Ledelse. Et begrep det er knyttet respekt til. Noe stort og overordnet, tenker du kanskje. Eller kan det tenkes at ledelse er noe vi som leger forholder oss til hver eneste dag, uten egentlig å være klar over det?
Spalter > Intervjuet
Trenger leger forstå og kunne utøve ledelse? Yngreleger har møtt professor emeritus i helseledelse og helseøkonomi, Ole Trond Berg, for å få svar.
Ole Trond Berg
- Født: 1944 (75 år)
- Statsviter og professor emeritus ved avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo.
- Grunnlegger for Senter for helseadministrasjon og var senterets første leder.
- Ridder av 1. klasse av Den kongelige norske St. Olavs orden (2002)
For å få svar oppsøkte Yngreleger.no-redaktøren Ole Trond Berg, professor emeritus ved avdeling for helseledelse og helseøkonomi ved universitetet i Oslo og grunnlegger av Senter for helseadministrasjon. Få kan mer om helseledelse enn ham.
Vi møtes på Kafé Eric på Domus Medica, den nyeste kantinen på det medisinske fakultet i Oslo, som ennå er uoppdaget for mange studenter - dette til tross for at den har vært der en del år. Ole Trond Berg er en sped mann, pent antrukket i burgunderrød ullgenser og dressbukser. På forhånd har vi blitt enige om å snakke om helseledelse og hvorfor det er viktig for leger.
Professoren er godt forberedt, og starter før jeg i det hele tatt får tatt opp pennen. Han mener det er seks hovedgrunner til at leger bør interessere seg for og kunne noe om ledelse.
1) Pasientens leder
- Som kliniker er legen leder for pasienten. Legen må samarbeide med pasienten – hun må få riktige journalopplysninger for å kunne behandle pasienten riktig, og pasienten må følge opp behandlingen legen gir. Videre må pasientene veiledes for å bli friskere. De må ha informasjon om hva slags medisiner skal ta, når de skal ta dem, at de skal gå på tur, spise sunnere og trene mer. En god lege er en god livsleder. For å oppnå dette må man påvirke pasienten. Å kunne påvirke andre er en viktig ingrediens i ledelse. Hva kaller dere en pasient som ikke gjør som han eller hun skal?
Non-compliant?
- Nettopp. Og hva betyr så det? Jo, at de ikke følger dine råd. Med andre ord at de ikke lar seg lede. Den gode legen klarer å lede pasientene. Mange leger gir bare beskjeder – ta den medisinen da og da, gjør sånn og sånn - uten å følge det opp videre. Resultatet blir at pasienten ikke følger ledens råd. Er det fordi pasienten ikke vil? Neppe. Det er fordi legen har vært en dårlig leder. I næringslivet er en god leder en leder som får med seg medarbeiderne, i helsevesenet er en god leder en leder som får med seg pasientene. Med andre ord: Leger trenger å lære om ledelse for å bli en bedre klinisk lege.
En god lege er en god livsleder.
2) Lede kollegaer til å følge dine faglige råd
- De siste tiårene har medisinen blitt stadig mer spesialisert og dermed splittet opp. Det er lange pasientforløp, der pasienten møter en rekke spesialister underveis. Du som lege er bare en liten brikke. For at ditt bidrag skal ha betydning, må du klare å påvirke de andre legene i pasientens forløp. Du må lede dem til å følge dine råd. Å påvirke sine kollegaer er også ledelse. Noen leger er flinke til å levere pasienten videre til det neste leddet i forløpet, slik at den neste legen forstår problemstillingen og hva som er tenkt videre. Det er god ledelse. Samtidig må du som lege kunne la deg påvirke av dine kollegaer og følge deres råd, altså kollegial tilpasning.
