sengeposter, og vi som jobber der ser at det ikke finnes kapasitet til å ta over legevaktenes oppgaver. Det er heller ingen utsikt til bedring. Nye sykehus bygges med for få sengeplasser, og det foreligger ingen reelle planer om å øke kapasiteten. Sykehuset Østfold Kalnes er et godt eksempel. Det et av landets nyeste og mest moderne sykehus. Helt siden åpningen har det imidlertid vært fulle akuttmottak og tidvis svært lang ventetid for legevurdering. Det er kanskje viktigere enn noen gang at vi har en sterk og robust legevakttjeneste.

Kapasitetsutfordringene kan heller ikke løses av at legevaktsarbeidet overføres til annet helsepersonell. Å vurdere en akutt syk pasient er vanskelig, og krever medisinsk kyndighet og diagnostisk vurdering. Det kan ikke gjøres etter standardiserte skjemaer eller algoritmer. Mellom 80 og 90% av alle pasienter behandles ferdig på fastlegekontoret eller på legevakten. Kun et fåtall trenger akutt innleggelse.

Vi som sykehusleger er helt avhengige av allmennlegenes sortering, både på fastlegekontoret og på legevakt. Dette er godt samarbeid, som setter pasientens behov først og samtidig tar hensyn til samfunnets ressurser.

Det er ingen motvilje blant allmennlegene til å jobbe legevakt, men også leger trenger hvile. Når fastlegene pålegges ubegrenset antall timer på legevakt i tillegg til full jobb som fastlege, blir det vanskelig å ha tid og overskudd til å gjøre kjerneoppgaven: å ivareta egne pasienter. Enkelte fastleger jobber opp mot 100 timer beredskapsvakt i uken, ved siden av full praksis på fastlegekontoret. Og vi skal ikke glemme at også leger skal ta vare på egen helse.

Alle trenger fastlegen, og alle trenger legevakten. Både kommunene, sykehusene og ikke minst pasientene. Dagens arbeidsbelastning svekker både legevakten og fastlegeordningen. Skal jobben være attraktiv, må legenes gis mer kontroll over egen arbeidstid. Legeforeningen har i sitt krav til KS lagt til rette for lokal avtalefrihet, men Legeforeningen kan ikke godta pålegg av arbeidstid uten begrensninger.

Beredskap koster, men som verden så smertelig har fått erfare særlig det siste året koster dårlig beredskap enda mer.