Hvordan kan vi forme fremtidens helsevesen?

Siste helgen i februar var 55 deltakere fra fem ulike land samlet på Soria Moria da Oslo Healthcare Summit 2019 ble arrangert for første gang. Målet var å lære mer om helseledelse og hvorfor vi som klinikere bør bry oss mer om dette.

- Jeg ble tipset om Oslo Summit av noen andre og syntes det var spennende foredragsholdere på programmet, sier Juned Butt som er LIS i øre-nese-hals på Ahus. Han legger til at alle leger må kunne noe om ledelse.

- Jeg opplever at helsevesenet utvikler seg i en retning der leger som faggruppe skvises ut. For at vi skal kunne styre utviklingen av helsevesenet i vår retning, må vi engasjere oss i hvordan systemene styres. Da er ledelse viktig, mener Butt.

Første foreleser på programmet var Ole Trond Berg, grunnlegger av senter for helseadministrasjon og professor emeritus ved avdeling for helseledelse og helseøkonomi ved Universitetet i Oslo. 75-åringen engasjerte salen da han fortalte om helsevesenets historiske utvikling, og hvordan dette har påvirket legens mulighet til å styre systemet. Historisk sett har sykehusene stort sett vært styrt av leger – de har hatt monopol og vært så å si resistente mot ytre styring og kontroll. De har ledet institusjonene, vært fagspesialistene og styrt økonomien, det såkalte medikratiet. De siste tiårene har medikratiet blitt stadig mer utfordret, og etter hvert erstattet av «managed care».

I sitt foredrag pekte professoren på to hovedårsaker til denne overgangen: For det første en enorm økning i kostnadene som følge av et stadig mer komplekst helsevesen der nye utredninger og behandlinger blir tilgjengelig, samtidig som befolkningen tar fri helsehjelp som en selvfølge. For det andre at medisinen som fag blir stadig mer fragmentert som følge av ny og mer detaljert kunnskap. Dette la premissene for behovet for en ytre, overordnet ledelse av helsevesenet. Samtidig utviklet det seg en allmenn aksept blant leger for at det var behov for bidrag fra andre yrkesgrupper for å styre de komplekse systemene – det var ikke lenger mulig å både være en god, faglig oppdatert kliniker og leder av et sykehus.

Berg trakk frem at en nødvendighet for at «managed care» lot seg implementere var at legene begynte å stille spørsmålstegn ved eget arbeid. Medisinen skulle ikke lenger være basert på legens kliniske skjønn og det som var intuitivt. Den skulle være evidensbasert, der retningslinjer spiller en vesentlig rolle. Slik ble det mulig for en overordnet ledelse å styre legene.

- Jeg syntes det var spesielt interessant å høre om hvordan utviklingen av evidensbasert medisin har påvirket legens rolle og utøvelse av faget. Man har gått fra å være veldig selvstendig og tatt beslutninger for hvert enkelt tilfelle, til en sterkere faglig ledelse gjennom retningslinjer. Dette utfordrer legens autonomi og rolle, sa Rannei Hosar som er fjerde års medisinstudent ved NTNU og tidligere leder av Nmf.

Videre lot Berg deltakerne få høre om noen av utfordringene i dagens helsevesen. Han mener dagens ledere i helsevesenet har for ambisiøse mål knyttet til kost/nytte, budsjetter, kvalitet og tilbud. Man legger med andre ord opp til ikke å lykkes. 75-åringen var tydelig på at det må skje en endring, for fortsetter man slik overlever ikke velferdsstaten.

- Vi vil se en moderasjon av velferdsstaten og konkurranse i helsevesenet, sa Berg.

Likevel, alt håp er ikke ute.

- Det intuitive element er fortsatt viktig. Legen skal behandle pasienter. Disse skal ledes til å følge legens råd. Samtidig kan ikke verdier formaliseres, og det er verdiene som skal komme først. Økonomiske incentiver kan ikke være driverne av helsevesenet. Penger gjør oss egoistiske, avsluttet Berg.

