Sakstyper som kan bringes inn for Tvisteløsningsnemnda

Det vil sprenge rammene for denne artikkelen å gå dypere inn i vilkårene, men for den interesserte leser er det mye relevant informasjon på Tvisteløsningsnemndas nettsider. I tillegg finnes anonymiserte versjoner av nemndas vedtak på sidene deres.

Gjennomgangen nedenfor bygger langt på vei på informasjon fra nemndas egne sider.

Les mer om Tvisteløsningsnemnda her!

Arbeidstaker som regelmessig arbeider om natten har rett til fritak fra den arbeidstidsordningen som gjelder for arbeidstakergruppen, dersom vedkommende av helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner har behov for det og fritaket kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten, jf arbeidsmiljøloven § 10-2 andre ledd.

Arbeidstaker som har fylt 62 år eller som av helsemessige, sosiale eller ­andre vektige velferdsgrunner har behov for det, har rett til å få redusert sin arbeidstid dersom arbeidstids­reduksjonen kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten. Retten til redusert arbeidstid innebærer at arbeidstiden kan reduseres for en bestemt periode, i form av ­kortere arbeidsdager, færre arbeids­dager per uke eller arbeidsfrie perioder i løpet av året, jf arbeidsmiljøloven § 10-2 fjerde ledd.

Arbeidsmiljøloven gir i kapittel 12 rett til ulike permisjoner. Avslag på søknad om permisjon etter kapittel 12 kan bringes inn for Tvisteløsningsnemnda. Permisjoner etter arbeidsmiljøloven kapittel 12 er til dels ulike i den forstand at enkelte permisjoner har ­arbeidstaker ubetinget krav på­ ­(svangerskapspermisjon, omsorgs­permisjon, fødselspermisjon, permisjon ved barn og barnepassers sykdom, omsorg for og pleie av nærstående, militærtjeneste mv samt permisjon for å oppfylle lovbestemt møteplikt i offentlige organer), mens andre ­permisjoner forutsetter at permisjonen ikke er til hinder for arbeidsgivers forsvarlige planlegging av drift og ­personaldisponeringer (utdanningspermisjon og delvis foreldre­permisjon).

Arbeidsmiljøloven § 14-3 gir deltids­ansatte fortrinnsrett til utvidet stilling fremfor at arbeidsgiver foretar ny ­ansettelse i virksomheten. Fortrinnsretten kan også gjelde en del av en stilling. Fortrinnsretten forutsetter at arbeidstaker er kvalifisert for stillingen og at utøvelse av fortrinnsretten ikke vil innebære vesentlige ulemper for virksomheten.

Arbeidstaker har rett til å bli fritatt fra å utføre arbeid utover avtalt arbeidstid når vedkommende av helsemessige eller vektige sosiale grunner ber om det. Arbeidsgiver plikter også ellers å frita arbeidstaker som ber om det, når arbeidet uten skade kan utsettes eller utføres av andre. Dette følger av arbeidsmiljøloven § 10-6 (10).

Arbeidstaker har rett til fleksibel ­arbeidstid dersom dette kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten, jf arbeidsmiljøloven § 10-2 (3). Retten til fleksibel arbeidstid omfatter ulike former for fleksibilitet i tilknytning til arbeidstiden. Avtale om fleksitid kan være en form for fleksibel arbeidstid. Ordningen gir arbeidstakeren mulighet til selv å avgjøre når på dagen arbeidstiden skal legges, innenfor visse rammer. Fleksitid kan også innebære at arbeidstakerne kan innarbeide ekstra arbeidstid som så kan avspaseres på et senere tidspunkt, i samråd med arbeidsgiveren. I noen tilfeller vil det være vanskelig å gjennomføre fleksibel arbeidstid uten vesentlig ulempe. Eksempler på dette kan være i tjenesteytende virksomhet hvor de ansatte må være tilstede av hensyn til brukerne, eller der arbeidstaker er omfattet av en turnusordning.

Arbeidsmiljøloven § 8-3 åpner for at arbeidsgiver pålegger tillitsvalgte og eventuelle rådgivere taushetsplikt i forbindelse med informasjons- eller drøftingssaker etter arbeidsmiljøloven kapittel 8. Vilkåret for å pålegge taushetsplikt er at virksomhetens behov tilsier at opplysningene ikke bør gis videre. Arbeidsgiver kan også i særlige tilfeller unnlate å gi informasjon eller gjennomføre drøftinger dersom dette på det aktuelle tidspunkt åpenbart vil være til betydelig skade for virksom­heten. Virksomhetens tillitsvalgte eller en femtedel av arbeidstakerne kan bringe inn for Tvisteløsningsnemnda tvist om arbeidsgivers beslutninger om å på­legge taushetsplikt eller unnlatelse av å gi informasjon. Tvisten kan ikke bringes inn etter at de opplysningene beslutningen gjelder, har blitt offentlig kjent.

Deltidsansatte som jevnlig har arbeidet utover avtalt arbeidstid de siste 12 måneder, har rett til stilling tilsvarende faktisk arbeidstid i denne perioden, med mindre arbeidsgiver kan dokumentere at det ikke lenger er behov for merarbeidet. Dette følger av ­arbeidsmiljøloven § 14-4a.

Tvisteløsningsnemnda har myndighet til å gjøre unntak fra lov og forskrifter om ansattes rett til representasjon i foretakets styrende organer. Nemnda har også myndighet til å etablere felles representasjonsordninger (konsern­ordninger) og avgjøre klager i forbind­else med valg til styringsorganene. Søknad om unntak kan fremmes av selskapet, et flertall av de ansatte eller lokal fagforening. For nemndas behandling av saker om ansattes rett til representasjon i styrende organ ­gjelder ingen frist. Valgklager på likevel være fremmet for valgstyret innen to uker fra det tidspunkt vedtaket er kunngjort for de ansatte.

Artikkelen ble publisert første gang i Overlegen 1-2020 og er gjengitt med tillatelse.