Julebrev

På vei inn i julen kjenner jeg på takknemlighet for å få være Ylf-leder. Det absolutt aller fineste, og mest inspirerende, er å møte dere ute i sykehusene der dere er og høre hva dere er opptatt av. Og alle samtalene og møtene med tillitsvalgte – fra flotte styremedlemmer og foretakstillitsvalgte og hele veien ut til alle flinke tillitsvalgte i sykehusene. Vi er heldige som har så mange kloke og engasjerte tillitsvalgte og medlemmer i hele landet. For det er oss sammen som er Ylf, og vi er ingenting uten fellesskapet.

Da helse- og omsorgsministeren besøkte Ylfs høstkurs i november, åpnet han med å si at vi i altfor mange år er tatt for gitt, og at myndighetene må ta innover seg at det kan de ikke lenger gjøre. Jeg kunne ikke vært mer enig. Men det gjenstår å se hvordan sykehusene skal forbli og bli gode arbeidsplasser for oss, som klarer å beholde og rekruttere oss og vår kompetanse. Det siste drøye året har politikere og ledere lyttet mer enn før når vi diskuterer arbeidsbelastningen som må ned, og hvor viktig et godt arbeidsmiljø er. Det dere delte i fjor under #legermåleve har satt spor hos mange. Men, nå trenger vi å se at man ikke bare vil lytte, det må også handles. Vi må få bruke tiden vår på det som gir oss mening og det som er våre kjerneoppgaver; pasientene, utdanning og forskning. Og arbeidsbelastningen må ned. For vi kan ikke ha et arbeidsliv hvor belastningen går utover det gode legelivet – der det må være plass til både å være lege og å ha et liv.

Løfter vi blikket og ser utover vår egen opplevelse av uro, blekner det likevel opp mot de pågående krigshandlingene i Ukraina, Gaza og flere andre steder. Ylf har bidratt til at 10 medisinstudenter fra Gaza har kunnet studere i Oslo denne høsten. Jeg har fått møte dem, og sammen viste de en imponerende styrke. Jeg tror ingen av oss klarer å forestille oss hvordan det er å leve i en krigssone uten selv å ha gjort det. Varme hus og trygghet i hverdagen er ikke en selvfølge. Menneskerettigheter brytes og det er skremmende å se utviklingen der helsearbeidere og helseinstitusjoner har blitt legitime mål i krig. Genevekonvensjonene er i år 75 år gamle, og aldri har det vært viktigere å fremheve viktigheten av medisinsk nøytralitet – helsearbeidere er ikke mål i krig.

Ylfs viktigste arbeid handler om å jobbe for gode arbeidsvilkår og god spesialistutdanning. Et viktig verktøy for å lykkes er tillitsvalgte og medlemmer som kan noe om arbeidslivet og spillereglene – og som sier ifra når rettigheter utfordres. Uten at vi vet hva som fungerer og ikke ute i sykehusene, kan vi heller ikke endre noe. Det er når vi jobber sammen som et lag at vi kommer lengst. Kanskje har du fått med deg de digitale medlemsmøtene vi startet med i år? Du finner opptak av møtene på Ylfs nettsider. Vi ønsker å holde flere slike møter, med ulike aktuelle temaer. Jeg håper det kan gjøre det enklere for deg som medlem lære mer om arbeidslivet. Følg med i våre kanaler!

Sammen med Presidenten og leder av Norsk medisinstudentforening har jeg i høst møtt studenter i utlandet. Det var utrolig hyggelige medlemsmøter, og det var kjekt å se engasjementet da vi snakket om sykehusstreik, hvorfor fagforeninger finnes, hva fellesskapet har gitt oss i langt over 100 år og hvordan tariffavtaler egentlig blir til. Innimellom kan det, tidvis med rette, oppleves som en selvfølge at vi skal ha fem uker ferie hvert år, lønnet ammefri, fordypningsdager og grenser for overtid og arbeidstid. Men, dette er selvfølgeligheter som kommer av at vi har vært et fellesskap i mange år, og generasjoner før oss har banet vei og kjempet for våre rettigheter. Akkurat som vi gjør nå for de som kommer etter oss. Mye av det vi gjør sammen kan kanskje virke ubetydelig, men forhåpentligvis vil noe av det bety noe for neste generasjon unge leger – vi vet bare ikke hva.

Slik er det også i menneskemøter på jobb. Mye av det vi gjør kan virke selvfølgelig, men hver eneste dag utgjør vi en forskjell for noen. Enten vi hilser på en ny kollega, smiler til noen i gangen som trenger å bli sett eller inviterer på en kaffe. Men ikke minst også i pasientmøtene. Pasienten, og ofte også familien som blir bekymret for sine nære, trenger vår hjelp. Det kan være trivielle problemstillinger i vår hverdag, men for pasienten og familien er det sjelden trivielt å være på sykehuset. For dem utgjør vi en forskjell. Det er både litt voldsomt, men også ganske fint å tenke på.

For å bety noe for noen er ganske fint. Det er hver vår gang å trenge støtte, og det er fint å kunne være en ekstra støtte for noen andre. Mange beskriver en hverdag som ikke går opp – kravene til oppgaver på jobb og forventninger i livet ellers blir for mye. Å oppleve å ikke strekke til er vanskelig – i alle av livets relasjoner og roller. I diskusjonen om arbeidsbelastning, og hva vi trenger eller ikke trenger å gjøre i livet, så håper jeg vi sammen kan hjelpe hverandre til å legge lista på et akseptabelt nivå for hver og en av oss. At den er ulik for oss alle er helt greit. Jeg tror vi i lengden får det bedre av å strekkes oss etter det som er bra i stedet for det som er perfekt.

Sitatet er hentet fra Tenk å vere eit menneske av Idun Alma Ramsdal og Nora Brech. La det være en påminnelse om at vi alle trenger en pause innimellom – at vi kan unne oss å skru av litt, for vi kan ikke skinne hele tiden.

Foran oss venter et nytt år og nye utfordringer, og vi kommer alle til å ha nok å gjøre. Vi går inn i året med et nytt søksmål mot staten om godkjenning av KBU-tjeneste som en del av LIS1, det venter noen prinsipielle uenigheter med arbeidsgiversiden som skal avklares, og sykehusene starter året med trange budsjetter. For å nevne noe av det vi vet om. Vi skal stå i dette sammen, og jeg ser frem til å ta fatt på det som måtte komme vår vei. Jeg vet ikke hva vi får til, men jeg lover at vi skal gjøre vårt beste – for vi gir oss aldri i kampen for et godt og trygt arbeidsliv.

Julen gir oss alle ulike forventninger og minner. Dette er tiden på året hvor mange kjenner at det fine blir forsterket, men også at det som er vanskelig kan bli ekstra vondt. Kanskje er dette din annerledesjul der du for første gang er på jobb, eller feirer jul med en ny familie. Eller kanskje skal du for første gang på lenge ha velfortjent fri juledagene. Uansett hvordan din jul er, og blir, så håper jeg du får vært sammen med noen som betyr noe ekstra for deg, at du finner litt tid til deg selv, og at du kan se tilbake på det siste året og være stolt av deg selv og alt du får til! Ta med deg gode hverdagsminner inn i et nytt år. Ta litt vare på kollegaen din som for første gang skal feire jul hjemmefra på jobb, og den som du vet synes julen er litt ekstra tøff.

Til alle dere som skal være på jobb: Jeg ønsker dere gode arbeidsdager, og håper dere kjenner på takknemligheten fra alle oss andre for at nettopp dere er der når våre nære trenger hjelp. Dere utgjør en forskjell!