Dagens andre foreleser, Petter Risøe, tidligere Ylfer og nå administrerende direktør i Diffa, hadde som mål å lære deltakerne mest mulig om forvandlinger på 1,5 timer. Det gjorde han gjennom latter, gode historier og forhandlinger om en ugle.

Etter flere minutter med forhandlinger kom «ugle-selger» Maria Larsen, lege på LHL-klinikken og stipendiat, og «uglekjøper» Alyson Williamson til enighet om en pris begge var fornøyd med.

- Det var lærerikt og moro. Jeg prøvde å hele tiden få litt og litt mer for uglen, sa Larsen etter forhandlingsrunden.

Da resultatene fra «forhandlingene» skulle oppsummeres, var samtlige fornøyde.

- Hvordan vet dere at dere er fornøyde med resultatet? Alle kan jo ikke ha gjort det superbra, utfordret Risøe.

Etter at resultatene var gjennomgått i plenum og det ble klart hva de ulike uglene ble solgt for, var stemningen i salen en annen. Den som hadde solgt uglen for 3.000 kroner var ikke lenger like imponert over egen prestasjon da det ble klart at den dyreste uglen gikk for nærmere 19.000 kroner, og motsatt: kjøperen av uglen til 3.000 kr hadde gjort et kupp, mens vedkommende som hadde betalt 16.000 kroner mer enn kollegaen ikke var like høy i hatten.

Risøe avsluttet med å understreke at man må behandle motparten i en forhandling godt.

- De skal ikke tape ansikt. Husk at dette mest sannsynlig er noen du skal ha en relasjon til senere, og kanskje forhandle med igjen.

Marie Louise Sunde hadde fløyet fra Stockholm, der hun for tiden arbeider fulltid med #ShesGotThis, etter at hun sa opp jobben som LIS i gastrokirurgi på Ahus, for å forelese om hvordan kjønnsstereotypier – bevisste så vel som ubevisste – påvirker kvinners rolle i helsevesenet, og hva vi kan gjøre for å rette opp dette.

Det er flest kvinner som studerer medisin, vi har en kvinnelig statsminister og vi er et av verdens mest likestilte land, etter Island. Likevel er det flere ved navn Arne, enn kvinner på listen over de 100 best betalte CEO i Norge.

Hvorfor er det slik?

Sunde pekte på flere aspekter, blant annet det kun kaller ubevisst kjønnsbias – vi dømmer kvinner og menn ulikt uten å være klar over det.

- «Man up» er positivt ladet, mens «run like å girl» er det motsatte. Samtidig ser man en tendens til at symptomer hos kvinner tolkes mindre alvorlig enn hos menn, forklarte Sunde.

Vi skiller mellom kjønnene gjennom språk, kultur og forventninger uten å være klar over det. Det har konsekvenser. Er grunnen til at kvinner ikke fullfører spesialiseringen i kirurgi at de ikke tåler tøff arbeidstid, hardt arbeid og vanskelige prosedyrer, slik ledelsen ofte hevder? Eller at kulturen i enkelte mannsdominerte miljøer av og til kan være ganske ekskluderende for kvinner?

- Stiller man feil diagnose i medisinen, får pasienten feil behandling. Da blir de ikke friske. Slik er det også i arbeidslivet. Derfor må vi identifisere det egentlige problemet, før vi kan fatte de riktige tiltakene for å redusere effektene av kjønnsstereotypier og kvinnediskriminering, sa Sunde.

Hva gjør en liten trekasse og en mikrofon i en spisesal på Soria Moria?

- Dette er et «Hyde Park corner», forklarte arrangørene. Her kunne deltakerne dele sine tanker og ideer – slik fikk alle ta del i debatten, ikke bare bordkavaleren. Kunstig intelligens, kvinner i helsevesenet, fremtidens ledere og medisinutdanning var blant temaene som ble omtalt. Mest inntrykk gjorde historien til briten Jingy Alom.

