Må sikres forsvarlig arbeidsbelastning

Illustrasjonsfoto: Scandinano

3. september startet forhandlingene av SFS 2305, ofte omtalt som "Særavtalen". Avtalen regulerer blant annet lønns- og arbeidsvilkår for leger i kommunene, herunder kommunal/interkommunalt legevaktsarbeid, samfunnsmedisinere og LIS1 i kommunen.

Vanligvis forhandles avtalen mellom KS (kommunesektorens organisasjon) og Legeforeningen annethvert år. De siste forhandlingene endte i brudd i desember 2019, og i utgangspunktet skulle uenigheten behandles av sentral nemnd i mars 2020. Som følge av koronapandemien ble det imidlertid avtalt at nemndsbehandlingen falt bort, og at tvisten i stedet skulle bringes inn i hovedoppgjøret mellom KS og Akademikerne. Disse forhandlingene startet 3. september, og fristen for å bli enig med KS om en ny avtale er 15. september.

I forhandlingene i 2019 utfordret Legeforeningen KS på blant annet rekruttering til fastlegeyrket, LIS1/turnuslegers arbeidssituasjon og legevaktbelastning.

Flere undersøkelser viser at unge leger kvier seg for å begynne i fastlegeyrket, og at dette i stor grad skyldes den høye arbeidsbelastningen fastlegene har i dag. Av samme grunn ser vi en stadig større tendens til at det blir vanskeligere å beholde de erfarne og etablerte fastlegene. I tillegg til arbeidet i fastlegepraksisen, er de fleste fastleger pliktige å delta i kommunens organiserte legevakt på ettermiddag, kveld og natt. Plikten til deltakelse i legevaktarbeidet følger av fastlegeforskriften, noe som for mange leger innebærer en betydelig arbeidsbelastning på toppen av en allerede hektisk hverdag på fastlegekontoret.

Særavtalen gir i dag et svært vidt unntak fra arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser. Slik situasjonen er finnes det i praksis ikke et tak på hvor mange timer den enkelte lege kan bli pålagt å arbeide på legevakt ved siden av fastlegearbeidet. For å avhjelpe en del av den belastningen et så vidt unntak fra arbeidsmiljøloven medfører, er det fastsatt vernebestemmelser som for eksempel rett til hvile etter nattevakt med tilstedeplikt og bestemmelser om at det skal være et minimum antall leger i vaktsjiktet. Erfaringene har imidlertid vist at dagens ordning ikke gir legene en tilstrekkelig beskyttelse.

Det er på høy tid å finne løsninger som ivaretar både dagens og fremtidens legevaktsleger. Et sentralt tema i høstens forhandling av særavtalen vil derfor være arbeidsbelastning på legevakt, særlig spørsmålet om hvor mye legevakt den enkelte lege skal kunne pålegges, i tillegg til ordinært arbeid på dagtid.

Det er stor variasjon i landets kommuner. Legeforeningen mener det i større grad må åpnes opp for lokale løsninger for organisering av legevakt enn det som er tilfellet i dag. I tillegg har Legeforneningen i flere forhandlingsrunder hatt fokus på å styrke kommuneoverlegens rolle og den samfunnsmedisinske beredskapen i kommunene. Pandemisituasjonen har tydelig vist viktigheten av samfunnsmedisinsk beredskap i kommunene, og at dette i for liten grad har vært satt i system tidligere. Samfunnsmedisinernes viktige posisjon i kommunen, og behovet for å styrke denne, vil derfor også bli tatt opp i forhandlingene.

Særavtalen forhandles som en del av hovedoppgjøret mellom Akademikerne og KS. I dette oppgjøret har Legeforeningen konfliktrett dersom det ikke blir enighet med KS om en ny avtale. Det betyr at saken ved uenighet først vil behandles hos Riksmekleren, for å se om partene kan finne en løsning der. Dersom man heller ikke her kommer til enighet, er det mulighet for streik. I og med at særavtalen gjelder for leger i kommunehelsetjenesten, er det også disse legene som kan tas ut i en eventuell streik.

Vi vil holde våre medlemmer orientert om prosessen på hjemmesidene til Legeforeningen. Dersom det er aktuelt å ta deg ut i streik, vil du få informasjon om dette i forkant.