3) Dagens spesialiserte medisin forutsetter overordnet ledelse for god pasientbehandling
- Som følge av at medisinen er svært spesialisert, foregår pasientbehandlingen i komplekse systemer. Den skjer på tvers av avdelinger, enkelte ganger også på tvers av sykehus. Det er umulig for en av de behandlende legene å ha full oversikt over hele pasientens forløp, og man trenger å bli ledet ovenfra. Før kunne én enkelt lege i mye større grad holde oversikt over «sin» pasient. Skal behandlingen av pasienten bli god i dagens helsevesen, kreves oversikt. Det betyr at ledelse ovenfra får større og større betydning for pasientens helse. God behandling av pasienter krever gode forløp. Disse konstrueres og ledes av ledere på høyere nivåer. Behandlingen den enkelte lege gir ved «sin arbeidsstasjon» får på den andre siden mindre og mindre betydning. Å arbeide med utvikling av pasientforløp frister mange leger – de vil bli metamedisinere.
God behandling av pasienter krever god forløp. Disse konstrueres og ledes av ledere på høyere nivåer.
Altså leger som er med å utvikle pakkeforløp og liknende?
- Ja, skal man gjøre noe for helsen i Norge må man opp i ledende posisjoner. Det er svært lite man kan få gjort som en enkelt, behandlende lege i en lang behandlingskjede. Skifter man ut linsen til tusenvis av pasienter, er det klart man vil gjøre disse pasientene fornøyde – men man vil i svært liten grad ha påvirket helsesituasjonen i Norge.
4) Man må kunne la seg lede
- Ikke alle vil bli ledere som utvikler pakkeforløp og så videre. Men alle leger må kunne forholde seg til en overordnet ledelse – man må lære å la seg lede. Skal sykehuset som organisasjon fungere godt, må lederne forstå de som skal ledes, og samtidig må de som skal bli ledet la seg lede. Det handler om teamarbeid. Dette kan læres.
Alle leger må kunne forholde seg til en overordnet ledelse – man må lære å la seg lede.
5) For å kunne forstå hvorfor jobben man utøver er viktig
- Mennesker er eksistensielle skapninger. Vi reflekterer over hva vi bruker livene vår til. Det skal være meningsfylt. Etter hvert som man har arbeidet en stund som lege, vil de fleste spørre seg hva de bidrar med i systemet – ikke hva gjør rent praktisk, men på hvilken måte deres arbeid er av betydning for helheten. For å kunne forstå dette, må man både forstå hvordan helsevesenet er bygget opp og hvordan helsevesenet fungerer i samfunnet. En forutsetning for dette er at man har kunnskap om ledelsens funksjon i systemet.
Jeg har møtt flere leger over 50 år som gjennom livet har arbeidet svært spesialisert - i det siste kun etter retningslinjer. De sier at de føler seg som samlebåndsarbeidere. De savner å kunne sette spor etter seg, og opplever at de utsletter seg selv.
6) Leder i sitt eget liv.
- Det siste punktet handler om den enkelte leges liv. Legen må kunne styre livet sitt. Hva har jeg lyst å bruke livet til? Å skifte ut x-antall hofter kan bli kjedelig i det lange løp. Jeg har møtt flere leger over 50 år som gjennom livet har arbeidet svært spesialisert - i det siste kun etter retningslinjer. De sier at de føler seg som samlebåndsarbeidere. De savner å kunne sette spor etter seg, og opplever at de utsletter seg selv. Så det å lære å lede seg selv og på den måten være med å styre sin egen karriere, gjør at man tar ledelsen i sitt eget liv. Er du i et miljø der du ikke trives og ikke får utfoldet deg, må du ta ansvar og endre noe. Du må evne å lede deg selv.
Særlig i sekulariserte samfunn er hva man har brukt livet til viktig. Når noen skal holde tale for deg, betyr det noe at de viser til bidraget ditt gjennom livet. Store deler av dette bidraget er i dagens Norge det du oppnådd i arbeidslivet. Man vil bli husket for å ha skapt noe, ikke for å være en av mange som har fulgt retningslinjer til punkt og prikke.
Etter samtalen med Ole Trond Berg, er jeg overbevist. Ledelse angår alle leger. Leger må både ha forståelse for og kunne utøve ledelse for å kunne behandle pasienter, være en god kollega, forstå systemet og tilslutt lede seg selv.
Ønsker du å lære mer om ledelse? 23-24. februar arrangerer Ylf Oslo Healthcare Leadership Summit der Ole Trond Berg, Marie Louise Sunde, Bernt Møst Lien, Petter Risøe og Erik Fosse kommer og foreleser. Les mer her!
Kommentarer