- Da jeg underviste medisinstudenter for noen uker siden, skulle vi øve på å sette veneflon. Jeg sa til dem: Dere kan sette på meg. Da svarte den ene studenten: «Men jeg har ikke lært hvordan man ser venene til en person med mørk hud». Jeg er sikker på at studenten ikke sa det for å diskriminere. Vedkommende var helt ærlig om sin mangel på kunnskap om nettopp dette. For vi lærer ikke om mangfold i medisinutdanningen. Hvordan finner man vener på pasienter med mørk hud? Og hva med kliniske funn på anemi?

Erik Fosse, thoraxkirurg og direktør for intervensjonssenteret ved OUS, vekket interessen til de mer eller mindre morgentrøtte deltakerne med sin forelesning om hvordan teknologien endrer medisinen. Han trakk frem overgangen fra åpen til lapraskopisk kirurgi og introduksjonen av PCI-behandling av hjerteinfarkt som eksempler. Utvikling og implementering av teknologi i medisinen gis oss nye muligheter, men også utfordringer.

- Tverrfaglighet på tvers av profesjoner er absolutt nødvendig. Legen er avhengig av å samarbeide med ingeniører, matematikere, sykepleiere og radiografer. Derfor må dagens ledere legge til rette for at det utvikles miljøer der det åpnes for samarbeid mellom ulike grupper. Et tiltak er å ha et felles lunsjrom der alle spiser sammen – og man ikke får sette seg ned og spise med de man kjenner godt fra før, sa Fosse.

Med denne utviklingen, må legene avgi noe makt til andre yrkesgrupper. Hvordan skal vi håndtere dette? spurte Athar Ali Tajik som er kardiolog og jobber som medisinsk sjef i Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten.

- Vi er nødt til å tenke på legens rolle i fremtiden. Desto mer kunnskapsbasert medisin, desto mindre makt har legen. Samtidig trenger alle pasienter en lege som kan støtte, veilede og være med å løse problemene deres i sårbare situasjoner. Legen kommer til å få en ny rolle i samfunnet. Vi må ikke tro at vi skal klare alt alene, da taper vi, svarte Fosse.

- Teknologien gir oss enorme muligheter, men også nye kliniske dilemmaer. Vi har masse informasjon, men vet ikke hvordan vi skal håndtere den. Samtidig er det ingen tydelig klarhet i hvem som eier denne informasjonen, og hvem som er ansvarlig for innholdet, sa Fosse.

At teknologiforståelse og tverrfaglighet er underkommunisert i dagens medisinstudier, var deltakerne samstemte om. Kristin Utne, nestleder i Ylf, fortalte at det er planlagt at medisinsk teknologi skal inkluderes i pensumet på medisinutdanningen.

- Utfordringen er bare at det ikke er noe annet i pensum som tas ut. Dermed skal studentene lære enda mer i løpet av seks år, mener hun.

Bernt Møst Lien har jobbet med ledelse i helsevesenet i mange år. Han delte sine erfaringer knyttet til ledelsesutvikling på OUS, og avsluttet med dette forelesningsrekken i Oslo Summit.

Etter to dager fulle av spennende diskusjoner, innholdsrike forelesninger og mye moro var det ingen tvil om at deltakerne ønsket gjentakelse. Var dette starten på en tradisjon? Et årlig seminar der unge leger får mulighet til å dele sine erfaringer på tvers av spesialitet og landegrenser åpner for en plattform der man sammen kan finne løsninger. Det trenger fremtidens helsevesen.

- Dette gikk over all forventning! Det har vært en gjeng med engasjerte deltakere som har delt erfaringer og deltatt i interessante diskusjoner om hvordan vi sammen kan bidra til å skape fremtidens helsevesen, oppsummerer Anniken Riise Elnes fra Ylf som sammen med Andreas Habberstad organiserte Oslo Summit 2019.