Tvisteløsningsnemnda – behøver jeg kjenne til det da?

Når det er sagt, kan «lykken» ­muligens gjenopprettes for den som vet hva Tvisteløsningsnemnda er, hvilke saker den behandler og ikke minst – hvilken frist som gjelder for å ­b­ringe saker inn for nemnda. For ordens skyld; «lykke» og ­«ubekymret liv» referer seg her til fravær av tvist med arbeidsgiver om visse rettigheter etter arbeidsmiljø­loven. Hvilke rettigheter det dreier seg om, kommer jeg straks tilbake til.

Tvisteløsningsnemnda er et uavhengig forvaltningsorgan som ble opprettet i 2006 for å avgjøre tvister (uenigheter) mellom arbeidstaker og arbeidsgiver i spørsmål om visse tilpasninger av arbeidstiden, permisjoner, fortrinnsrett til utvidet stilling for deltidsansatte med mer. Jeg kommer senere i artikkelen tilbake til en mer uttømmende angivelse av sakstypene som kan bringes inn for Tvisteløsningsnemnda, men før det anser jeg det hensiktsmessig å si noe om nemnda som sådan.

Kongen oppnevner Tvisteløsningsnemnda. Nemnda skal ha en leder, inntil to nestledere og seks ordinære faste medlemmer. For de seks ordinære medlemmene oppnevnes to varamedlemmer. Nemndas medlemmer har en funksjonstid på tre år.

Tre av de seks ordinære medlemmene oppnevnes etter forslag fra arbeids­takersiden, og tre etter forslag fra ­arbeidsgiversiden. Tvisteløsnings­nemnda er sånn sett en delvis partssammensatt nemnd. Forskrift om ­tvisteløsningsnemnd etter arbeids­miljøloven regulerer blant annet ­tvisteløsningsnemndas oppnevning og organisering, sammensetningen i den enkelte sak, tvisteløsningsnemndas sekretariat og saksbehandlingen.

Behandling i Tvisteløsningsnemnda er en såkalt prosessforutsetning. At det er en prosessforutsetning betyr at behandling i nemnda er en betingelse for å kunne ta ut søksmål dersom det skulle være aktuelt. Dersom du er uenig med nemndas avgjørelse, har du en frist på åtte uker fra vedtaket foreligger på å bringe saken inn for domstolen. Hvis det ikke reises søksmål innen fristen på åtte uker, har nemndas vedtak virkning som en rettskraftig dom. Dette følger av arbeidsmiljøloven § 17-2.

Nemnda skal i den enkelte sak ledes av nemndas leder eller en av nestlederne. For øvrig settes nemnda med ett fast medlem oppnevnt etter forslag fra arbeidstakersiden og ett fast medlem oppnevnt etter forslag fra arbeidsgiversiden. Dersom et av nemnda faste medlemmer av hensyn til sakens opplysning krever det, skal nemnda utvides med ytterligere to medlemmer med særlig kunnskap om den bransjen som er berørt i saken (bransjemed­lemmer). Det er ikke uvanlig at saker fra helsevesenet settes med bransjemedlemmer. Jeg har selv ved flere anledninger vært såkalt bransjemedlem. Som bransjemedlem er man medlem av nemnda på lik linje med de faste medlemmene og bransjemedlemmet er ikke representant for en av partene i saken. Formålet med nemndas behandling av saken er å fatte en så riktig avgjørelse som mulig, og det gjelder også for bransjemedlemmene.

Tvisteløsningsnemnda trer sammen for behandling av den enkelte sak, men nemndsmedlemmene jobber ikke i nemnda. Det er derfor behov for et sekretariat som forbereder sakene og innkaller til møter i nemnda i samråd med nemndas leder eller nestleder. Det er direktoratet for arbeidstilsynet som er sekretariatet for Tvisteløsningsnemnda.

Les mer om hvilke sakstyper som kan bringes inn for Tvisteløsningsnemnda her!

Artikkelen ble publisert første gang i Overlegen 1-2020 og er gjengitt med tillatelse.